Viser innlegg med etiketten Terry Waite. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Terry Waite. Vis alle innlegg

3. april 2018

Månedens Bokanbefaling (mars)

I mars leste jeg disse bøkene:

Lest i kronologisk rekkefølge:

En forutsigbar historie - Truls Hagbarth Grimstad
Solitude (Memories, People, Places) - Terry Waite
Kinder Than Solitude - Yiyun Li
Single White Female - John Lutz
Mikael Persbrandt (Sånn jeg husker det) - Mikael Persbrandt & Carl-Johan Vallgren
The Wife Between Us - Greer Hendricks & Sarah Pekkanen
Fargeglade vampyrer - Mona Fossdal
Omgitt av idioter (hvordan forstå de det ikke går an å forstå) - Thomas Erikson
Depression (Understanding the Black Dog) - Stephanie Sorrell
While You Were Sleeping - Kathryn Croft


Jeg trodde at februar gikk veldig tregt, men mars gikk meget tregt, så dette blir et snegleaktig år. 😊 Men det gjør egentlig ikke noe fordi da får man lest en del når tiden oppleves som tregt, at den nærmest har stoppet fullstendig opp. Når folk nevner om hvor fort tiden og månedene går, så skjønner jeg ingenting, for jeg merker det ikke. 😀

Det ble ti bøker i mars. Jeg er egentlig ikke så nøye med hvor mange bøker som blir lest, men jeg liker å sammenligne litt med meg selv og se forskjellene fra måned fra måned for moro skyld. Ser ikke på det som en konkurranse på noen måte. Det handler ikke om hvor mange bøker man leser, bare man leser, samme om det er ti eller hundre sider. 

Innholdsmessig var mars en mye bedre lesemåned enn februar. I februar leste jeg en god del bøker jeg ikke likte, men i mars kom jeg over, ikke nødvendigvis over nye favoritter, men gode og bedre bøker, og det ble en del variasjon i mars også.

Og hvilken bok likte jeg best i mars?

Mikael Persbrandr (Sånn jeg husker det) - Mikael Persbrandt & Carl-Johan Vallgren

De fleste kjenner til Mikael Persbrandt siden han har bidratt i både Tv-serier og film, og dans. Mange husker ham nok best fra Tv-serien Beck. Rollen som Gunvald Larsson er morsom, sarkastisk og saklig. Serien hadde ikke vært den samme uten ham og serien er ikke det samme etter at hans karakter døde.

Det har vært mye skriverier om Persbrandt også utenfor karrieren. De turbulente kjærlighetsforholdene, narkotika/alkoholmisbruk, sterk sjalusi, og alt dette forteller han i selvbiografien Sånn jeg husker det. Han forteller hvordan det var og legger ikke skjul på noe, og innrømmer alt. Man skulle tro dette ville bli en mørk og alvorlig selvbiografi og det er det også i en viss grad, men han har stor dose selvironi og kan å bruke sarkasme, så det er også underholdende på en godvond måte. Han byr på seg selv og kommer ikke med bortforklaringer. Så etter denne selvbiografien har jeg bare fått enda større respekt for ham med tanke på alt han har vært gjennom og likevel har gjort det bra, og klart seg bra. Fascinerende lesing var det. Har også sansen for sarkasmen hans. Hvs er vel livet uten sarkasme? Det hadde vært kjedelig. 😀 Hele anmeldelsen av boka kan leses her.

Jeg kom over noen andre gode bøker også som jeg gjerne anbefaler videre og det er Solitude (Memories, People, Places) av Terry Waite, Single White Female av John Lutz og Omgitt av idioter (hvordan forstå de det ikke går an å forstå) av Thomas Erikson, og Kinder Than Solitude av Yiyun Li. Ganske forskjellige bøker, men underholdende og tankevekkende bøker på hver sin måte. 


Ryggperspektiv av bøkene:

Beklager det gamle bordet som sikkert er fra 70/80-tallet som jeg tok med hjemmefra fordi jeg brukte det i kjellerstua før jeg flyttet. Men jeg er svak for gamle møbler. Jeg har ikke helt sansen for hvite, glattpolerte møbler. Det virker så kaldt og upersonlig. Synes gamle og mørke møbler er mer "hjemmekoselig" enn at alt skal være kaldt og hardt nesten som et dukkehus. Da hadde ikke jeg trivdes. Fargeleggingsbordet som jeg  også har i leiligheten og som jeg bruker flittig er sikkert enda gamlere og muligens fra 60/70 - tallet. Jeg liker gammeldags sjarm og ta vare på gamle ting.

Skjønner helller ikke hvorfor noen er sjokkerte over at det fremdeles er snø. Det har snødd til og med i mai før, så at det er fremdeles snø i april er faktisk ikke noe nytt. Folk har bare en tendens til å glemme det ...

Og det spørs om april blir en like god lesemåned som mars. Det gjenstår å se. Lesingen har allerde begynt ...

9. mars 2018

Helgelektyre(235)


Mikael Persbrandt (Sånn jeg husker det) - Mikael Persbrandt & Carl - Johan Vallgren
The Wife Between Us - Greer Hendricks & Sarah Pekkanen
Single White Female - John Lutz


Litt sent ute med helgelektyrinnlegg i dag enn til vanlig, men hadde ikke anledning tidligere i dag, men bedre sent enn aldri.

Forrige tirsdag leste jeg ut Solitude (Memories, People og Places) av Terry Waite som jeg likte veldig godt. Samme dag begynte jeg å lese selvbiografien til Mikael Persbrandt; Sånn jeg husker det som han har skrevet med Carl-Johan Vallgren. Likte ham veldig godt i rollen som Gunvald Larsson i Tv-serien Beck fordi hans rolle var så sarkastisk, og jeg har sett ham i flere andre ting også, men jeg forbinder han mest som Gunvald. Jeg liker biografien hans så langt. Den er både interessant og morsom.

I natt leste jeg ut Kinder Than Solitude av Yiyun Li og den var ikke så verst den heller. Siden jeg lå over hos foreldrene mine fra onsdag til i dag, kunne jeg ikke begynne med en ny bok i natt for den hadde jeg ikke med meg. Så natt til lørdag skal jeg begynne på The Wife Between Us av Greer Hendricks og Sarah Pekkanen. Jeg har sett den mye på YouTube og Goodreads i de siste ukene. Jeg liker vanligvis ikke "populære" bøker, men jeg blir svært nysgjerrig på bøker som får delte meninger og det har denne fått. Så da må jeg nesten få den med meg. Jeg er mer skeptisk på bøker som kun får ros. Det ender vanligvis opp med at jeg ikke liker dem etter at slike bøker som kun får ros er ferdiglest. Noen særheter må man jo ha ...

Jeg skal også lese videre i Single White Female av John Lutz. Liker atmosfæren i den veldig godt. Selv om jeg så filmen mange ganger for flere år siden, så føler jeg ikke at det dreper spenningen eller nysgjerrigheten for meg. Vanligvis foretrekker jeg å lese boka først og se filmatiseringen senere. Men da jeg så den filmen som ung visste jeg da ikke at den var basert på en bok. Så da blir det sånn.

Flere bøker tor jeg ikke at jeg kommer itl å begynne på i helga for jeg har mer enn nok med de jeg har begynt å lese i og skal begynne å lese. Neste bok blir uansett Omgitt av idioter (hvordan forstå dem det ikke går an å forstå) av Thomas Erikson. Digger tittelen og det tror jeg blir en veldig interessant bok. 😀

Jeg har fargelagt litt i denne uka også. Tidligere i denne uka ble jeg ferdig med dette motivet:

De sølvaktige småflekkene er glitter. Har eksperimentert litt både med glitterpenner og flytende glitter for tiden. Det er kjekt å prøve noe nytt.

Og i helga skal jeg begynne å fargelegge dette motivet:

Jeg kommer sikkert til å jobbe med dette motivet resten av året, men det gir meg i hvert fall noe å gjøre, så jeg klager ikke.

Begge motivene er fra denne fargeleggingsboka:

Mythomorphia - Kerby Rosanes

God helg.

 Ukas låt: Black Rose - Volbeat ft. Danko Jones



5. mars 2018

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* En forutsigbar historie - Truls Hagbarth Grimstad

Antall leste sider i forrige uke:

559 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:


Bøker som leses nå:

* Solitude - Terry Waite
* Kinder Than Solitude - Yiyun Li
* Single White Female - John Lutz

  Planlagte bøker denne uken:

* Solitude - Terry Waite
* Kinder Than Solitude - Yiyun Li
* Single White Female - John Lutz
* Mikael Persbrandt (Sånn jeg husker det) - Mikael Persbrandt & Carl-Johan Vallgren 
* The Wife Between Us - Greer Hendricks & Sarah Pekkanen

Bare en bok ble ferdiglest i forrige uke og det er lenge siden sist. Som regel leser jeg to - tre bøker i uka. Det varierer veldig. For meg har det ikke noe å si om hvor store eller små bøkene er, men om hvor interessante de er. Er de ikke interessante eller spennende, går det naturligvis tregere. Sånn er det i hvert fall for min del.

Lørdagskvelden ble jeg endelig ferdig med En forutsigbar historie av Truls Hagbarth Grimstad. Det er forferdelig å si endelig, men noen bøker klaffer man ikke med, og det gjorde jeg ikke med denne. Så av og til er det en lettelse å bli ferdig med en bok slik at man endelig kan begynne på en ny. Rett etterpå begynte jeg å lese Solitude av Terry Waite. Den er på bare 165 sider, men rakk likevel ikke å lese den ut innen helga var over. Jeg har andre hobbyer enn lesing også. Å lese fra morgen til kveld hver dag orker jeg ikke, og må dele det opp med andre fritidssysler. Det er slik jeg fungerer.

Jeg skal også lese videre i Kinder Than Solitude av Yiyun Li. Den har jeg brukt litt tid på. Ikke fordi jeg ikke liker den, men i begynnelsen var det litt styr på å holde tritt med karakterene, men nå begynner jeg å få oversikten og har fått en bedre flyt. Historien er spesiell og jeg liker fortellerstemmen godt så langt.

Jeg skal også komme meg videre i Single White Female av John Lutz som jeg skal bli flinkere å lese i for den har vært litt nedprioritert av andre bøker i det siste, og det er ikke meningen. Jeg liker mystikken i den så langt og er spent på fortsettelsen selv om jeg så filmen mange ganger for flere år siden. 

Hvis jeg blir ferdig med en av disse bøkene i løpet av uka, skal jeg begynne å lese Mikael Persbrandts biografi; Sånn jeg husker det. Den er jeg spent på for synes han er en veldig god skuespiller, spesielt som Gunvald Larsson i Tv-serien Beck. Jeg fulgte stadig med på Beck da det gikk på Tv og har sett noen av de nye episodene også, men syntes ikke at det ble det samme etter at han sluttet. Har ikke noe i mot Kristofer Hivju for han er en god skuespiller han også, men han kan bare ikke måle seg med Persbrandt. Har selvfølgelig sett Persbrandt i andre ting også, men det er Beck jeg forbinder han mest med.

Hvis det blir tid til overs, skal jeg begynne på denne boka;The Wife Between Us av Greer Hendricks og Sarah Pekkanen. Den har jeg sett mye både på YouTube og Goodreads i det siste. Jeg er fortsatt svak for psykologiske thrillere selv om den sjangeren har skuffet meg en del i de siste årene, for mye av det har vært mye av det samme. Samme plottet og samme stilen, på en måte, men har ikke gitt opp sjangeren ennå. Horror er min absolutte favorittsjanger, men psykolologisk thriller er en liten favoritt det også. Dessuten er det bare uskyldig moro.

2. mars 2018

Helgelektyre(234)


En forutsigbar historie - Truls Hagbarth Grimstad
Kinder Than Solitude - Yiyun Li
Single White Female - John Lutz


Det har vært lite med innlegg fra meg denne uka og grunnen er at jeg sliter litt med nettet for tiden. For det meste blir jeg logget inn og får gjort det jeg skal, men så vet man ikke hvor mye man rekker å skrive før man blir "kastet" ut av nettet, og signalet forsvinner helt. Andre dager kommer man ikke inn før langt ut på dagen. Så nettet lever sitt eget liv og skjønner ikke hva som er i veien. Tør ikke å tukle med det heller for da risikerer jeg å gjøre det enda verre. Jeg klarer å drepe virus og slikt, men å forbedre nettet har jeg ikke snøring på hvordan det gjøres. Håper det retter seg opp av seg selv, for liker det best når ting fungerer som det skal.

Jeg har ikke blitt ferdig med en eneste bok så langt i denne uka, men jeg leser. Noen bøker krever mer tid enn andre. Sånn er det bare. Forrige mandag begynte jeg lese En forutsigbar historie av Truls Hagbarth Grimstad, og den strever jeg med for å være ærlig. Jeg skjønner innholdet, men føler jeg er hverken interessert eller engasgjert, og jeg avbryter aldri bøker jeg leser, så denne kan ta litt tid å bli ferdig med. Det går litt trått. Jeg liker Kinder Than Solitude av Yiyun Li bedre. Den begynte jeg å lese natt til mandag. Den går det litt tregt med for det er litt karakterer å holde styr på, men historien har god driv og holder på interessen, så den vil det gå lettere med, føler jeg. Jeg skal også lese videre i Single White Female av John Lutz som både er litt fiffig og underholdende. Så har ikke noen problemer med å fortsette å lese videre i Kinder Than Solitude eller Single White Female. Det er bare mer vrient å komme seg videre i En forutsigbar historie av en eller annen grunn, men gir ikke opp. Det får bare ta den tiden det tar. Det er ikke annet enn å gjøre enn det.

Så i helga blir det å lese videre i En forutsigbar historie, Kinder Than Solitude og Single White Female. Usikker på om jeg blir ferdig med noen av disse bøkene i helga egentlig, men hvis jeg blir det, skal jeg begynne å lese Solitude av Terry Waite. Som nevnt av og til i tidligere innlegg har jeg lyst til å bli flinkere til å lese sakrposa og om temaer som interesserer meg, ikke bare fiksjon, og det har jeg blitt flinkere med i  år. Har selvfølgelig lest noe sakprosa og slikt før, ikke så mye, men er på god vei med prosjektet nå. Synes også at solitude, altså ensomhet er et interessant tema, spesielt siden jeg selv lever et liv i ensomhet. Så hvorfor ikke lese om det også? 😊

Flere bøker blir det vel ikke da jeg har mer enn nok med de bøkene jeg allerede leser i. Det er ikke maratonlesing jeg driver med heller.

Jeg har selvfølgelig fargelagt i denne uka ögså, og jeg ble nylig ferdig med dette motivet. Den brukte jeg bare en dag på, så det var en av de "enklere" motivene.


Det andre motivet jeg skal begynne å fargelegge er et motiv som jeg begynte å fargelegge for noen måneder siden, som jeg skal fortsette med nå. Liker ikke ting som er uferdig.

Begge motivene er fra denne fargeleggingsboka:

Mythomorphia - Kerby Rosanes

Jeg har fargelagt siden påska 2015 og har ikke gått lei av denne hobbyen ennå. Malte landskap før i tiden, men siden jeg ikke har inspirasjon eller lyst til å male egne motiver ennå, er fargelegging en fin erstatning i mellomtiden. Jeg fargelegger ikke på grunn av terapi, jeg liker bare å være kreativ.

I helga skal jeg utforske et nytt spill igjen. Jeg hamstret litt spill og filmer under OL, og nå er OL endelig ferdig. Men siden jeg lider av kronisk kjedsomhet og er avhengig av underholdning, bestiller jeg noen spill av og til fremdeles. Kan sitte å spille i flere timer både Pc-spill og Nintendo 3DS.
Denne gang skal jeg utforske dette spillet:


Yo-Kai Watch 2 (Bony Spirits)

Bildet hentet fra google.

Jeg spilte det første Yo-Kai Watch spillet for omtrent to år siden, og fikk lyst til å spille mer av det for liker konseptet selv om det kanskje er barnslig, men meningen med Nintendo spill er at det skal være barnslig og underholdende. Før i tiden da jeg spilte Nintendo, spilte jeg nesten bare Mario og prøver nå litt forskjellige ting. Fint med litt variasjon også.

God helg.

Ukas låt: Interdimensional Summit - Dimmu Borgir (Dimmu Borgir har vært høyst fraværende siden 2010, og har endelig våknet til live igjen. Jaggu på tide og jeg puster lettet ut.)



26. februar 2018

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* The Woman in the Window - A.J. Finn
* Døden er bare begynnelsen - Michael Winger
* Road Ends - Mary Lawson

Antall leste sider i forrige uke:

757 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Kitty-rapporten 1: Lærling - Anonym
Den siste - Alexandra Oliva

Bøker som leses nå:

* En forutsigbar historie - Truls Hagbarth Grimstad
* Kinder Than Solitude - Yiyun Li
* Single White Female - John Lutz

  Planlagte bøker denne uken:

* En forutsigbar historie - Truls Hagbarth Grimstad
* Kinder Than Solitude - Yiyun Li
* Single White Female - John Lutz
* Solitude - Terry Waite

I forrige uke hadde jeg omgangssyke, men det hindret meg ikke fra å lese. Tror jeg leste enda mer enn til vanlig. Jeg må alltid være opptatt med noe. Det er da jeg trives best. 

Natt til torsdag leste jeg utThe Woman in the Window av A.J. Finn. Det er en bok som er blitt mye omtalt i det siste. Jeg er mer nysgjerig på bøker som får delte meninger enn de som kun får ros. Denne har fått mange delte meninger, derfor jeg fikk lyst til å lese den, og det var en helt grei psykologisk thriller. Underholdende der og da, men ikke noe minneverdig. Litt lei av titler med woman og girl i. Det har visst blitt en greie de siste årene ... Samme natt som jeg ble ferdig med boka av A.J. Finn, rakk jeg å begynne på en ny bok før natta var over, og da begynte jeg å lese Døden er bare begynnelsen av Michael Winger. Han er kjent som en av de nyeste klarsynte i Tv-programmet Åndenes Makt, og før det var han med i et annet program som het Jakten på den 6. sans. Selv er jeg ikke religiøs, men synes at temaet i seg selv om det overnaturlige, hjemsøking og slikt er veldig fascinerende, og jeg har sett mange dokumentarer om det. Noen temaer fascinerer uansett om man tror på det eller ikke. Sånn er det bare.

I går kveld leste jeg ut de siste sidene i Road Ends av Mary Lawson, og siden jeg ikke orket å begynne på en ny bok rett etterpå som jeg vanligvis gjør, sparer jeg En forutsigbar historie av Truls Hagbarth Grimstad til i dag.

I natt begynte jeg på en ny bok og det var Kinder Than Solitude av Yiyun Li og jeg har ikke lest noe av henne før, og synes alltid det er spennende å utforske forfatterskap jeg ikke har lest noe av tidligere. Før leste jeg nesten bare bøker av Stephen King, Dean Koontz og R.L. Stine, og selv om Stephen King er og blir min forfatterhelt, er det viktig å utvide horisonten også. Jeg bestiller ofte bøker online, og av og til er det godt å komme over ukjente og tilfeldige bøker, og da kom jeg over Kinder Than Solitude. Syntes det virket som et spesielt konsept, og gjorde at jeg fikk veldig lyst til å lese den.

Er usikker på hvilke bøker jeg blir ferdig med denne uka siden jeg har nettopp begynt på to nye bøker som jeg skal fortsette med, og jeg skal lese videre i Single White Female av John Lutz. Hvis jeg blir ferdig med en av bøkene bøkene tidligere enn antatt, skal jeg begynne å lese Solitude av Terry Waite. Jeg leser såpass mye fiksjon at jeg må ha litt sakprosa en gang i blant også. Lese litt ting fra virkeligheten. Det er bare sunt. 😊