The rat crouches beside the coffin, nibbling a bit of raw meat.
Fingers curl around the edge of the coffin lid, and slide it aside.
The rat pauses at the sound of scraping wood.
A hand snatches it from the ground. It squeals as Schreck, sitting upright in the coffin, raises it toward his pallid face.
'The blood is the life,' he whispers.
He bites off the rat's head, and spits it out. He raises the rat above him like a wine bottle, the blood splashing his face, spilling into his wide mouth, running in dark rivulets down his cheeks and chin.
Laymon har ikke gnisten helt med seg i denne novellesamlingen ...En av mine favorittforfattere
Laymon er en forfatter jeg har lest mye av oppgjennom årene. Stephen King er fremdeles min favorittforfatter, men Laymon er på favorittlista han også. Bøkene hans er i overkant seksuelle. Selv om ungdom liker horror og slashere de også, er nok bøkene hans mest beregnet for voksne av den grunn.
Out are the Lights består av seks noveller med forskjellige lengder. Den første historien er veldig lang. Out are the Lights, den første historien, handler om en filmskaper og folk knyttet til filmene, mer eller mindre frivllig. Filmskaperen er ute etter nye ofre og nye drapsmetoder for å holde horrorsjangeren i live. Det mange ikke er klar over, er at de som ser filmene hans, ikke vet de er ekte, helt til en jente kjenner igjen det ene offeret ...
Likte ikke de andre novellene
De andre historiene heter Mess Hall, Dinker's Pond, Madman Stan, Bad News og The Tub, og de kunne ikke sammenlignes med Out are the Lights novellen fordi den er såpass sær og surrealistisk. Sånn sett skulle jeg ønske at Out are the Lights var en hel bok istedet for en samling med noveller. Out are the Lights besto av sære og rare karakterer, merkelig humor, og veldig rare hendelser. Likte veldig godt denne Schreck, som skaper disse filmene og som stadig ser etter nye ofre. Derfor syntes jeg overgangen ble stor da jeg begynte å lese de andre novellene. Jeg ville heller fortsette å lese den første novellen, Out are the Lights istedet, for jeg opplevde de andre novellene som veldig traurige og saktegående. Det bruker Laymons bøker å ikke være. De er snarere det motsatte. Jeg skjønte ikke helt vitsen med de andre novellene for å være helt ærlig.
Jeg er heller ikke glad i to bøker i en konseptet, men det er vanskelig å få tak i originale bøker av Laymon gjennom norske nettsteder. Så The Woods are the Dark er en hel bok, og den siste boka Out are the Lights består av en novellesamling. En litt rar sammensetting å kombinere en hel bok og den andre halvdelen med noveller ...
Svakt gjennomført
Litt ujevn skriving fra Laymon denne gang. Han vil mye med historiene som er både lange og korte, derfor oppleves det litt ujevnt. Bøkene hans er ofte seksuelle, og denne novellesamlingen er kanskje i overkant seksuell, derfor synes jeg ikke bøkene til Laymon er for ungdom, men for voksne. Han er en forfatter som skriver rett fra levra for å si det mildt, og det er det som gjør bøkene hans så banale, og for det meste gøyale.
Den første historien er både underholdende, morsom og rar, mens de andre er ikke verdt å nevne en gang. Laymon kan bedre enn dette. Han har ikke helt magien med seg i denne novellesamlingen.
Andre bøker jeg har lest av Laymon:
Among the missing
No Sanctuary
After Midnight
Allhallow's Eve
In the Dark
The Woods are Dark
Night in the Lonesome October (som jeg dessverre ikke har skrevet om selv om jeg likte den godt)
Bakpå:
Out are the
lights
The Vampire movie came first,
then the story of the Axeman.
This was the horror movie series
to end them all. Cinema buffs
admired the grainy, amateur
camera work - it suggested the
action was the real thing. But it
couldn't be - could it?
Originaltittel: Out are the Lights and Other Tales
Norsk tittel: Ingen norsk utgave forløpig
Forfatter(e): Richard Laymon
Sjanger: horror, slasher
Målgruppe: voksen
Antall sider: 292
Forlag: Headline
Norsk forlag: Ingen norsk utgivelse som jeg kunne finne
Utgitt: 1982
Min utgave: 2006 (Pocket)
Lest: 26.12. 2018 - 03.01. 2019
Kilde: fra egen boksamling
Plot: 3 Morsomt konsept, men er ikke fryktelig glad i noveller generelt og Laymon har skrevet bedre.
Tittel: 4 I grunnen derfor jeg hadde lyst til å lese boka. Det skal ikke mye til ...
Omslag: 1 Liker originalcovre best stort sett, og synes denne er veldig tam.
Baksidetekst: 3 Litt avvikende med tanke på at det er noveller, men velger å gi den en sjanse likevel.
Skrivemåte: 3 Mye innlevelse som alltid, men som nevnt tidligere, Laymon kan å skrive bedre enn dette. Dette ble til tider litt vel banalt.
Favorittkarakter: Schreck. En underlig og forfriskende karakter på mange måter.
Slutten: Kan på en måte ikke dømmes da denne boka består av noveller ...
Høydepunkt: Lettlest, noe som skjer hele tiden og mange surrealistiske scener oppstår.
Lavpunkt: Litt ujevnt, lite flyt enn det det bruker å være i hans bøker ellers.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2019
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar