Mortimer hadde en egen videokanal på nettet. Men han fikk ikke abonnenter
og likes, ingen brydde seg om videoene hans. Nå hadde han funnet på noe
nytt: En rakfisk-challenge.
Filmen er skrevet av Lars Gudmestad og Harald Rosenløw Eeg. Juleheftet er det Haakon W. Isachsen som har skrevet, og det er illustrert av Petter Faustino.
Kan man bli venn med et fabeldyr?
Sara er på rømmen fra noe og vil ikke bli sett av noen. Derfor går hun inn gjennom terassedøra i et hus som er mørkt, og hun bestemmer seg for å være der en stund mens den familien virker å være bortreist i jula. Hun prøver å lage hyggelig stemning for seg selv, helt alene. Men hun skvetter til da hun plutselig hører bråk fra garasjen, og hun bestemmer seg for å undersøke. Hun håpe at hun ikke blir sett av noen andre. Hun finner en drage i et ventilasjonsrør og den virker vennlig. Hun får seg nok en overraskelse da hun og dragen går inn i huset, og oppdager en gut er kommet for å mate gullfisken til huseierne. Kommer han til å anmelde denne fremmede jenta, eller vil han hjelpe henne å følge dragen hjem, hvor det nå enn er ... ?
Dette er ikke et julehefte om de typiske tingene som nisser, grøt, eventyrstunder og slike ting, kanskje litt eventyr da, med tanke på at dette heftet er fantasypreget. Det har ikke vært så mange julehefter fra fantasysjangeren hittil, så det er en artig liten vri. Er ikke stor tilhenger av fantasy selv, men det spørs litt hva slags type fantasy det er.
Søt og annerledes handling
Handlingen er både enkel og spennende, og er som nevnt på baksideteksten om både utenforskap og vennskap. Den handler også om aksept. De aksepterer jo på en måte at drager finnes etter å ha sett en selv. Det er vanskelig å tro, men de aksepterer den og tar vare på den. Juleheftet inneholder både spenning og noen komiske øyeblikk.
Dragevokterens jul er også på en måte moderne siden sosial media og likes blir nevnt, og hvor "viktig" det er for noen å få likes, kanskje for å føle seg populære bare for en stund. Men er egentlig likes så viktig? Hvor mye betyr likes? Betyr det noe i det hele tatt?
En fin historie med søte og stemningsfulle illustrasjoner. En fin repetisjon for de som har sett filmen, og de som ikke har sett filmen, får kanskje lyst til å se den etter å ha lest dette julehefte om Sara som prøver så godt hun kan å beskytte dragen og hjelpe den med å finne veien hjem igjen.
(Bakpå):
"Noen steder, dypt inne i fjellet, finnes det hemmelige porter
som leder inn til dragenes rike. Nesten alle er glemt eller
forsvunnet, men det sies at noen få fortsatt finnes."
Alle husene i Kjedly var pyntet til jul. Det lyste i vinduene, og
innenfor var familiene i full sving med juleforberedelsene. En
politibil gled stille gjennom gatene. Men i ett hus var vinduene
mørke og lysene slutten. Familien der hadde reist bort i julen.
Sara hadde sett seg ut det huset. Nå ventet hun til politibilen
var borte, før hun forsiktig beveget seg mot huset.
Ingen måtte se henne!
Sara er bare et barn, men likevel sniker hun seg rundt etter at
det er blitt mørkt. Hva gjemmer hun seg for? Og det er ikke
bare hun som gjemmer seg, noe lite og ildsprutende prøver å
holde seg skjult i garasjen.
Storfilmen "Dragevokterens jul" kommer her som
gjennomillustrert julehefte. En rørende historie om vennskap
og utenforskal, som ledsages av de vakre illustrasjonene til
Petter Faustino.
Originaltittel: Dragevokterens jul
Forfatter(e): Haakon W. Isachsen og Petter Faustino (illustratør)
Sjanger: fantasy, eventyr, tegneserie
Målgruppe: barn, ungdom, familie
Antall sider: 39
Forlag: Egmont Kids Media
Utgitt: 2020
Min utgave: 2020 (Hefte)
Lest: 05.12. 2020
Kilde: anmelderkeksemplar
Plot: 5 Litt annerledes. Morsomt med drage kombinert med jul. Småspennende.
Tittel: 5 Høres nesten litt poetisk ut og fint.
Omslag: 4 Er ikke så glad i animasjonsstilen, men fascinerer litt og omslaget er jo søtt.
Baksidetekst: 3 Litt lang og avsslørende siden heftet er såpass kort?
Skrivemåte: 4 Endelig et julehefte med litt mer tekst. Teksten dekker nesten halve sidene, og byr på mer historie enn de fleste juleheftene, kanskje?
Persongalleri: 4 Noen morsomme, og noen sære. Mange karakterer introduseres og man blir godt kjent med hovedkarakterene. Man får i hvert fall et inntrykk av hvordan de er.
Favorittkarakter: Mortimer. Gir et morsomt og typisk inntrykk hvor opptatt de fleste er av videokanaler og sosiale medier nå til dags.
Slutten: 3 Som forventet, og vil nok være en bra slutt for yngre målgrupper. En fin slutt, og selv om den er forutsigbar for oss voksne, kan det på en måte ikke avsluttes på noen annen måte, heller.
Høydepunkt: En noe annerledes konsept for et julehefte og mer tekst å lese på. Heftet har også noen fine illustrajsoner.
Lavpunkt: Litt for få spenningspunkter, for som sagt, som voksen aner man hvordan dette ender, men en søt historie likevel.
Terningkast:4
Det er morsomt å lese din reise gjennom årets julehefter. Hefter jeg ikke visste om. Selv leser jeg Pondus og Nemi og det er all julelitteratur jeg får med meg. Bortsett fra dine omtaler da :)
SvarSlettGøy å høre, og godt å vite det er flere som er glad i julehefter også. Nemi er morsom. Liker særheten og sarkasmen hennes. Da jeg var liten måtte jeg ha Tommy og Tiger'n og Knoll og Tott som julehefte. Det var et must.=)
Slett