Fossefall (22): Kjærlighetsnatt av Jorunn Johansen - Fossefall er fremdeles verdt å få med seg!

Ola kjente at han ble uvel da han så navnet til Amalie. Hva betydde det?

”Fant du noe viktig?” spurte Erik bak ham.

”Jeg vet ikke, men navnet til Amalie står her. Det liker jeg ikke. Hva kan det bety?” Han rakte arket til Erik, som tok det imot.

”Det var merkelig,” sa Erik etter en stund.

”Det står noe på finsk der også, men det er vanskelig å tyde det.”

Originaltittel: Kjærlighetsnatt

Forfatter: Jorunn Johansen

Sjanger: romanserie, overtro, kjærlighet

Antall sider: 254

Utgitt: 2010

Lesetid: 5 dager

Bakpå: Den sinnsforvirrede Brage har ført Amalie til fossen. Heldigvis dukker Ola opp i siste liten, men gjerningsmannen unnslipper.

Tilbake på Tangen tilbringer Amalie og Ola en fantastisk natt sammen. Men til tross for at Amalie burde være lykkelig for å ha fått mannen sin tilbake, nekter uroen å  slippe taket. Brage er fortsatt på frifot. Og i et forsøk på å løse mysteriet vender Ola tilbake til koia. All ondskapen ser ut til å ha sitt utspring der. Ved ildstedet finner han en papirbit – med Amalies navn på.

Oppsummering: Amalie har endelig fått tilbake sin Ola etter at hun lenge trodde at han var død, men så blir hun tatt i fra ham av gale Brage som har kidnappet henne. Han vil at hun skal bli hans og gjør alt han kan for at hun ikke skal stikke av. Men Amalie har bare to personer i tankene; Ola og datteren. Det er de to personene hun prøver så godt hun kan å kjempe tilbake til, men vil hun noen gang klare å rømme fra den utspekulerte Brage? Han har sine knep til å true henne, og hennes store håp er at Ola skal finne henne. Vil hun noen gang føle seg trygg igjen?

Ettertanke: Jeg har vært litt treg med Fossefall-lesingen på grunn av studier og andre ting, så det går ikke tregt på grunn av at jeg syns det er kjedelig lesestoff. Langt ifra! Det skjer noe i Fossefall som holder interessen oppe.

Jeg er glad for at Ola ikke er død likevel som vi fikk vite i forrige bok. Syns han er en av de mest normale karakterene i bøkene, sammen med Tron og Julius. Men som oftest varer ikke Amalies lykke noe særlig lenge. Etter at hun, Erik og Tron fant svarteboka i en koia for mange bøker siden, har det vært en mørk skye over henne hele tiden som alltid truer med å slå til. Det er en slags forbannelse som hviler over henne, og hun vet ikke hvordan hun skal bli kvitt den. Det samme er det i denne boka. Nå er hun fanget av Brage. Er det også et av svartebokas verk?

Men det er ikke bare Amalie som får meg til å lese videre i serien. Jeg syns også sjalusien mellom  Vigdis og Edna er morsomt å lese om, deres kamp om Erik, og vi får også vite litt om Brages bakgrunn som får meg til å stille flere spørsmål som jeg vil og håper å få svar på senere. Neste bok er allerede kjøpt, og Fossefall er fremdeles en fornøyelse å lese!

Høydepunkt: Avsnittene med Fru Li var veldig spennende og spøkeriet på Vigdis gård er også kjempeinteressant.

Lavpunkt: At man ikke får alle svar med en gang, og begynner å bli litt lei av søstra til Amalie, Kari. Det er et eller annet som ikke får meg til å like henne, men vet ikke hva. Jeg føler bare ikke noe sympati med henne. Kanskje det vil endre seg? Hvem vet? Syns også at baksideteksten var litt vel avslørende denne gang.

Terningkast: 4 (en meget sterk firer…)