Stillemannen - historien om et drap av Arne Berggren - intens lesing fra første side.

Lysglimtet. Et blaff. Uten lyd. Om og om igjen. Øynene. Stirrende. Vantro. For sent. Kroppen, som løftes opp og bakover. Mennesket som snart ikke er et menneske lenger. Litt opp, og så bakover - sakte, så jævlig sakte som det er mulig å falle. Ikke er noe menneske lenger. Dødt, dødt, dødt - jeg vet. Død - død - død. Som om det er første gang jeg lever - som om hele livet mitt spilles hurtig igjennom. - mindre enn et sekund  - en malstrøm - og jeg midt inni der et sted, virvler, kjenner at jeg er til, tar igjen med verden, samler meg, slår fra meg - det onde i meg vil ut på en gang, alt sammen., det onde i meg. Kjenner meg intens og det jeg holder i hånden skiller meg fra dem - de som aldri forstår, som ikke lever, puster, men uten hjerter som banker for noe jævlene som ser på meg med blikk som ikke skjønner - og jeg er intens - jeg er sterkere - jeg er mer, jeg er alt, jeg lever.





(Fant dessverre ikke bokcoveret til den innbundete

versjonen som har et annet motiv. Dette er pocketversjonen)

Originaltittel: Stillemannen - historien om et drap

Forfatter: Arne Berggren

Sjanger: ungdom, spenning

Antall sider: 112

Utgitt: 1992 (Innbundet)

Lesetid: 1 natt



Bakpå: Denne boken bygger på flere saker hvor den tilsynelatende rolige og kontrollerte gutten ender som drapsmann.

    En gutt på femten dreper sine to beste venner med hagle på en fest. Hvorfor skjedde det? Var det en tilfeldig impuls?

    Ved å skildre gjerningsmannens kaotiske tanker og tilbakeblikk under rettsaken, har Arne Berggren skapt en spennende historie om intens ungdomstid, om forelskelse som utvikler seg til syk kjærlighet og om våre forestillinger om døden. Det er blitt en lun og morsom, men også skremmende bok hvor forfatteren tar et stort skritt videre fra den kritikerroste novellesamlingen Frøken Brenner!



Oppsummering: En tenåring gir oss et godt innblikk i hans tanker, handling og omgivelser. Hvordan oppveksten raskt forandrer seg fra fine sommeropplevelser og en avstandsforelskelse til sjalusi. En sjalusi som ikke kan kontrolleres og som fører til drap. En rystende historie fortalt på en lunefull måte.



Ettertanke: Fikk denne i en bokklubb som jeg var med i  for mange, mange år siden og som jeg av en eller annen grunn ikke leste da jeg fikk den. Kom tilfeldigvis over den i går da jeg lette etter en annen bok i et rom hvor jeg har bøker med mange bøker som jeg har fått og kjøpt oppgjennom årene (og som jeg ikke har planer om å kaste). Mens jeg lette etter en annen bok, kom jeg over denne og både boktittelen og baksiden gjorde meg temmelig nysgjerrig. Så det endte med at jeg tok den med meg og den andre boka. Jeg hadde ikke lest noe av forfatteren før og heller aldri hørt om ham (for en skam…), men ti-tjue sider ble fort til hundre og før jeg visste ordet, var boka lest ut og det på to uker! Det er godt gjort til meg å være for jeg har en tendens til å ikke lese ut en bok på flere dager. Det spørs jo hvor mye tid jeg har å lese hver dag med andre ting. Men da jeg åpnet denne boka så ble den ikke lukket før siste side var lest og jeg merket ikke at jeg bladde en gang. Som regel så  tar jeg mange pauser når jeg leser i en bok. Legger den i fra meg og tar den opp igjen når jeg føler for det. Men denne gangen la ikke vekk boka jeg leste i en eneste gang. Jeg begynte å lese like før midnatt og utover natta. Tror den ble rundt fem på morgenkvisten da jeg leste den ut. Leser til fire-fem tiden ofte, men første gangen jeg har lest ut en bok på den tiden, men det er jo en tynn bok, da. En tynn bok med intens innhold.



Dette er en sterk bok om en person som åpent og ærlig beskriver følelser og inntrykk. Jeg -personen får vi ikke vite navnet  på , men det føles alltid som om vi er i ett med tankene og handlingene hans. Mens jeg leste så føltes det ikke som om jeg leste, men at jeg var selve hovedpersonen, noe som er en sjelden opplevelse. Som regel så vet jeg at en hovedperson i en bok er ren fiction og betrakter hovedpersonen på avstand, men i denne boken så var jeg på en måte denne gutten takket være Arne Berggrens fengslende og kreative måte å skrive på. Det føltes ikke som om jeg leste i det hele tatt, men at jeg var inne i boka og opplevde det hovedpersonen opplevde. Sikkert dumt forklart dette, men Arne Berggren skriver på en måte som er veldig unikt og som må bare leses for å forstå hvor dypt inn i hovedpersonen. Berggren skriver på en levende og enkel måte.



Selv om boka er tynn og er beregnet mest for ungdom, så er dette også en bok  for voksne som kan gjøre det lurt i å lese denne for å komme i tankene på en tenåring. Lese hvordan psyken til en tenåring lett kan påvirkes og hvordan sjalusi, vennskap, og hvordan man forholder seg til alt sammen. Diverse andre ting kan lett snus på hodet. For noen kan det bli for mye. Hvor lett det er å ikke tenke klart og føle at man har alt i mot seg. Den ene dagen er bra, mens neste er en helt annen låt. Hvor fort humøret kan svinge for noen i ung alder.



En bok som må leses for å skjønne hvor dypt og fengslende Arne Berggren skriver og jeg skal absolutt lese flere av hans bøker. Han kan virkelig å trollbinde leseren med sin levende skrivemåte.



Høydepunkt: Spennende handling og veldig muntlig skrivemåte. Kort og fengslende bok om det å være ungdom og når ting går galt. Fargerik persongalleri. Og det blir rett og slett aldri kjedelig.



Lavpunkt: At jeg ikke leste denne boka da jeg fikk den, men bedre sent enn aldri…



Terningkast: 6