Den som graver en grav av Yrsa Sigurdardóttir - humoristisk og uvanlig krim.

Hun skvatt opp fra de halvveis drømmende grubleriene da hun hørte barnegråt. Forvirret trakk hun til seg armen som den sovende datterens hode hvilte på, og satte seg opp. Gråten var der igjen, og hun reiste seg fra senga og gikk bort til vinduet, men klarte ikke se noe i nattemørket. Den merkelige gråten kom igjen fra et sted der ute. Men så sluttet den like fort som den hadde begynt. Thóra lukket vinduet og trakk gardinene godt for slik at hun ikke kunne se ut. En gjennomvåt liten baby som dro seg framover bakken i et blodig tøystykke, var ikke fullt så absurd som da hun hadde ertet Matthew. Hun krøp opp i senga til datteren, fast bestemt på aldri å fortelle noen om denne hendelsen. Det måtte ha vært innbilning. Gjennom det lukkede vinduet hørte hun igjen en uklar lyd av gråt.

Originaltittel: Sér grefur gröf

Norsk tittel: Den som graver en grav

Forfatter: Yrsa Sigurdardóttir

Sjanger: Krim, Hjemsøkt

Antall sider: 400

Utgitt: 2009 (Pocket)

Lesetid: 35 dager

Bakpå: Ny krim fra forfatteren av Det tredje tegnet, oversatt til 30 språk.

Like nytt ved et nytt spa-hotell på idylliske Snæfellsnes i Island skjer et uhyggelig og blodig mord, og de ansatte føler seg utrygge fordi de stadig hører merkelige lyder. De mener noen går igjen på stedet.

Den driftige advokaten Thóra Gudmundsdóttir blir engasjert for å bistå hotelleieren i å heve kjøpet siden han mener å ha kjøpt hotellet under falske forutsetninger. I arbeidet sitt blir Thóra også involvert i mordetterforskningen og letter etter svar på hvordan hendelser i fortiden og et mord på en ung kvinne anno 2006 kan ha noe med hvreandre å gjøre. Det dukker opp dystre hemmeligheter, og i tåken lurer fortellinger om sjeler som ikke finner hvile.

Yrsa Sigurdaróttir debuterte som barnebokforfatter i 1998 og har gitt ut fem bøker for barn og unge. For to av dem har hun mottatt litterære priser i hjemlandet. Det tredje tegnet (2006) var hennes første voksenbok og ble oversatt til over 30 språk.

Oppsummering: Advokat Thóra Gudmundsdóttir får et tilbud av en hotelleier som sliter med et lite problem. Da han kjøpte hotellet for å gjøre det om til et spa-hotell, var det ingen som sa at stedet er hjemsøkt og hotelleieren er redd at det kan ødelegge for sensitive gjester. Han er redd for å miste gjester med tanke på at stedet er hjemsøkt. Det skal være et avslappende og trygt sted. Ikke et sted hvor de føler seg utrygge og redde. Derfor føler han seg lurt ved å ha kjøpt stedet uten at noe nevnte om barnegråt, og andre uhyggelige ting som skjer på hotellet. Derfor tar han kontakt med Thóra Gudmundsdóttir og ber henne om å tilbringe en helg der, og se på den saken som hotelleiren er litt flau å snakke om. Mens Thóra tror hun får en avslappendes helg får hun mer å gjøre enn hun tror. For mens hun er der, blir en kvinne funnet drept, og samtidig må hun grave i fortiden for å løse et gammelt sagn.

Ettertanke: Har aldri lest en eneste bok av Ytsa Sigurdardóttir før og var veldig spent til denne med tanke på at jeg har hørt mye positivt om denne forfatteren. Og både tittelen og forsiden var også veldig tiltalende til meg, så jeg måtte bare ha den og leste den. Håpte at den ville bli riktig så nifs og stemningsfull. Jeg elsker bøker med creepy atmosfære. Da ender jeg opp i en helt annen verden.

Baksiden hørtes jo veldig lovende ut. Hjemsøkt sted, ånder og alt på et øde sted. Det hørtes ut som en god episode av Åndenes makt. Derfor fikk jeg veldig, veldig lyst til å lese ”Den som graver en grav”. (Elsker slike titler).

Boka er godt skrevet, har humoristiske synspunkt og tankeganger, og et ekkelt plott, men likevel var det noe som manglet for å gjøre boka fullkomment. Jeg vet bare ikke hva. Jeg savnet et eller annet. I enkelte partier i boka følte jeg at det skjedde for lite mellom hver gang og det tok litt tid før noe mer skjedde. Siden hotellet også var hjemsøkt, var det veldig lite skrevet om det, og at det var mest fokus på sagn og noe som skjedde der for flere år siden. Savnet litt den ekle atmosfæren på selve hotellet. Den ekle følelsene som arbeiderne der fikk, men det var det nesten ikke nevnt. Savnet litt mer av det. Også løsningen på gåten var heller ikke så vanskelig å finne ut av. Mistanken min fikk rett.

Men for all del så er boka likevel verdt å lese og jeg kommer til å lese flere bøker av Yrsa Sigurdardóttir. Det er det ingen tvil om. Men det er visst ingen som kan kombinere spøkelser/hjemsøkte steder og mordsaker som mesteren selv, André Bjerke. Han gjør det på en fenomenal måte å gjøre det på. Mange krimforfattere i dag har mye å lære av ham!

Høydepunkt: Jess, endelig en krim kombinert med spøkerier. Hva er vel bedre enn det?!

Lavpunkt: Savnet mer av den grøssende stemningen som jeg hadde håpet på.

Terningkast: 4