Jeg løp mot ham og la armene rundt ham, og hadde
en sterk følelse av at dette ikke var slutten, faktisk helt
motsatt. Det føltes som starten på noe, jeg vet ikke
hva.
En god blanding av det meste
Dette er en psykologisk thriller blandet med mysterie, og har en god del ingrendienser, blant annet familiehemmeligheter, generasjonsskildringer og levende landskap. Er det noe jeg er svak for, både i bokformat og spesielt i Tv-serier, så er det familiehemmeligheter. Ikke fordi jeg liker intriger, men det er alltid en grunn til at noen skjuler noe.
Handlingen i Kvinnen som forsvant, hopper fra etterkrigstiden til 2014. Man blir kjent med kvinnene Harriet, Rebecca, Jessie og Iris. Harriet befinner seg i slutten av andre verdenskrig, og får vite at hennes mann Jacob har overlevd, og kommr tilbake. Hun føler seg nervøs, for hun vet ikke hva slags tilstand han befinner seg i, når de gjenforenes.
Rebecca har opplevd noe forferdelig. I en alder av tretten år har hun mistet begge foreldrene sine en stormfull natt og hendelsen beskrives som en familietragedie. Hun hørte noen andre i huset samme natt, men ingen tror henne.
Iris og Jessie er halvsøstre. Jessie flykter fra sykehuset med sin nyfødte datter og hennes nærmeste håper å finne begge i live, siden barnet hennes er syk. Iris er journalist og blir satt på saken om halvsøsteren Jessie. Problemet er at hun ikke har nevnt til sin sjef at kvinnen som forsvant med sitt barn, er hennes halvssøter og Iris har ikke regnet med at saken ville bli så stor. Samtidig har hun ikke mye valg, da sjefen hennes har vært skuffet over hennes arbeid i det siste, og hun prøver å gjøre det rette. Samtidig prøver hun å redde jobben sin. Vil vi få vite mer om bakgrunnen til disse kvinnene, og byrdene de bærer på?
Kvinnen som forsvant har en noe treg start, men det tar seg opp etter hvert. Har også alltid sansen for hopping i tid, både frem og tilbake og ofte skifting av perspektiv. Det gjør en bok mer ekte. Alle kvinnene og de fleste karakterene som dukker opp i boka, var stort sett spennende å lese om. Likte best å lese om Harriet og Jacob som er tilbake til hverandre etter en krevende tid, og ting blir mer krevende fremover. Jacob har noe som heter stridsutmattelse, og det går utover familien og andre betraktelig. Han forveksler ofte ting med det som han opplevde i krigen. Har vanskelig for å skille nåtid og fortid. Den jeg kankje likte å lese minst om var Jessie, for er ikke så veldig interessert i å lese om graviditet og fødsel. Det har aldri vært et engasjerende tema for min del i bokformat. Men heldigvis var det ikke for mye av det.
Kunne trengt mer finpussing
Det som ikke fungerte helt for min del, var språket. Gunnis er god på å beskrive stemning, følelser og landskap, men en del av ordene blir gjentatte en del ganger til det kjedsommelige, som blant annet grønne øyne, spesielt smaragdgrønne øyne og dette ordet; idet. Det er jo bare en filleting, men hadde tenkt meg en mer ordrik thriller enn dette. Men hun skriver med innlevelse og karakterene er troverdige. Det er ikke vanskelig å bli oppslukt.
De fleste av hemmelighetene var lette å gjette seg frem til, men det gjorde ikke noe, da de fleste bakgrunnshistoriene var spennende å lese og lære om, og man får kanskje en slags forståelse for karakterene til slutt. Boka handler ikke bare om spenning og det å være sjokkerende, men om mennesker som prøver å gjøre det rette og samtidig har sine feil.
Dette er Gunnis andre bok, og hennes første bok The Girl in the Letter kommer på norsk neste år.
(Bakpå):
Fengende og spennende om gamle
familiehemmeligheter som til slutt må
komme for en dag ...
Rebecca Waterhouse er bare tretten år gammel da hun blir vitne
til at faren tar livet av moren hennes.
Men hva mer så Rebecca den forferdelige natten i huset på
klippen?
Mange år senere er Reeccas døtre, Iris og Jessie, blitt vant til at
moren nekter å snakke om den grusomme hendelsen. Men da
Jessie rømmer fra sykehuset med sitt nyfødte og alvorlig syke
barn, er Iris sikker på at årsaken til søsterens forsvinning kan
knyttes til morens mystiske fortid.
Dermed begynner Iris å nøste opp i en itrikat familiehistorie
som rommer både kjærlighet, mysterier og svik.
Originaltittel: The Lost Child
Norsk tittel: Kvinnen som forsvant
Forfatter: Emily Gunnis
Sjanger: Psykologisk thriller, mysterie
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 360
Forlag: Review
Norsk forlag: Strawberry Publishing
Utgitt: 2019
Min utgave: 2021 (Innbundet)
Lest: 07.06. - 15.06. 2021
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Flere generasjoner,familiehemmeligheter, mysterier og stemningsfullt landskap.
Omslag: 4 Vakkert, vilt og man vil følge etter kvinnen for å se hva som skjer, men ville ha likt coveret bedre enn med ryggen til persone. Det er veldig oppbrukt.
Baksidetekst: 5 En av grunnene til at jeg ville lese boka. Kryptisk og heller ikke for langt.
Skrivemåte: 3 Kanskje den svakeste delen av boka? Handlingen og vekslingen mellom tidsperiodene er spennende, men hun bruker mange ord om igjen.
Favorittkarakter: Harriet. Hun er kul og hun fortjener bedre.
Persongalleri: 5 De fleste er svært engasjerende å lese om og alle er mystiske på sin måte.
Slutten: 3 Som forventet, man blir hverken sjokkert eller vantro, men en hel grei slutt som passer til resten av handlingen.
Høydepunkt: Flere generasjoner i en handling, familiehemmeligheter, fortid og nåtid og litt mysterie. De fleste partiene i boka var oppslukende.
Lavpunkt: Savnet mer variasjon i språket, og mer informasjon om det psykiatriske stedet Greenways som ofte blir nevnt. Kunne tenkt meg den biten fikk en noe større del i handlingen.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2021
Interessant.
SvarSlettJeg blir alltid så gira når du er fornøyd med en spenningsbok :)
Jeg blir gira når du blir gira. =) Kjedet meg ikke med denne. =)
Slett