| Når jeg løper, later jeg alltid som om jeg løper mot Nikki, og da føles det som om jeg kutter ned på ventetiden til jeg får se henne igjen. |
Ærlighet varer lengst? Pat Peoples blir endelig skrevet ut av psykiatrisk klinikk. Betingelsene er at han må bo sammen med foreldrene, fremdeles gå til psykiater en gang i uka, og holde seg unna seg unna ekskona Nikki. Å holde seg unna ekskona velger Pat å kalle for atskillsestiden. I mellomtiden trener han, løper han og prøver sitt beste med å være snill fremfor å ha rett. Målet hans er å starte på nytt igjen med ekskona som han savner så sårt. Men det foreldrene og broren hans, Jake ikke våger å si høyt, er at Pat har vært inne i psykatrisk klinikk i fire år og ikke åtte måneder (noe de bare sier for å skåne ham), og de tør ikke å si høyt at ekskona Nikki, har giftet seg på nytt og stiftet sin egen familie. Samtidig lider Pat av hukommelsestap, og husker ikke den egentlige årsaken til at han ble lagt inn "på det fæle stedet", som han selv kaller det.
I mellomtiden går han på piller, moren hans er gluet i familien og prøver å holde en slags fasade, faren hans snakker nesten aldri med eller til han, og broren hans Jake og Pat blir sakte, men sikkert kompiser igjen. Det de har til felles og faren er at de er supportere for det amerikanske fotballaget Eagles. Og faren hans snakker og er bare litt positiv kun når laget vinner. Samtidig prøver Jakes og Pats felles venner å prøve å gjøre livet til Pat så normalt som mulig igjen. Men hva skjer når og hvis Pat får tilbake hukommelsen, finner ut at Nikki er gift på nytt og han møter en kvinne som bor i samme strøket som han selv og er nesten like forskrudd som ham? Vil det komme noe godt ut av denne suppa?
Jeg visste på en måte ikke hva denne boka ville gi meg eller om den ville gi meg noe i det hele tatt før jeg begynte å lese. Jeg visste om den på grunn av at jeg vet at den er allerede har blitt filmatisert. (Virker som om alle bøker blir filmatisert nå om dagen ...). Men det var noe med konseptet som gjorde meg nysgjerrig. Nysgjerrig nok til å lese boka selv om jeg ikke visste helt hva den gikk ut på bortsett fra at dette ville nok bli en sprø bok, og det var det også. Av mange grunner. Boka består av mildt sagt mange sprø personer, sprø handling, og sprøe situasjoner. Man vet aldri hva som er normalt og ikke i denne boka. Og familien Peoples må være den sprøeste familien jeg har lest om på lenge og på en underholdende og litt trist måte. Man vet aldri hvor man har disse personene. Og selv om handlingen var meget forutsigbart var det likevel spennende å lese om dette rare persongalleriet.
Det eneste som jeg ikke var interessert i var at det dreide seg mye om amerikansk fotball. Jeg vet at det er et viktig poeng med hele boka, men litt slitsomt å lese om det hvis man ikke er interessert i amerikans fotball selv (sier jeg som satt oppe hele natta for å se Superbowl i forrige måned. Men jeg skylder på søvnmangel. Sliter med søvn for tiden ...) Så de partiene var litt kjedelige og det jeg prøver å si når det gjelder denne boka, så likte jeg karakterene bedre enn selve handlingen. Vet ikke om at er et bra eller et dårlig tegn, men det er ganske sjeldent at når jeg leser i en bok og liker karakterene bedre enn handlingene for som regel er det omvendt.
Men selv om Kjærlighetens galskap ikke ble helt den boka jeg hadde forventet, så var det likevel ikke bortkastet tid å lese den. Boka består av temmelige sære karakterer med litt underholdende og alvorlige dialoger. Så selv om jeg ikke likte selve handlingen helt, så følte jeg at det var verdt å lese boka selv om det dessverre ikke ble en av mine favoritter.
| Bakpå: Pat har mistet alt - huset, jobben og kona Nikki. Etter lang tid på institusjon flytter han inn hos foreldrene. Målet er å bli i god fysisk form og utvikle seg fra å være en "analfabetisk bajas" til å bli en intellektuell - alt for å få Nikki tilbake. Men så møter han Tiffany, som også har sitt å stri med etter at hun mistet ektemannen i en bilulykke. Hun tilbyr seg å hjelpe Pat å finne tilbake til kona, men kun hvis han er villig til å gjøre noe viktig til gjengjeld. Filmen basert på romanen ble nominert til hele åtte Oscar - priser. |
Norsk tittel: Kjærlighetens galskap
Forfatter(e): Matthew Quick
Sjanger: roman, humor, romantikk, psykologisk drama
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 314
Forlag: Sarah Crichton Books
Norsk Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2008
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 24.02. - 28.02. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 4 (Sært og mye drama. Og for mye amerikansk fotball).
Tittel: 4 (Tja, ikke så veldig originalt, men beskrivende).
Omslag: 5 (Men hadde vært enda finere uten ansiktene. Er ingen fan av ansikt(er) på bokomslag).
Baksidetekst: 4 (Høres både litt komisk og alvorlig ut dette).
Persongalleri: 5 (Mange fargerike karakterer).
Skrivemåte: 4 (Likte ikke skrivemåten helt, men greit nok).
Favorittkarakter: Tiffany. Sprø kjerring, men på en herlig måte.
Slutten: 4 (Så den komme, men passer som en helhet. Jeg hadde bare forventet noe mer, men vet ikke hva).
Høydepunkt: Når den sprøe Tiffany kommer inn i bildet.
Lavpunkt: Det blir litt for mye amerikansk fotball for min del, men overkommelig.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014
Filmtrailer
Det var bra at du sitter tilbake med noe etter å ha lest den. Noen bøker er slik at helheten ikke oppleves som den beste, men så kan det være deler av boka som gir en så mye at en summa summarum sitter igjen med et positivt netto.
SvarSlettDer forklarte du det bedre enn meg. Det var akkurat slik jeg opplevde boka. At selv om jeg ikke likte helheten så var det deler av den som var verdt å lese og som ikke går rett i glemmeboka. Så den er vel verdt å lese. Det var bare det at jeg likte karakterene og dialogene bedre enn handlingen:)
Slett