3. februar 2021

Dolores Claiborne av Stephen King - en kvinne som har vært ute en vinternatt før


But you had to stay on your toes all the time, because

she was sharp, because she always knew more of what was

going on with the island folk than any other summer

people did ... and because she could be mean. Even back

then, before all her other troubles befell her, she could be

mean. It was like a hobby with her.


En av bøkene jeg leste i fjor, men jeg rakk ikke å anmelde alle bøkene jeg leste i 2020, og prøver å ta det igjen i år. Bøkene sitter friskt i minne uansett.

Det er ikke ofte jeg får prestasjonsangst, men får det av å skrive om bøkene til Stephen King, siden det er en mann jeg beundrer. Selv om han er min forfatterhelt, har det hendt seg at han har skuffet meg, han også. Det går jo ikke an å like alle bøkene man leser. Med Dolores Claiborne, gjorde han ikke det. Var godt kjent med historien fra før, for hadde sett filmatiseringen fra 1995, en del ganger, som er en av de bedre filmatiseringene av King bøkene. Og i fjor leste jeg boka for første gang. Det var kanskje på tide.

I mars kommer han ut med en ny bok, og da passer det bra med litt oppvarming. I slutten av fjoråret bestilte jeg noen bøker av ham som jeg skal lese senere i år, og har blitt flinkere til å lese bøker av ham de siste årene, istedet for å ta lengre pauser som før. 

Uvant å lese monolog, men fascinerende
Begynnelsen av Dolores Claiborne tok noe tid, i hvert fall for min del å komme gjennom, fordi boka er skrevet som monolog, noe som er litt spesielt, og har ikke lest så mye fra den slags perspektiv tidligere, men etter hvert som man ble vant til det, gjorde det hele mer interessant. Lesingen går nesten av seg selv, når man først finner flyten i det. Boka er også uvanlig kort med tanke på at King har skrevet den. Han har skrevet noen korte bøker, men de fleste bøkene hans er svære beist. Den største boka jeg har lest av King i skrivende stund er It, som var på litt over 1200 sider. Tror det tok meg fire måneder å komme meg gjennom den, men det var vel verdt det. Det er en veldig god oppvekstroman blandet med litt horror.

Denne boka er ikke akkurat horror som han er mest kjent for, men en psykologisk thriller. Den er om hovedtittelen Dolores Claiborne som sitter i et avhør. De andre karakterene blir man kjent med gjennom det hun forteller. Hun har vært ute en vinternatt før, og beskriver ting som de er og var. Hun og familien bor i et lite hus med trange kår. Claiborne har tre barn, og det er ofte amper stemning mellom familiemedlemmene. Ektemannen er voldelig mot Dolores, og hun prøver å late som ingenting, og datteren er redd for faren. I voksen alder drar hun vekk for å studere. Dolores jobber for Vera Donovan, en skrøpelig, gammel dame som trenger hjelp til det meste. Dolores tar seg av henne og huset. Hun er ikke den enkleste å jobbe for, siden Vera ofte kjefter og har bestemt måte hvordan ting skal gjøres, så Dolores må være svært tålmodig, for hun trenger pengene. En tragisk ulykke gjør til at Vera dør, og Dolores blir mistenkt siden hun befant seg i nærheten. Gjennom hennes avhør får vi vite om hennes oppvekst, og hennes tid med egen familie som voksen. Man blir kjent med en sterk kvinne som har vært gjennom det meste og som står på sitt. Er hun uskyldig? Flere ting skjer også i boka, som gjør alt ekstra spennende uten å avsløre noe. Det er mye som blir beskerevet i det hun sier og mellom linjene. King er god på det. Han er fordømt god på karakterbeskrivelser, og han forer ikke leseren med teskje. Han lar ting henge litt i luften, noe jeg liker.

God bok og filmatisering
Filmatiseringen fra 1995 med Kathy Bates og Jennifer Jason Leigh er veldig god. En av de bedre filmatiseringene som er basert på Kings bøker. Jeg liker den, The Shining og Misery når det gjelder filmatiseringene av bøkene hans. Kathy Bates og Jennifer Leigh gir et godt bilde av et vinglete og konfronterende mor og datter forhold. Deres karakterer gjør filmen veldig interessant. Kathy Bates er også med i Misery. Hun er god på å virke noe skremmende. 

Advarer om at boka er noe tung i begynnelsen, men det går lettere når man kommer over kneika. Dolores Claiborne viser deg hvor skapet skal stå.


(Bakpå): 

 

There is a reason why Stephen King is one of the bestselling

writers in the world, ever. Described by Frances Fyfield in the

Daily Express as 'one of those natural storytellers' and by the

Daily Telegraph as 'genuinely masterful', Stephen King writes

stories that draw you in and are impossible to put down.


Dolores Claiborne has a story to tell.

But not quite what the police had expected.

Dolores Claiborne has a confession to make ...


She will take her time. Won't be hurried. Will do it her way,

sparing neither details nor feelings. Hers or anyone else's.


This is the truth, the whole truth and nothing but the truth.

Truth that takes you to the edge of darkness.


Dolores Claiborne has a story to tell and you'd

better pay attention - or else.


'Only a novelist of the very first rank could combine 

comedy and tragedy so judiciously ' SUNDAY TELEGRAPH


Originaltittel: Dolores Claiborne
Norsk tittel: Dolores Claiborne
Forfatter: Stephen King
Sjanger:
psykologisk thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider:
304 
Forlag: Hodder & Stoughton
Norsk forlag: Aschehoug
Utgitt: 1992
Min utgave: 2011 (Pocket)
Lest: 24.09. - 04.10. 2020
Kilde: fra min egen boksamling
Plot: 5 Engasjerende fra begynnelse til slutt, og mange tunge stunder å komme seg gjennom.
Omslag: 5 Jeg liker originalversjonen best, men synes ikk denne er et dumt alternativt heller. Stillferdig og mystisk. Og fargen blått passer jo til det meste.
Baksidetekst: 5 En av grunnene til jeg ville lese boka og det virker litt annerledes til King å være.
Skrivemåte: 5 Mon skulle tro kanskje en monolog kan bli litt tørt og kjedelig, men det var det virkelig ikke. Litt uvant i begynnelsen fordi det tar litt tid å venne seg til formatet, men så går det lettere.
Favorittkarakter: Dolores. En dame som ikke er redd for å ta i et tak og som overelever det meste.
Persongalleri: 4 Det er ikke mange det blir snakk om, så hadde ønsket meg noen flere, men stødig persongalleri og man blir godt kjent med dem på godt og vondt. King kan det med karakterbeskrivelser. Hadde bare ønsket meg flere å lese om.
Slutten: 5 En god slutt selv om det er som man forventer av den. Men en tankefull slutt.
Høydepunkt: Interessant plot og oppbygning med mystiske små illustrasjoner.
Lavpunkt: Litt uvant med monolog med det første og kan virke tungvint i begynnelsen, men man kommer over kneika. Hadde ikke hatt noe i mot et større persongalleri, heller.
Terningkast: 5
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2020

4 kommentarer:

  1. Fin bok. Fin film. Fin omtale.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk. =)
      Enig, enig og det siste er jeg litt usikker på, men en god bok er det. =)

      Slett
    2. Du vet nå at jeg aldri sier eller skriver noe kun for å være hyggelig :)

      Slett
    3. Setter pris på det. Ærlighet varer lengst. =)

      Slett