10. juni 2018

Doll House av John Hunt - et dukkehus? Snarere et torturkammer ...


Olivia hadn't even made it to her first class before being taken. Hell, she hadn't even slept in her new bed at residence. She puzzled over it a long time, in her prison wondering, like most people who have something terrible happen to them, how she could have avoided it. How did she not sense what was bearing down on her? A monolith of menace. How could it happen with such suddenness? Like walking off a cliff having no idea the path ended. One second you're whistling along and the next, you're falling through the sky, your face a study in confusion. No warning, no expectation of disaster.

Hadde du gitt opp hvis du ble kidnappet og frarøvet friheten?

Horrortørke?
Det gis ut en del horror for tiden. Det var en tid det ble utgitt svært lite horrorbøker, synes jeg, men nå ser det ut til at det begynner å ta seg opp igjen, og godt er det. Jeg vet godt at det er en sjanger som ikke tas seriøst hverken i bokformat eller på film, men det er nettopp derfor jeg liker det. Det er ikke mye som skremmer, for etter mange år med mye lesing av horror og sett en del skrekkfilmer, så blir man jo kurert, men synes fremdeles sjangeren er underholdende. I hvert fall det meste av det. Det er ikke selvfølgelig ikke som før i tiden da sjangeren var mer leken og kreativ, men det kan man ikke forvente heller. Noen ting forandrer seg, dessverre.

Doll House er en bok jeg har sett mye på Goodreads i det siste. Som regel har jeg ikke lyst til å lese bøker som får mye oppmerksomhet, men det var noe med denne som gjorde meg nysgjerrig, og jeg ville gi den en sjanse. Det virket som en artig og spennende horrorflick i bokformat. Jeg er svak for horror og har vært det helt fra jeg var liten og for ung til å lese og se sånne ting. Siden har interessen for horror vært der. Jeg har til og med en svær pappfigur av skrekkfiguren Jason Voorhees i stua (fyren som er kjent fra Fredag den 13 filmene) og det sier vel jo sitt. Er man en horrorfreak, så er man en horrorfreak.

Et nytt kapittel i Olivias liv blir til et mareritt
Denne horrorboka er om Olivia som forlater redet for å begynne et nytt liv et nytt sted. Hun skal begynne på college, og et nytt kapittel starter i livet hennes. Det er både vanskelig og spennende både for henne og faren hennes, for det har alltid vært de to. Olivias mor dro fra dem for hun hadde ingen ønske om å være mor (hørt på maken!), men faren hennes har alltid vært der for henne, og kjører henne til college. Men det tar ikke mange timer etter at Olivia er alene på det nye stedet før hun blir kidnappet i en hvit van, og fraktet inn i en celle med nesten bare rosa interiør. To menn, en i gorillamaske og en i sjakalmaske holder henne fanget. Hun blir utsatt for det ene og det andre, og hver gang hun prøver å gjøre motstand, risikerer hun å miste en kroppsdel. Kommer hun til å klare å rømme fra torturkammeret som ligner et dokkehus, eller er alt håp ute?

Dette virket som en typisk horrorbok og det var det også, på mange vis. Plottet virket som noe man har lest og sett mange ganger før, spesielt for oss som er vant til sjangeren, så her var det ikke noe nytt. Olivia er en sterk karakter som ikke lar seg kødde med, og står i mot så lenge det er mulig. Hun er en fighter selv om det koster henne dyrt. Hun er spennende å lese om og samtidig irriterende for hun viser ikke mange sider av seg selv, og blir fort pappfiguraktig i lengden. Noen av replikkene er rare og unaturlige, og handlingen blir fort repeterende, så denne horrorboka blir fort mye av det samme og kjedelig.

Et tilfeldig offer eller nøye planlagt?
Hvem er ute etter å skade Olivia? Får  hun noen gang se ansiktene deres? Er det noen hun kjenner, eller er hun et tilfeldig offer? Hvor lenge kommer hun til å holde ut deres syke lek? Mange spørsmål oppstår underveis, men dessverre blir denne boka altfor forutsigbar og for lett til å gjette seg frem til hvem som står bak. I hvert fall hvis man har sett og lest mye fra sjangeren tidligere, så får man et visst instinkt, en magefølelse som oftest stemmer.

Doll House er en blanding av horror og slasher, som er noe festlig. Med festlig mener jeg at når man er vant til sjangeren, så blir man etter hvert flink til å se humoren i den sjangeren. Dette er ment til å være seriøs horror, men for min del ble det ikke det. Det ble mer festlig og humoristisk enn skremmende. Synes at forfatteren prøver for hardt, og dessverre blir storyen for forutsigbar. Replikkene mellom far og datter er litt lattermilde og anstrengt, det virker ikke naturlig, og det er altfor lett å gjette seg til hvem som står bak bortføringen av Olivia. Morsom og lettlest der og da, men ikke noe skremmende eller spesielt tankevekkende.

Bakpå:

Olivia is excited for university. She will be on her own, in a new  place hopeful to meet new friends.
    On the night she moves in, she is taken off the street by two masked men. She is placed in a room which is little more than a cell. A pink cell. A room made for a doll. She is now part of their collection.

Originaltittel: Doll House
Norsk tittel: Kunne ikke finne norsk oversettelse
Forfatter(e): John Hunt
Sjanger: horror, slasher
Målgruppe:
voksen
Antall sider:
201
Forlag: Black Rose Writing
Norsk forlag: Ikke oversatt til norsk foreløpig
Utgitt: 2017
Min utgave: 201 (Pocket) 
Lest: 20.05. - 25.05. 2018
Kilde:
fra min egen boksamling
Plot
: 2 Litt slapt til å være horror. Det er noe man har sett og lest mange ganger før.
Tittel: 3 Passer godt til innholdet, men vekker ikke nysgjerrigheten altfor mye.
Omslag: 4 Synes tittelen er snasen gjort, men resten av omslaget er kanskje vel typisk?
Baksidetekst: 4 Kort og presist som det burde være.
Skrivemåte: 3 Lettlest, men mye repetering og rare replikker. Han får ikke til naturligheten i horror.
Favorittkarakter: Likte faren til Olvia, Harry, selv om han virket litt sær.
Slutten: 2 For opplagt og akkurat som gjettet, hverken sjokkerende eller 
Høydepunkt: Endelig flere horrorbøker som blir utgitt og den var litt underholdende på et vis.
Lavpunkt: Det blir for opplagt og Olivia er irriterende å lese om i lengden selv om det er trist det hun blir utsatt for.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2018


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar