30. mars 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse  
The Institute av Stephen King, Naboparet av Shari Lapena ,Jente (16) meldt savnet av Emma Rowley, og The Garden of Bewitchment av Catherine Cavendish, er fra egen boksamling


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Min søster er seriemorder - Oyinkan Braithwaite

Antall leste sider i forrige uke:

 554 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Min venn, Piraten - Ole Kristian Løyning
Dø av skam - Mark Billingham

Bøker som leses nå:

* Slakt - Espen Skjerven
* Naboparet - Shari Lapena 
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson
* The Institute - Stephen King

Planlagte bøker denne uken:

* Slakt - Espen Skjerven
* Naboparet - Shari Lapena 
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson
* The Institute - Stephen King
* Jente (16) meldt savnet - Emma Rowley
* The Garden of Bewitchment - Catherine Cavendish


Natt til onsdag leste jeg ut Min søster er seriemorder av Oyinkan Braithwaite. Det trodde jeg ikke var en bok for meg i begynnelsen, men den var svært underholdende, i hvert fall for oss som liker noe sært. Det er om søstrene Korede og Ayoola som står sammen i tykt og tynt. Korede er den ansvarsfulle av dem, mens Ayoola er den som tar det som det kommer. Mange forelsker seg svært lett i Ayoola siden hun er en naturlig skjønnhet. Korede føler seg litt motsatt og føler på en måte at hun ikke er bra nok for noen, men likevel gjør hun det bra i livet. Gjør sitt beste. Hun stiller opp for søsteren uansett hvor mange ganger hun blir oppgitt over henne. Til og med når søsteren dreper noen, kommer Korede for å vaske opp, gjemme lik og redde Ayoola ut av situasjonene hun havner i. Men vil det vare, og er søsterforholdet sterkere enn alt annet? En morsom og underholdende bok hvis man liker litt kynisk humor.

Trodde jeg ville bli ferdig med Slakt av Espen Skjerven i forrige uke, men det ble jeg dog alså ikke. Når man leser i flere bøker "samtidig" føler man seg lite produktiv, og ofte føles det ut som man aldri blir ferdig med en bok, men man leser. Godt mulig jeg blir ferdig med den i kveld siden jeg har få sider igjen, og liker den svært godt. Jeg liker krim og føler ofte at de blir noe saktegående, men synes ikke denne er det. Det skjer noe hele tiden og har en jevn og fin tempo. Den er om politibetjentene Tom Grayston og hans gode kollega Dagny Stokka som jobber tett sammen, og de må etterforske en svært stygg sak. To menn er funnet døde på en morbid og vulgær måte. En investor Erik Hoff er mistenkt. Tom Grayston har en evne til å vite at når noe ikke stemmer, gjør det som regel ikke det, og han må finne ut hvorfor noe skurrer. Han føler seg ikke ferdig med saken. Sammen med Dagny graver de dypere og de havner i et mørkere og mørkere nettverk, som blant annet handler om prostitusjon, overgrep og enda mørkere ting. Er Erik Hoff uskyldig, eller er det flere som står bak denne saken som viser seg å være større enn den er? En veldig mørk bok, så tror ikke det er en bok for hvem som helst, siden mange mørke temaer dukker opp etter hvert. Det morsomme med denne boka er at før Tom og Dagny kommer med forsjellige avsløringer, har man funnet det ut like før selv. Men det gjør ikke noe, og synes boka er like spennende.

Natt til torsdag begynte jeg å lese Naboparet av Shari Lapena. Selv om jeg har kommet et godt stykke i boka, har jeg ikke bestemt meg helt om jeg liker den eller ikke. Er ikke helt fan av karakterene. Det er litt for mye om å være vellykket, vakre og sjalusi. Litt mye fjolleri. Men noe av saken er spennende. Så er spent på hvordan jeg liker den til slutt. Det er uansett en psykologisk thriller om en forsvinningssak. Marco og Annes baby forsvinner mens hun er hjemme alene. Foreldrene er imellomtiden i bursdagsselskap hos et nabopar. Barnevakten til Anne og Marco har meldt avbud og de bestemmer seg likevel for å dra. De lar babyen deres være hjemme alene mens de tar med seg en babycall i selskapet, pluss at de har en avtale om å sjekke til babyen hver halvtime. Men når de kommer hjem, står døren åpen på gløtt, og barnet er borte. Hvem har kidnappet det, og hvem kan gjøre noe så forferdelig? En spesiell og rar bok så langt, egentlig.

Jeg leser fremdeles videre i Leonardo da Vinci av Walter Isaason. Den tar jeg meg god tid med siden den er stor og svært informativ. Så langt synes jeg den er veldig spennende. Det blir ikke lest mye av gangen siden den er noe stor. Den får bare ta den tiden det tar.

En annen bok jeg har lest en stund i og som jeg også trives å lese videre i er:The Institute av Stephen King. Leser litt tregt på engelsk, men det gjør ikke noe. Den er om noen få, utvalgte barn som befinner seg et sted som virker noe øde. De får utdelt et rom som ligner deres egne rom, men når de går ut i gangen, befinner de seg et helt annet sted enn hjemme. De er kidnappet, men hvorfor, og hva er stedet de er fraktet til og hvorfor? Et av barna er Luke Ellis og han er bare tolv år. Han er ung, men svært intelligent, og før han ble kidnappet mens han sov, har han allerede blitt akseptert ved to college. Har det noe med kidnappingen å gjøre, eller er det noe mer spesielt med ham og disse barna? Hva kommer til å skje med dem?

Spesielt og spennende opplegg så langt. Man blir godt kjent med karakterene, og mystikken i boka forsvinner ikke med det første.

I en av de nærmeste dagene kommer jeg til å begynne på denne boka: Jente (16) meldt savnet av Emma Rowley. Jeg vet ikke så mye om den ennå, og vil helst ikke lese så mye om en bok før jeg i det minste har begynt å lese den. Tror kanskje jeg blir ferdig med Naboparet i løpet av uka, da skal jeg lese en gotisk grøsser som kom ut tidligere i år, og det er:The Garden of Bewitchment av Catherine Cavendish. Som også er ukjent bok og forfatter for min del, men synes det er spennende å lese bøker av ukjente forfattere ved siden av de kjente. Lese litt begge deler. Kanskje kommer man over noen nye favoritter? Man vet aldri. Har ikke lest noe gotisk siden jeg leste The Stranger Diaries av Elly Griffiths, og det var en gotisk thriller. Vet ikke hva det er med meg og mørke bøker og filmer. Men noen må like det mørke også. 😊

10 kommentarer:

  1. Godt at Slakt lover så bra!
    Skjønner du likte den kyniske humoren i Seriemordersøstra. Ja, den var jo snerten.:)
    Naboparet leste jeg for noen få år siden på flyet hjem fra GranCa. Den passet greit til det, lett som den er og passe spennende. Men fort glemt..

    SvarSlett
    Svar
    1. Den er veldig bra, så det er bare å lese den. Den tar opp mange mørke temaer som likevel er aktuelle. Så det er en bra bok å få med seg. =)

      Den er veldig lett og noe rar, Naboparet synes jeg. Blir nok ikke en ny favoritt. =) Synd det ikke blir mange reiser med det første, for liker reiseinnleggene dine. =)

      Slett
    2. Hørte Skjerven snakke om den på Kirmfestivalen og ser frem til å lese boka. Jeg fikk et eks av forfatteren da, det var veldig hyggelig.

      Reiser blir det nok en stund til, men jeg skulle ha blogget om noen turer jeg har bak med, blant annet La Gomera i januar. Tenkte faktisk på det i går. Så når jeg får somlet meg til det kan det være en fin aktivitet for tiden:)
      Takk for at du liker å lese dem:)

      Slett
    3. Spennende og godt det ble krimfestivalen før alt ble avlyst. Så bra timing sånn sett. Og fint av Skjerven å gi deg boka. Han skriver godt. Så håper du gir den en sjanse. Den tar opp mørke temaer, men de er likevel aktuelle.

      Det er bare å komme med reiseinnlegg du ikke har skrevet ennå. Jeg reiser omtrent ikke selv, men alltid spennende å lese om steder man vet om og også steder man knapt har hørt om. =)

      Slett
  2. Jeg har det også sånn når jeg leser mange bøker samtidig. Jeg blir liksom ikke ferdig med noen ting :-) Men så skjer det som har skjedd nå, jeg finner en bok som jeg må lese helt alene. Jeg har kommet halveis i første bind av Song for Eirabu av Kristine Tofte, og tar den med meg alle steder. Jeg har bare lyst til å lese den :-)

    Naboparet har jeg lest, men jeg vet ikke om jeg likte den så veldig godt. Jeg likte hvertfall Slakt bedre :-) De siste to bøkene du snakker om har jeg ikke noe forhold til. Ha en riktig fin ny uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det skal ikke være lett å lese i flere bøker samtidig, for prioriteringen blir så elendig. =) For min del blir det det. Og noen bøker blir litt forsømt underveis, men heldigvis har man det ikke travelt.

      Song for Eirabu, ja. Tror det var Tones Bokside som snakket mye om den for noen år siden, hvis jeg ikke husker helt feil? Har ikke lest den selv. Har lest veldig lite fantasy i det siste. :/ Er spent på anmeldelsen din. Har hatt litt lyst til å lese den, men samtidig skeptisk om det er noe for meg?

      Det er noe som skurrer med Naboparet. Jeg liker noe av boka, men synes det føles litt tynt og oppsummerende? Og jeg er enig. Slakt er mye bedre. Mørk, dyster og aktuell. =)

      Tusen takk, og i lige måde. =)

      Slett
    2. Jeg har lest den første boken i Song for Eirabu før, men ikke nummer to. Uten at kvaliteten på boken har noe å si. Jeg elsker det jeg leser. Språket er nydelig nynorsk med ord jeg kjenner fra stemor og besteforeldre som bodde på litt lenger nord enn meg (Stord(Utåker). Historien er skikkelig fin og spennende. Hovedpersonene er 2 søstre som plutselig blir kastet ut i store oppgaver. Det viser seg at de er barnebarn av en volve og har derfor krefter andre ikke har. Jeg nyter boken så mye at jeg leser bare den akkurat nå, alt annet får vente. :-)
      Jeg synes det er skikkelig vanskelig å skrive om det jeg elsker, men jeg skal absolutt gi det et forsøk. Jeg holder på å skrive om Planetfall serien av Emma Newman. Den er også fantastisk. Så jeg skriver en og en setning og drar ordene ut av meg :-)

      Slett
    3. Det er ikke alltid jeg bryr meg om kvalitet jeg heller, for noen ganger trenger man ren og skjær leseglede, som er litt lett å glemme når man leser mye. Så det er godt å komme over bøker man elsker, selv om det skjer sjeldnere og sjeldnere.
      Virker som en interessant og spennende bok du leser, og gleder meg til din anmeldelse om den senere. Har litt av det samme problemet som deg når du skriver. Det er ikke bestandig man finner flyten og må hale og dra i ordene. =) Kos deg med boka!

      Slett
  3. Så flink du er :) Denne måneden har jeg forsåvidt lest mye, men hodet mitt vil rett og slett ikke huske hva jeg leser for tiden :P

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, og det skjønner jeg godt. Selv er jeg vant til å trø hjemme og av den grunn blitt flinkere til å ikke ta ting innover meg det som skjer. Håper du finner leseroen, for vet du leser mye ellers, blant annet horror. =)

      Slett