24. august 2013

The Hunger Games av Suzanne Collins - ikke så spennende som jeg trodde den ville bli

Before settling down, I take my wire and set two twitch-up snares in the brush. I know it's risky to be setting traps, but food will go so fast out here. And I can't set snares on the run. Still, I walk another five minutes before I camp.
Hardbarket fantasy for ungdom med en del morbide elementer. Hvem liker vel ikke det?

Storbyen Capitol overvåker Distrikt 1 - 12 og hvert år arrangerer de realityprogrammet The Hunger Games som sendes live på TV. Programmet går ut på å sende to ungdommer fra hver distrikt, tolv gutter og tolv jenter. De skal kjempe mot hverandre i en hel sesong, og bare en kan overleve hele greia. Tenåringsjenta, Katniss, tar over lillesøsterens plass som blir ropt ut for å kjempe i årets sesong. Hun mener hun har sterkere overlevelsesinstinkt siden hun er vant til å være ute og jakte etter mat for å fore moren og søsteren. Å jakte på mennesker kommer til å bli noe helt annet, men hun er overbevist om at hun er både mentalt og fysisk sterk nok til å klare seg på utearenaen en hel sesong og kjempe mot de andre ungdommene. Men er hun smart nok til å overleve i dette grusomme Tv-programmet?

Da er jeg endelig en av de som har lest The Hunger Games. Bedre sent enn aldri. Har hatt denne boka stående ulest i hylla en del år nå, og tenkte kanskje det var på tide å gjøre noe med det, med tanke på at den er filmatisert for lenge siden. Men så konservativ som jeg er foretrekker jeg å lese boka først og se filmatiseringen senere. Det er den riktige rekkefølgen for meg i hvert fall. Alle har vel sine særegenheter, tenker jeg ...

Har lenge vært nysgjerrig på denne boka/trilogien nå. The hunger games har vært en snakkis lenge nå både på bokblogger verden rundt og ikke minst på youtube. Og så nysgjerrig som jeg er må jeg jo gjøre mine undersøkelser for å finne ut hva "alle snakker" om, og se om jeg blir like begeistret for den boka/bøkene eller ikke. Jeg er nemlig ikke lett å begeistre. Det har helt sikkert med alderen å gjøre. Hva vet vel jeg? Uansett, nå har jeg lest boka og slipper nå å utsette den mer.

The Hunger Games ble sett på som et originalt verk da den ble utgitt i 2008, men en annen bok med omtrent samme plot, ble utgitt allerede i 1999, med tittelen Battle Royale av Koushun Takami. Plottene til disse to bøkene er veldig like, så sånn sett er ikke boka til Suzanne Collins helt originalt, men jeg har ikke tenkt å utdype meg noe rundt det siden jeg ikke har lest Battle Royale ... ennå. Jeg ville bare nevne at tenåringer i kamp mot å overleve er allerede brukt, bare at forfatterne Koushun Takami og Suzanne Collins gjør det på hver sin måte. Så jeg har ikke tenkt å fordype meg noe særlig mer om det, men ville bare nevne at boka er ikke så nyskapende så mange vil ha det til. Det er bare det som er poenget mitt nå i farten. Nok om det.

Likevel skjønner jeg hvorfor boka The Hunger Games er populær. Den er intens og selv om Suzanne Collins skriver veldig rett frem, enkelt og greit, så vet hun hvordan hun skal få leserne sine til å vende om sidene. Hun skriver veldig enkelt, og skaper en verden som er vanskelig å forstå. Hun får oss gjerne til å tenke hva vi selv ville ha gjort i en slik situasjon. Ville vi ha klart å overleve en slik gal verden? Der man må drepe andre bare for å overleve. Hadde vi selv vært i stand til det?

Selv om jeg ikke ble like heftig og begeistret over denne boka som mange andre lesere her i verden, så angrer jeg meg likevel ikke på at jeg leste den. Jeg skjønner godt hvorfor den er så populær og alt det der, men jeg ble bare ikke bitt av denne Hunger Games - bakterien om at jeg vil ha mer. Jeg fikk ikke denne store iveren at jeg må lese mer og finne ut hva som skjer videre. Jeg savnet den ultimate spenningen. Det lille ekstra, hva det enn skulle være, så jeg er høyst usikker på om jeg skal lese resten av trilogien. Er det verdt det eller hvis man ikke falt pladask for den første boka, er det noe vits i å lese de andre bøkene? Hva mener dere? Jeg trenger hjelp til å bestemme meg. Hva syns dere? Blir trilogien bedre? Bør jeg lese resten? Og er det verdt å se filmen?
Bakpå:


MAY THE ODDS BE EVER IN YOUR FAVOUR

WINNINGG WILL MAKE YOU FAMOUS.
LOSING MEANS CERTAIN DEATH.

In a dark vision of the near future,
twelve boys and twelve girls are forced to appear
in a live TV show called the Hunger Games.
There is only one rule: kill or be killed.

When sixteen-year old Katniss Everdeen steps 
forward to take her sister's place in the games, she sees
it as a death sentence. But Katniss has been close to death 
before. For her, survival is second nature.

"The Hunger Games is amazing"
STEPHENIE MEYER

"Constant suspense ... I couldn't stop reading"
STEPHEN KING
Originaltittel: The Hunger Games
Norsk tittel: Dødslekene
Forfatter(e)
:
Suzanne Collins
Sjanger: dystopisk, apokalyptisk, fantasy, spenning, suspense, action
Målgruppe:
Ungdom
Antall sider:
458
Forlag: Scholastic Press

Norsk Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2008
Min utgave:
2011
Lest: 19.08. - 23.08. 2013
Kilde:
Kjøpt
Plot:
4 (Tja, ikke helt originalt med tanke på at den japanske Battle Royale ble utgitt før The Hunger Games, men litt småutspekulert på en annen måte likevel).
Tittel:
5 (Lett å huske på og passer utmerket til innholdet).
Omslag:
5 (Vakker logo og fargekombinasjon. Elegant).
Baksidetekst:
4 (Man får jo veldig lyst til å lese boka).
Persongalleri:
4 (Ikke helt det store. Savnet litt mer dybde i både hovedkarakterene og bikarakterene).
Skrivemåte:
5 (Enkel og grei skrivemåte. Ikke noe avansert. Men skriver med en fin og spennende flyt, så skjønner godt at mange ble/blir oppslukt av denne boka).
Favorittkarakter:
Ingen. Følte ikke connection med noen, egentlig. Vet ikke hvorfor.
Slutten:
4 (Tja, ble ikke helt fornøyd med den og skjønner jo at boka er første del av en trilogi, men hadde nok forventet meg en litt annen slutt likevel. Den ble litt for "typisk" for meg).
Høydepunkt:
Overlevelsesinstinktet til karakterene og litt tankevekkende.
Lavpunkt: Slutten Skulle ønske den var annerledes av mange grunner og litt sterkere karakterbeskrivelser.
Terningkast:
4
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2013
& Off the shelf 2013

6 kommentarer:

  1. Kanskje serien har blitt hauset opp en del, men ihvertfall for ungdom har jeg inntrykk av at historien fenget veldig. Min datter var vel ikke fylt 16 da hun leste dem og var fra seg av begeistring - selv var jeg mer som deg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg vet ungdom verden rundt er heftig og begeistret over denne boka/serien, men jeg ble dessverre ikke bitt av den bassillen. Kanskje fordi jeg har lest en del slike ungdomsbøker nå av nesten samme type at det på en måte ikke skiller seg ut lenger. Kan ha med det å gjøre. Derfor leser jeg både litt blandet sjangre og bøker både for ungdom og voksne for å få mest mulig variasjon i lesestoffet. Men, men, man kan jo ikke like alt:)Og jeg er glad jeg ikke er den eneste som ikke falt helt for boka:)

      Slett
    2. Det er sjeldent jeg leser ungdomsbøker så jeg har lite å sammenligne med sånn sett, men jeg synes språket i Hungergames er godt. Selv om det er enkelt kan bøkene like godt leses av voksne uten at man føler det er direkte myntet på ungdom, noe som er positivt (at ungdom får erfaring med et språk å strekke seg etter). Plotet er bra synes jeg og måten bøkene er skrevet på, men jeg savnet kanskje noe mer dyptgripende :)

      Slett
    3. Jeg leser mye ungdom og voksenlitteratur. Ja takk, begge deler;) greit med avveksling. Jeg liker mange av ungdomsbøkene jeg leser og skjønner hvorfor enkelte av disse bøkene er kjempepopulære, men det er noe jeg savner. Og jeg tror det er det du nevner at det er dybde, den store dybden. Noen av disse ungdomsbøkene blir for "lette" på mange nivåer selv om de har sine kvaliteter, men savner at disse bøkene gir oss noe å tenke på når man avslutter en bok. Det får jeg mer av i bøkene som er for den voksne målgruppen i diverse sjangre.

      Slett
    4. Ja, ungdomsbøker kunne godt hatt mer av det å sitte igjen med noe å tenke på etter å ha lest dem. Tross alt skal de unge lære seg å reflektere.

      Slett
    5. Nettopp. Jeg kunne ikke ha sagt det bedre selv:)

      Slett