"Tusen takk, skøytene er jo kjempefine. Jeg er imponert over
at du husket noe jeg fortalte i en bisetning i Tyrkia."
Uventet møte
En kvinne drar til Tyrkia etter mye stress. Ekteskapet er ødelagt og Bjørn har funnet seg en yngre dame. Den navnløse karakteren drar på ferie for å ta vare på sin mentale helse. Der møter hun Leon. Hun tror først han er fra Tyskland, men han er fra Nederland. De to finner fort tonen sammen, og begge har opplevd noe vondt. Etter ferieturen bestemmer de seg for å møtes jevnlig for å bli bedre kjent. De bor sammen etter at hun tar ut permisjon fra jobben. Se hvordan det går. Sønnen blir igjen i Norge, men besøker dem når han kan, for å tilbringe tid med moren sin og for å bli bedre kjent med Leon.
Etter hvert som tiden går, opplever hun andre sider av Leon. Den varme Leon blir mer og mer borte, i stedet går hun på nåler, fordi han er humørsyk og manipulerer ofte det hun sier og gjør. Har hun gjort rett valg, eller er det på tide å komme seg tilbake til Norge?
Er det mulig å gå fra noen man er glad i?
Alt han sa tar opp som nevnt et sårbart tema som noen kan kanskje kjenne seg i igjen i. Mange har nok vært i forhold der man har opplevd psykisk vold og opplever det likevel som vanskelig å forlate partneren. Mye på grunn av dårlig samvittighet og et naivt håp om at det må bli bedre. Det er en kompleks situasjon som mange ikke forstår når man ikke har opplevd det selv.
Skjønner hva forfatteren vil med denne romanen, men for min del ble Alt han sa svært tørr og monoton. Denne Leon virket noe pompøs, spesielt med tanke på replikkene sine, men man skjønner fort hvorfor. Hadde heller ikke helt sansen for språket som virket som en slags oppramsing. Jeg fikk heller ingen følelser for karakterene. Romaner er ikke det jeg leser mest. Det kommer an på tema. Men som sagt, selv om temaet er både viktig og aktuell, var det ikke en bok for meg. Den inneholdt for mange irritasjonsmomenter. Jeg sier det ikke for å være kjip eller for å ødelegge for den som skal lese boka, men syntes romanen ble vel enkel, både når det gjelder innholdet og avslutningen.
(Bakpå):
Leon var helt annerledes enn alle andre hun hadde truffet. Aldri før
hadde hun kjent seg så sett og så ønsket. Alt hun hadde opplevd
hittil i livet var falske skyggebilder, som om Leobn var den første som
virkelig så henne for den hun var.
Men våget hun å satse alt?
Originaltittel: Alt han sa
Forfatter(e): Lise Marie Johansson
Sjanger: Roman
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 229
Forlag: Liv forlag
Utgitt: 2023 (Innbundet)
Min utgave: 2023 (Innbundet)
Lest: 23.03. - 30.03. 2023
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 3 Viktig tema, men noe svakt og monotont gjennomført. Man skjønner fort hvordan det hele vil ende.
Tittel: 2 Vekker ingen oppsikt. Det er beskrivende, men ikke en tittel som gjør meg spent.
Omslag: 1 Er ikke så glad i ansikt(er) på omslag. Vil heller se for meg hvordan karakterene ser ut, og synes at bokomslaget er noe tamt.
Baksidetekst: 2 Det er ikke akkurat en baksidetekst, men heller et utdrag. Det blir ikke helt det samme.
Skrivemåte: 3 Det blir fort monotont og noe tørt i lengden til tross for at boka er veldig kort. Klarte ikke helt å leve meg inn i handlingen.
Favorittkarakter: Ingen som ble noen favoritt.
Persongalleri: 2 De blir noe livløse. Man kommer ikke helt under huden på dem.
Slutten: 2 Som forventet. Det var hverken sjokkerende, eller spekulativt. Det er ikke det romaner prøver å være heller, men det ble for forutsigbart.
Høydepunkt: Kort bok, tar opp et aktuelt tema som noen kanskje kan kjenne seg igjen i.
Lavpunkt: Språket, det ble for forutsigbart og klarte ikke å leve meg inn i handlingen.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2023
Du er god til å sette ord på ankepunktene dine Ina. Som du vet har jeg begynt på denne, men det stoppet opp for meg. Jeg kan ikke si noe om boken, siden jeg bare har lest 1/4, men kjenner igjen tankene dine, i mine da jeg leste.
SvarSlettKjekt at du bruker tid på å skrive om en roman, som ikke fenget :)
Takk, Tine. =) For meg stoppet det opp mange ganger, så det ble på en måte tvangslesing til slutt. Og interessant at vi tenkte de samme tingene om boka. For har sett noen være uenig. Men det er lov det og.
SlettSynes det er viktig å ta med det negative også. At å være en bokleser, er ikke drømmende hele tiden. =) God helg!
Så fint du skrev om denne boka og at jeg leste innlegget ditt akkurat nå! Har en venn som går gjennom et brudd med en narsissist akkurat nå. Jeg tipset henne boka. Selv om du sier den ikke er så bra, så kan det hende boka får opp øynene hennes litt...
SvarSlett"Alt han sa tar opp som nevnt et sårbart tema som noen kan kanskje kjenne seg i igjen i. Mange har nok vært i forhold der man har opplevd psykisk vold og opplever det likevel som vanskelig å forlate partneren. Mye på grunn av dårlig samvittighet og et naivt håp om at det må bli bedre. Det er en kompleks situasjon som mange ikke forstår når man ikke har opplevd det selv."
AKKURAT sånn er det når hun forteller om forholdet. Hun tror det blir bedre, hun har dårlig samvittighet osv.
Takk. =) Var nok ikke det. Var ikke særlig begeistret over handlingen eller språket. Ikke helt min sjanger.
SlettDin venninne føler det nok sånn, for narsissister er jo ofte god på manipulering. Godt at hun kommer seg unna.