I november leste jeg disse bøkene:
De dødes avtrykk - Lena Ranehag
Evna (Ravneringene, #3) - Siri Pettersen
Edgewise - Graham Masterton
Miss Peregrine's Home for Peculiar Children - Ransom Riggs
Om høsten - Karl Ove Knausgård
Barneloven - Ian McEwan
En liste for livet - Lori Nelson Spielman
Kledd naken - Agnes Lovise Matre
Den største straffen - Robert Wilson
Min søsters grav - Robert Dugoni
November bød på mye variert. Jeg leste fra disse sjangrene; dokumentar, grøss, romaner, chic lit og thrillere. Litt av alt. Selv om grøss er min favorittsjanger innen både bøker og film, liker jeg samtidig variasjon og å utfodre meg selv.
Det var noe jeg likte og mye jeg ikke likte. Når man leser mye blir man etter hvert mer kresen. Jeg var meget spent på første bok i Knausgårds nye serie. Jeg leste første bok
Om høsten, men har en følelse av at jeg liker
Min kamp bøkene hans mye bedre. Er bare glad han skriver igjen for i den siste
Min kamp boka nevnte han at han aldri skulle skrive flere bøker igjen, noe som var dumt, for han kan virkelig å skrive. (Heldigvis ombestemte han seg). Selv om den nye serien hans ikke er på lik høyde med
Min kamp bøkene, skal jeg likevel lese resten av serien som består av fire bøker og titlene er basert på de fire årstidene.
Jeg likte også
Min søsters grav av Robert Dugoni. Det er en forfatter jeg ikke har lest noe av før og å utforske ukjente forfatterskap skremmer ikke meg, og jeg likte også
Evna som er siste bok i
Ravneringenetrilogien av Siri Pettersen.
Men ... hvilken bok likte jeg aller best i november og som jeg vil anbefale videre?
Edgewise - Graham Masterton
Jeg velger ikke denne boka som månedens bokanbefaling fra november bare fordi den tilhører grøsssersjangeren, og selv om grøss er favorittsjangern min, så har jeg lest mange grøsserbøker som jeg ikke har likt, bare for å understreke det. Så det er ikke derfor denne boka blir valgt til månedens bokanbefaling fra november, bare fordi det er en grøsserbok. Det er mange grunner til at jeg likte denne boka.
Grunnen til at jeg likte denne boka så godt er fordi den skiller seg litt ut fra andre grøsserbøker jeg har lest tidligere og andre type bøker. Boka handler om Lily Blake som overlever en påsatt brann i sitt eget hjem, men barna hennes er kidnappet og hun er ganske sikker på hvem som står bak. Men hun trenger hjelp til å finne dem. Hun blir tipset om en fyr som har tilknytning til et indianereservat og de påkaller Wendigo (en kjent vandrehistorie om en skapning som er halvt menneske og halvt monster, og som visstnok er kannibalistisk, og nei det er ingen zombie og Wendigo består av så mye mer enn det jeg nevner her). Lily lurer på om hun har valgt rett måte å finne barna sine på.
Litt diffus forklaring på denne boka fra min side fordi jeg har ikke skrevet anmeldelse av den ennå, og jeg vil jo helst ikke røpe noe for noen.
Ligger littt etter med anmeldelser generelt, men jeg jobber med saken så vær tålmodige med meg:)
Jeg likte denne boka veldig godt fordi den hadde mye atmosfære, består av gode karaterbeskrivelser og historien er levende. Jeg har både sansen for ren krim og krim blandet med overnaturlige elementer. Ja takk, begge deler.
Jeg leste ti bøker i november og mars er fremdeles den mest leste måneden så langt i år med tolv bøker. Skjønner ikke at jeg ikke får til å slå den rekorden. Fryktelig irriterende.
Har dere lest noen av disse bøkene og hvis dere liker mørk litteratur så anbefaler jeg gjerne Graham Masterton. Stephen King er og blir min store forfatterhelt, og ingen kan skrive grøss som ham, men Graham Masterton er slett ikke verst han heller til tross for at han ikke er i nærheten av Stephen King. For Stephen Kings skrivemåte kan ikke sammenlignes med noen andre.
