Jeg er for det meste en som leser, ikke en som skriver, men når det er nødvendig, er jeg i stand til å krasse ned noen ord i rekkefølge. Hvorfor jeg da, så mange år etter, i en alder av enogfemti, tok et stort papirark som jeg teipet sammen med et annet og la på gulvet i det siste streifet av sol i huset, for å sette meg på knærne foran arket med en svart tusj - hvorfor jeg gjorde det, vet jeg ikke, og hva jeg kan ha håpet å oppnå, var bare et fjernt og urovekkende fnugg i horisonten. Men der lå jeg og forfattet de første linjene jeg hadde skrevet på lenge, bortsett fra min egen underskrift eller en adresse, og det jeg skrev med digre bokstaver, var ordene HUND SKUTT og under, med mindre bokstaver, "30. oktober, mellom Wallagrass Lakes og McLean Mountain. Dusør for informasjon." Under det igjen skrev jeg adressen til postboksen min, der jeg hentet post en gang i uken, om vinteren av og til annenhver eller tredjehver uke.
|
Noen dyreeiere er virkelig noe for seg selv.Ofte dukker det opp saker om dyr som blir mishandlet på det groveste, dyr som blir dumpet av eierne sine fordi de skal på ferie eller dyr som blir skutt og drept uten grunn. Det er grusomt. Og det gjør denne leseren forbanna! Dyr fortjener å bli behandlet med respekt!
Denne boka er om en dyretragedie og hovedpersonens store tap. Julius Winsome er 51 år, ensom, bor i et hus langt inne i skogen og han er stor fan av Shakespeare. Huset ser nok mer ut som en hytte enn et hus, men det er hjemmekoselig og han er oppvokst med faren der. Han overtar huset når faren hans dør og han tilbringer dagene der til å fyre godt opp i ovnen, drikke masse te og lese bøker. Faren hans var en boksamler og veggene er dekket med den ene bokrekken etter den andre, så det er rikelig med lesestoff. Som selskap har han hunden Hobbes, som han betrakter som en kompis. En dag når Julius kaller på ham, dukker han ikke opp, noe som gjør ham urolig siden hunden alltid er i nærheten. Senere finner han hunden skutt og drept. Julius vet han bor i et populært jaktområde, men jegerne vet det er hus og folk der. Var skuddet tilfeldig eller var det av råskap? Julius bestemmer seg for å ta saken på egen hånd ...
Gerard Donovan var et ukjent forfatternavn for meg da jeg begynte på boka, men boka var kjent og den hadde jeg vært lenge nysgjerrig på. Plotet virket litt spesielt, men samtidig veldig spennende. Jeg har lest om Maine i bøker før. Min favorittforfatter Stephen King, nevner Maine i omtrent alle bøkene sine (kanskje ikke så rart siden han er derfra), og ekstra spennende er det å lese en annen forfatter som skriver om samme sted.
Denne leseren falt for boka av mange grunner. Den er velskrevet, lun, og har stor dose med atmosfære. Det er som å vær i nærheten av Julius og det er ikke vanskelig å forestille seg ham på mange måter. Denne leseren kjenner seg igjen i ham på flere måter. Ensomheten, lange kvelder med lesing og er glad i dyr. Måten kulden er besrkrevet på, når det knitrer i peisen og når snøen faller ned; alt dette er til å ta og føle på. Når Julius fryser, så fryser jeg. Når Julius sitter i sin faste stol foran peisen føler jeg den samme varmen og hører knitringen klart og tydelig. Det er som å være en del av romanen selv.
Vinter i Maine er en frydefull leseopplevelse om hevn for oss dyrevenner. Boka er drivende god, byr på spennende karakterer og den har et snev av psykologisk thriller i seg. Slike bøker vil jeg ha mer av!
Bakpå:
Julius Winsome bor godt der i skogen, i den gamle hytta, med bøkene han arvet etter faren. Helt til den dagen han finner hunden Hobbes skutt i snøen. Hvordan retter man opp igjen tapet av den fullkomne kjærlighet? Vinter i Maine er en enestående roman om sorg, om språk, om ensomhet - og om hevn. Presis og ubehagelig som en thriller, formfullendt og medrivende som et dikt. Gerard Donovans mørke og vakre tragedie om Julius Winsome og hunden hans har blitt oversatt til en rekke språk og blitt til en bestselger både i Tyskland og Frankrike.
'Gerard Donovans 'villmarksroman' fra de øde landskapene i nordlige Maine er hardkokt thriller, psykologisk roman og utsøkt poesi på en gang."
Arne Hugo Stølan, VG
'Gerard Donovan har skrevet en bok som både er poetisk, vakker og med thrillerens spenning. En bok som man ikke så fort blir ferdig med. Den sitter i, lenge."
Torbjørn Trysnes, Fædrelandsvennen
'Så vakker, så full av poesi, av litteratur, av kjærlighet - eller tapet av kjærlighet.'
Cathrine Krøger, Dagbladet
|
Norsk tittel: Vinter i Maine
Forfatter(e): Gerard Donovan
Sjanger: villmarksroman, roman, psykologisk thriller
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 215
Forlag: Overlook Hardcover
Norsk Forlag: Forlaget Press
Utgitt: 2006
Min utgave: 2012 (Pocket)
Lest: 02.10. - 09.10. 2013
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 6 (Spennende, litt nyskapende og kreativt).
Tittel: 5 (Passer godt til innholdet).
Omslag: 6 (Fint og jeg får veldig lyst til å kose/leke med hunden i skogen).
Baksidetekst: 6 (Denne boka må jeg bare lese)!
Persongalleri: 6 (Det er ikke det store persongalleriet, men det passer godt til denne romanen. Og de få personene som er med er spennende på hver deres måte).
Skrivemåte: 6 (Levende og givende. Vanskelig å legge boka fra seg).
Favorittkarakter: Julius, så klart. En herlig fyr!
Slutten: 6 (Kan ikke slutte på en annen måte).
Høydepunkt: Julius personlighet. Den er ikke lett å glemme.
Lavpunkt: Boka er så kort.
Terningkast: 6
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013
Takk for super omtale. Jeg kjenner meg igjen i hovedpersonen, en som liker å fyre i peisen, drikke masse te og lese bøker. Det er jo meg jo!. Boken er bestilt på biblioteket og jeg står som nummer 1, så det blir ikke lenge til jeg får kose meg med den.
SvarSlettHentet i dag Det syvende barnet, og stønnet lavt da jeg så at den er på 850 sider... Tenker at Vinter i Maine får snike i køen. Ha en strålende helg!
Takk:) ja, kjente meg godt igjen i hovedpersonen jeg også. Liker å lese bøker, men foretrekker kaffe og har dessverre ikke peis:( og er veldig glad i dyr. Jeg fikk stor sans for fyren. Og nå er jeg meget spent på hva du vil mene om boka når du har lest den:)
SlettOg lykke til med boka Det syvende barnet. Har ikke lest den, men tittelen er kjent. Husker før at jeg fryktet mursteiner. Bøker på mellom 800- 1000 sider, men har lest en del slike mursteiner oppgjennom årene så jeg er ikke så redd for tykke bøker lenger, og jeg er sikker på at du også kommer over den kneika. Det går så fint så:)
Ha en riktig god helg du også og beklager for sent svar. Jeg er litt sen til å svare av og til, men, men ,., :)
Jeg har alltid likt mursteiner, men nå når jeg leser en god del leseeksemplarer og føler meg litt forpliktet til å skrive om dem i rimelig tid, så blir liksom en bok fra biblioteket litt "sløsing med tid" hvis du skjønner meg? Har lest Vinter i Maine i dag (også fra biblioteket). Ble begeistret for språket men ikke handlingen. Omtale kommer :)
SlettSkjønner hva du mener. Jeg tar også hensyn til leseeksemplarene først. Og man føler litt press om de er litt tykke for jeg føler at forlaget "venter" selv om det ikke er noe press eller stress med det. Det er nok samvittigheten min som taler, som alltid:)
SlettEr spent på å lese omtalen din av Vinter i Maine:)
Heisann!
SvarSlettHåper omtalen din får enda fler til å lese denne uforglemmelige, fabelaktige boka! Forfatteren har utvilsomt god innsikt i mennesket psyke- jeg bøyer meg i støvet. (Det blir det forresten nok av, skal jeg si deg, med to hunder i fri utfoldlese ;o)
Hei og takk for det. Det håper jeg også for boka fortjener større publikum. Den virker så anonym og fortjener å få større oppmerksomhet, så jeg håper at flere kommer til å lese boka. Fordi den er virkelig god og jeg er enig i det du sier om den. Folk som liker psykologiske thrilere kommer til å like Vinter i Maine.
SlettPs: Kos deg med hundene:)
Du og du for en god omtale med personlig preg! Jeg blir så lei meg når jeg leser og hører om dyremishandling. For meg er det uforståelig at mennesker kan gjøre slike ting. Og jeg tenker: hvordan ser verden ut for disse menneskene. Jeg har lest flere innlegg der du har nevnt denne. Og jeg har vel sett denne før, men ikke så fint beskrevet som du skriver i innlegget. Takk for supert boktips. Når blir det rett på siden til biblioteket for å søke den opp.
SvarSlettHei Tone og tusen takk for kjempefin kommentar:)
SlettJa, dyremishandlere er det verste jeg vet. Det gjør meg bare sint, sur, forbanna og lei meg når jeg leser om slike saker og dessverre er dyremishandling noe som skjer ofte, også her til lands. Enkelte mennesker burde ikke ha dyr i det hele tatt. Eller holde seg langt unna dyr som mulig:)
Og det gleder meg å høre at du også vil lese boka. Jeg prøver å gi denne boka oppmerksomhet fordi den fortjener et større publikum. Syns boka var herlig på mange måter og gleder meg til å høre hva du også syns om den:)