Hun nikket kort mot ham og hentet rullatoren fra inngan-
gen, og sammen med Fabian Strand hjalp hun ham ned på
asfalten. Tilda bøyde seg fram og sa lavt:
"Gerlof, vi må snakke mer om knokkelfunnet."
Det er akkurat ti år siden sist jeg leste en bok av Theorin, og jammen meg var det på tide.
Svenskene vet hva de gjørEr det noe nabolandet kan, så er det å skrive gode krim bøker og lage engasjerende filmer. Vi har mye å lære av dem. Theorin gir kanskje ikke ut bøker like ofte som mange andre krimforfattere, men det han gir ut. er kvalitetskrim. Han er god til mange ting. Ikke bare karakterbeskrivelser, men også miljøbeskrivelser. Han skriver også om politisaker som er engasjerende å lese om.
I Beinrester møter man en noe eldre Gerlof som bor på aldershjem. Han er kanskje gammel som trenger sin trofaste rullator, men han er fremdeles klar i toppen. Han får også ofte besøk av grandniesen hans, Tilda Davidsson, som er politibetjent. De sliter med hvert sitt. Gerlof blir ikke kvitt tanken på skuta som han mistet i brann for mange tiår siden, og han er sikker på at noen gjorde det med vilje. Selv går Tilda gjennom en vanskelig tid med samboeren Joakim. Han har to barn fra før, og hun ønsker sitt eget. Kommer de til enighet eller kommer de alltid til å utsette samtalen?
Mange menneskeskjebner i politisak
På jobb får hun mye annet å bryne seg på. Hun får med seg en aspirant på laget og en mann skal ha blitt drept av å få steinras over seg på stranden. En hund i nærheten av ulykkesstedet har nettopp blitt herreløs. Det spesielle med åstedet, er at ikke langt unna ligger det en blomsterkrans, og under blomsterkransen, ligger det gamle beinrester. Har beinrestene og den nylig døde mannen noen sammenheng?
Det høres godt mulig ut som standard krim, men det er det ikke. Selve politisaken Tilda jobber med, består av flere lag, som går langt tilbake i tid.
Beinrester er den femte boka i Ölandskvintetten. Jeg har lest tre av dem tidligere og det er Skumringstimen, Nattefokk og Blodleie. Man trenger ikke å lese bøkene i riktig rekkefølge, men slike ting kjenner man best selv hva man foretrekker. Selv er jeg ikke så nøye med å lese i kronologisk rekkefølge når det gjelder krimbøker, for det er stadig en ny sak og man får stort sett nok bakgrunnsstoff om de faste karakterene.
Syntes det var mer spennende å lese om Gerlof og mysteriet om skuta enn Tilda, for er ikke spesielt interessert i å lese om babymas, men heldigvis var det ikke en veldig stor del av boka. Gerlof er en spennende karakter fordi han er sta, har sin egen måte å tenke på, og tenker svært rasjonelt med tanke på alderen. Theorin er også dyktig til å dikte opp et stort persongalleri og samtidig gjøre det på en oversiktelig måte, og det hele ble mer interessant da saken gikk langt bak i tid.
Eneste som ble noe svak og typisk, var avslutningen. Den ble ikke spesielt overraskende og er ikke like sterk som resten av handlingen, men det ødela selvfølgelig ikke resten av boka. Avslutningen ble en smule Hollywood aktig. En slags Speed film for gamlinger. Les boka og du skjønner hva jeg mener, men bortsett fra det, var det fengslende og realistisk krim med godt språk.
God krim å kvele sommeren med.
(Bakpå):
Johan Theorin er tilbake med en ny ölandskbok
- og den burde komme med en advarsel. Begynner
man å lese, er det nemlig umulig å slutte ...
Dette er fryktelig spennende og velskrevet."
BAROMETEREN
En mann dør i et steinras på en øde strand på Öland. På marken
ved siden av ham har noen rukket å legge en krans av roser.
Da politibetjent Tilda Davidsson løfter på kransen, finner
hun beinrester fra en mann som hun sist så sammen med
sin grandonkel, den 86-årige skipperen Gerlof.
Gerlof er gammel og svak, men må likevel finne ut hvorfor en tragedie
fra fortiden på nytt skaper redsel og hat. Et hat som er så sterkt at
mordet på stranden bare er begynnelsen ...
"Allerede et par sider inn i Johan Theorins Beinrester kjenner jeg hvor
mye jeg har savnet hans lavmælte, stemningsfulle ölandskrim, og ikke minst den pensjonerte
sjøkapteinen Gerlof Davidsson som gjenstridig
amatørdetektiv ...den inneholder så mange menneskeskjebner og
fengslende historier at man holder pusten til den dramatiske
slutten. Til tross for langsomt tempo er det ulidelig spennende ... Det er
mye kjærlighet, mye ensomhet, et vidunderlig fint språk og et gjensyn
som lever opp til alle forventninger."
NORRA SKÅNE
"Theorin byr på en spennnende [og nifs] reise gjennom
ölandsk tid og rom."
FEMINA
Originaltittel: Benvittring
Norsk tittel: Beinrester
Forfatter(e): Johan Theorin
Sjanger: Krim
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 411
Forlag: Wahlström & Widstrand
Norsk forlag: Gyldendal
Utgitt: 2021
Min utgave: 2022 (Innbundet)
Lest: 26.06. - 12.07. 2022
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 5 Engasjerende, ofte skifting av perspektiv og gode miljøbeskrivelser
Tittel: 5 Fristende og utmerket krimtittel.
Omslag: 5 Stemningsfull og dystert. Ser nesten noe okkult aktig ut, men det er det ikke.
Baksidetekst: 5 Den største grunnen til at jeg ville lese boka, og liker krim som blander fortid og nåtid sammen.
Skrivemåte: 5 Theorin er ikke bare god på karakterbeskrivelser, men miljøbeskrivelser også. Det er lett å se for seg stedene han skriver om selv om man aldri har vært der selv. Handlingen er ofte veldig stemningsfulle.
Favorittkarakter: Gerlof. Syntes hans tanker, handling og væremåte, var mer interessant å lese om enn Tilda.
Persongalleri: 5 Stort persongalleri med mange interessante personligheter å bli kjent med, på godt og vondt.
Slutten: 4 Den svakeste delen av boka, men også en smule underholdende.
Høydepunkt: Innholdsrik, fin blanding av fortid og nåtid, spennende personligheter og realistiske hendelser., i alle fall for det meste.
Lavpunkt: Synes ikke babymas er veldig spennende, men heldigvis var det ikke altfor mye om det i boka. Syntes heller ikke at avslutningen var like sterk som resten av handlingen.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar