Mørke grener av Nikolaj Frobenius - spennende, men ikke nyskapende

Hva var det jeg hadde vært så bekymret for? Kritikkene? Lesernes dom? Eller det faktum at romanen var basert på virkelige hendelser? Kanskje ingen av delene, hadde jeg tenkt, men heller: en frykt for at det skulle ha sneket seg inn noe i teksten, noe heslig som burde ha vært utenkt og uskrevet.

Er du sikker på at ingen holder øye med deg?

Familiemannen og forfatteren Jo Uddermann havner i en serie av trøbbel når hans "elskerinne" blir drept og funnet i en kiste i skogen. Jos kone, Agnete, har merket at han har oppført seg rart i det siste, stoler ikke på ham, og drar bort med datteren. Han blir værende hjemme, helt alene mens han jobber med sin nye bokmanus. Et manus som visstnok skal handle om ham selv. Etter at han deltok i et tv-intervju der han snakket om sitt nye bokprosjekt, møter han en barndomsvenn som han ikke har sett på mange år. Han er blitt fortalt at denne barndomsvennen, Georg satt i fengsel i Irland og at han var død. Å møte ham igjen i voksen alder blir som å møte et spøkelse. Etter at denne rare barndomsvennen har vist seg for å være høyst levende, merker Jo at merkelige ting skjer ham, og han blir oppfattet som paranoid av politiet. Vil han noen gang bli trodd angående de merkelige tingene som skjer med og rundt ham, eller er det noe han bare dikter opp? Og hvorfor dukker denne barndomskameraten opp igjen etter så mange år?

Dette er en typisk psykologisk thriller der leseren blir satt på prøve hvor man lurer på om man skal stole på det hovedpersonen sier og gjør, eller om man bør være på vakt. At hva som helst kan være løsningen. Denne boka minte meg veldig mye om The dark half av Stephen King. En bok som også Frobenius refererer til et sted i boka. Det er en typisk katt og mus konsept hvor man lurer på hva som er sant og ikke sant. Hvem er ute etter hvem. Om vi blir satt på prøve, eller om det som skjer virkelig skjer. Det hele blir til et slags psykologisk spill.

Konseptet er på ingen måte originalt. Har lest lignende bøker før, men selv om det ikke var helt originalt og en smule forutsigbart, så har Frobenius en skrivemåte som holder på interessen til leseren. Man vil så gjerne vite hva som skjer videre og om det vil gå bra med hovedpersonen Jo eller om alt bare går til helvete. Det gjorde på ingen måte at boka var litt forutsigbar fordi man blir så godt kjent med folkene og miljøet i boka at det ble på en måte som å se alt på film. Veldig levende.

Mørke grener ble ikke så sjokkerende og nyskapende som jeg trodde og håpet den ville bli. Men Frobenius skriver på en ekte og intens måte at det er lett å bli dratt inn i historien likevel og man blir som limt til boka. Miljøskildringen og dialogen virket ekte, og man prøver å sette seg selv i en slik situasjon og tenke hva man selv ville ha gjort i en slik bisarr situasjon mens man leser. Selv om originalitet uteble og forutsigbarhet dukket opp, var dette likevel en godt skrevet psykologisk thriller.

Bakpå: Noe er skjult bak mørke grener. Noen følger hvert skritt du tar. Forfatteren Jo Uddermann har nettopp utgitt en selvbiografisk roman hvor han har skrevet om barndommenskompisen Georg, som hadde en fascinasjon for katastrofer og lidelse. Jo fikk vite at Georg var død i fengsel. Det fikk ham til å fundere på hvem Georg egentlig var og hvorfor nettopp de var blitt venner. Var Georg en "gutt uten sjel"? Romanen til Jo vekker oppsikt, men etter at han har snakket om den i et tv-intervju, begynner det å skje uforståelige og skremmende ting rundt ham. Mørke grener er en roman om en forfatter som på uhyggelige måter blir innhentet av sitt eget romanprosjekt.

Originaltittel: Mørke grener
Forfatter(e): Nikolaj Frobenius
Sjanger: spenning, psykologisk thriller
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 276
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2013
Min utgave: 2013 (Innbundet)
Lest: 16.01. - 19.01. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 4 (Ikke den mest originale).
Tittel: 5 (Passer godt til innholdet og uhyggen i det).
Omslag: 2 (Grusomt. Liker ikke ansikt på bokomslaget).
Baksidetekst: 5 (Dette må da bli spennende).
Skrivemåte: 5 (Helt klart at Frobenius skriver fengende).
Favorittkarakter: Jo, hovedpersonen. Man vil jo så gjerne like ham.
Slutten: 4 (Ikke spesielt tankevekkende og originalt. Helt grei, hverken mer eller mindre).
Høydepunkt: Se om jeg hadde rett mot slutten eller ikke.
Lavpunkt: Boka var på ingen måte sjokkerende.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014

---