Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
House of Leaves av Mark Z. Danielewski,, er fra egen boksamling
Bøker jeg leste i forrige uke:
✔ Hjertets bakvegg - May Sissel Vadla
✔ Nattsangeren - Johanna Mo
✔ Nordlys 2: Vikingene og orakelet - Malin Falch
✔ Nattsangeren - Johanna Mo
✔ Nordlys 2: Vikingene og orakelet - Malin Falch
Antall leste sider:
692 sider
Bøker som leses nå:
🕮 Mot mørket - Peter Serck
🕮 Kongen - Tom Egeland
🕮 House of Leaves - Mark Z. Danielewski
🕮 Kongen - Tom Egeland
🕮 House of Leaves - Mark Z. Danielewski
Planlagte bøker denne uka:
⃞ Skjebnesteinen - Sven Petter Næss
⃞ Alle fugler små - Hanne Gellein
Forrige mandag leste jeg ut Hjertets bakvegg av May Sissel Vadla og glemte av å nevne den i oppsumeringen i forrige ukes helgelektyreinnlegg. Ikke godt å huske på når man har lest ut bøkene, når alle ukene er så like ... Det er en kortroman på bare 137 sider og er en frittstående oppfølger til Det som sies høyt. Jeg leste Det som sies høyt i 2019, og likte Vadlas fortellerstemme veldig godt, som er veldig rolig og nøktern. Mye blir fortalt uten overdrivelser. Den er om Brit på 65 år som driver en blomsterbutikk, men har ikke mange kunder. De få hun har, inviterer hun på te, for hun ser at de sliter med noe, og de vil kanskje snakke med henne i pauserommet. Bli kjent over en kopp te? De som kommer innom henne er en kvinne og en mann, som kommer inn hver for seg, og å drikke te sammen med Brit blir til en vane. Vil de åpne seg for henne etter hvert, siden det virker som om de bærer på noe, og skjuler Brit noe selv? Må innrømme at jeg likte Det som sies høyt noe bedre. Den hadde mer handling, og selv om Hjertets bakvegg var noe forutsigbar for min del, var denne like kryptisk og nøktern skrevet.
Onsdag leste jeg ut Nattsangeren av Johanna Mo. Den tok det litt tid å komme seg gjennom for den engasjerte ikke så veldig. Noen spennende partier og temaer, men handlingen var kanskje vel langsom. Det er også første bok i en ny krimserie om politietterforsker Hanna Duncker. Blir ikke noen lang oppsummering, siden jeg har skrevet en ameldelse av den. Den er om Hanna Duncker som blir dømt av andre fordi faren hennes satt inne i ti år for drap. De siste 16 årene har hun bodd i Stockholm, men siden hun aldri følte seg hjemme der, flytter hun tilake til Öland. Det virker som de fleste husker hvem faren hennes var og hva han gjorde. Vil de likevel akseptere henne? Mens hun kommer i gang med sin nye jobb og hun får allerede en drapssak å etterforske, får hun samtidig mystiske telefoner. Boka avslører et godt tema som det burde snakkes mer om, og har noen spennende partier, men det blir for mye gjentakende tanker og følelser om faren hennes, som også er forståelig, og savnet mer utvikling. Det ble litt for saktegående.
Fredag leste jeg ut Vikingene og orakelet som er bok to i Nordlys serien av Malin Falch. Hun både skriver og illustrerer serien selv. Den er om Sonja fra Røros som i forrige bok Reisen til Jotundalen forvillet seg i en annen verden gjennom en portal. I den andre verden, befinner hun seg i skogen sammen med Espen, snakkende dyr og troll. Hun liker seg der, men det er mange farer for en menneskejente. Denne gang har vikingene og et orakel slått seg sammen, og de går ikke så godt overens med trollene. Klarer Sonja og Espen sammen med vennene deres, å redde trollene? Fantasy er en sjanger jeg har et anstrengt forhold til. Er det episk fantasy for voksne, så sliter jeg og klarer ikke helt å forestille meg det jeg leser, så trenger noe lettere. Leste The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson i fjor, som var utfordrende å henge med på, derfor var det fint med fantasy for en litt yngre målgruppe med illustrasjoner. Historien er kanskje vel enkel, men klager ikke. Illustrasjonene er vakre og fine å se på, spesielt hvis man liker naturbilder. Bok fire kommer senere i år.
Samme dag som jeg leste ut Vikingene og orakelet, begynte jeg så smått på en ny bok som jeg fremdeles leser, og det er romanen Mot mørket av Peter Serck, som har vært svært lite synlig. Fikk den tidlig i fjor, og noen bøker fra hylla dukker opp i bevisstheten av en eller annen grunn, så tenkte det var på tide å lese den. Det er en mørk roman om en mann som har flyttet fra Tyskland til Norge med sin kone, og sliter ennå med minner fra krigstiden. Foreldrene hans begikk selvmord og søsteren Edi forsvant. Nå er hans kone død og han sitter alene igjen i leiligheten i Oslo. Heldigvis har han sin kunst og maler ofte dystre minner fra krigstiden. Han er i ferd med å bli blind, og han tar oss med i hans oppvekst i Berlin og hans nåtid i Oslo. Selv liker jeg best å lese om oppveksten hans enn nåtiden. En mørk og rolig roman, og skammen om å være opprinnlig tysk som han lever med. Er ikke så gla i fortellerstemmen som føles mer ut som en oppramsing istedet for fortellende fortellerstemme, men liker historien så langt.
I en god stund har jeg lest Kongen av Tom Egeland, men jeg liker den. Den er om milliardæren Christian Collett Archer som har sjarm og en god del penger, men som får kjenne på angst for første gang i sitt liv, når det viser seg at både kona og datteren er forsvunnet. Sønnen sender han til London til det hele er eventuelt over. Boka er om gangstermiljøet og finansering. Hvem har egentlig kidnappet hans nærmeste? Det viser seg at kidnapperne ikke en gang vet det selv, for det er noen som trekker i snorene, men hvem? Spennende og lettlest krimbok så langt, og liker at boka består av et stort persongalleri, og at det hele tiden skifter perspektiv. Da er det lettere å bli revet med. Blir nok ferdig med den i løpet av uka siden jeg er kommet over halvveis.
Jeg leser også House of Leaves av Mark Z. Danielewski som jeg kommer til å bruke en del tid på siden den er på over sju hundre sider, og leser tregere på engelsk, men foretrekker horror på engelsk. Den er temmelig spesiell, både når det gjelder oppbygning, formulering av tekst og selve historien. Og handlingen består av mange lag og en god del fotnoter. Til og med fotnotene er spennende og må leses for å få med seg en viss sammenheng i denne historien. Liker også at man må vende og vri mye på boka mens man leser, for teksten er skrevet som både vanlig tekst, på andre sider kan teksten være formet som en sirkel, eller et vers, eller skrevet på langs. Så det er en underlig bok på mange måter, og liker at noen våger å være kreativ. Historien er også lett å følge med på, og tar med en oppsummering fra et av lagene i dette innlegget, hvis ikke blir oppsummeringen så langt. Den ene delen er i hvert fall om en familie som flytter inn i et hus i Virginia hvis jeg husker riktig. Huset er ikke nytt. Det ble bygget i 1720 og ligger øde til. Senere får vi leserne vite at hvert år har huset 37 nye eiere, og hver og en av dem har blitt traumatiserte. Barna legger ikke merke til at det er noe rart med huset, men foreldrene merker at huset har en tendens til å forandre på seg. Og hvorfor virker det mye større på innsiden enn utsiden? Dette er bare en brøkdel av det som skjer i boka. Boka tar lang tid på å bygge opp historien, noe jeg liker, for det gjør det hele mer spennende. Liker også måten forfatteren skifter perspektiv på, for det er på en noe original måte. Han kan finne på å skifte perspektiv midt i en setning. Så man må være fokusert mens man leser House of Leaves av mange grunner. Jeg leser denne sammen med en annen bokblogger.
Neste bok blir Skjebnesteinen av Sven Petter Næss og Alle fugler små av Hanne Gellein. Alle fugler små tenkte jeg egentlig å lese i juni i fjor, men andre bøker kom i veien, så skal prøve å skvise den inn nå i januar. Vil gjerne lese den siden handligen foregår i Trondheim, som er min nærmeste by. Skjebnesteinen vet jeg ikke så mye om, men baksideteksten virker interessant. Men først må jeg lese ut Mot mørket.
⃞ Alle fugler små - Hanne Gellein
Forrige mandag leste jeg ut Hjertets bakvegg av May Sissel Vadla og glemte av å nevne den i oppsumeringen i forrige ukes helgelektyreinnlegg. Ikke godt å huske på når man har lest ut bøkene, når alle ukene er så like ... Det er en kortroman på bare 137 sider og er en frittstående oppfølger til Det som sies høyt. Jeg leste Det som sies høyt i 2019, og likte Vadlas fortellerstemme veldig godt, som er veldig rolig og nøktern. Mye blir fortalt uten overdrivelser. Den er om Brit på 65 år som driver en blomsterbutikk, men har ikke mange kunder. De få hun har, inviterer hun på te, for hun ser at de sliter med noe, og de vil kanskje snakke med henne i pauserommet. Bli kjent over en kopp te? De som kommer innom henne er en kvinne og en mann, som kommer inn hver for seg, og å drikke te sammen med Brit blir til en vane. Vil de åpne seg for henne etter hvert, siden det virker som om de bærer på noe, og skjuler Brit noe selv? Må innrømme at jeg likte Det som sies høyt noe bedre. Den hadde mer handling, og selv om Hjertets bakvegg var noe forutsigbar for min del, var denne like kryptisk og nøktern skrevet.
Onsdag leste jeg ut Nattsangeren av Johanna Mo. Den tok det litt tid å komme seg gjennom for den engasjerte ikke så veldig. Noen spennende partier og temaer, men handlingen var kanskje vel langsom. Det er også første bok i en ny krimserie om politietterforsker Hanna Duncker. Blir ikke noen lang oppsummering, siden jeg har skrevet en ameldelse av den. Den er om Hanna Duncker som blir dømt av andre fordi faren hennes satt inne i ti år for drap. De siste 16 årene har hun bodd i Stockholm, men siden hun aldri følte seg hjemme der, flytter hun tilake til Öland. Det virker som de fleste husker hvem faren hennes var og hva han gjorde. Vil de likevel akseptere henne? Mens hun kommer i gang med sin nye jobb og hun får allerede en drapssak å etterforske, får hun samtidig mystiske telefoner. Boka avslører et godt tema som det burde snakkes mer om, og har noen spennende partier, men det blir for mye gjentakende tanker og følelser om faren hennes, som også er forståelig, og savnet mer utvikling. Det ble litt for saktegående.
Fredag leste jeg ut Vikingene og orakelet som er bok to i Nordlys serien av Malin Falch. Hun både skriver og illustrerer serien selv. Den er om Sonja fra Røros som i forrige bok Reisen til Jotundalen forvillet seg i en annen verden gjennom en portal. I den andre verden, befinner hun seg i skogen sammen med Espen, snakkende dyr og troll. Hun liker seg der, men det er mange farer for en menneskejente. Denne gang har vikingene og et orakel slått seg sammen, og de går ikke så godt overens med trollene. Klarer Sonja og Espen sammen med vennene deres, å redde trollene? Fantasy er en sjanger jeg har et anstrengt forhold til. Er det episk fantasy for voksne, så sliter jeg og klarer ikke helt å forestille meg det jeg leser, så trenger noe lettere. Leste The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson i fjor, som var utfordrende å henge med på, derfor var det fint med fantasy for en litt yngre målgruppe med illustrasjoner. Historien er kanskje vel enkel, men klager ikke. Illustrasjonene er vakre og fine å se på, spesielt hvis man liker naturbilder. Bok fire kommer senere i år.
Samme dag som jeg leste ut Vikingene og orakelet, begynte jeg så smått på en ny bok som jeg fremdeles leser, og det er romanen Mot mørket av Peter Serck, som har vært svært lite synlig. Fikk den tidlig i fjor, og noen bøker fra hylla dukker opp i bevisstheten av en eller annen grunn, så tenkte det var på tide å lese den. Det er en mørk roman om en mann som har flyttet fra Tyskland til Norge med sin kone, og sliter ennå med minner fra krigstiden. Foreldrene hans begikk selvmord og søsteren Edi forsvant. Nå er hans kone død og han sitter alene igjen i leiligheten i Oslo. Heldigvis har han sin kunst og maler ofte dystre minner fra krigstiden. Han er i ferd med å bli blind, og han tar oss med i hans oppvekst i Berlin og hans nåtid i Oslo. Selv liker jeg best å lese om oppveksten hans enn nåtiden. En mørk og rolig roman, og skammen om å være opprinnlig tysk som han lever med. Er ikke så gla i fortellerstemmen som føles mer ut som en oppramsing istedet for fortellende fortellerstemme, men liker historien så langt.
I en god stund har jeg lest Kongen av Tom Egeland, men jeg liker den. Den er om milliardæren Christian Collett Archer som har sjarm og en god del penger, men som får kjenne på angst for første gang i sitt liv, når det viser seg at både kona og datteren er forsvunnet. Sønnen sender han til London til det hele er eventuelt over. Boka er om gangstermiljøet og finansering. Hvem har egentlig kidnappet hans nærmeste? Det viser seg at kidnapperne ikke en gang vet det selv, for det er noen som trekker i snorene, men hvem? Spennende og lettlest krimbok så langt, og liker at boka består av et stort persongalleri, og at det hele tiden skifter perspektiv. Da er det lettere å bli revet med. Blir nok ferdig med den i løpet av uka siden jeg er kommet over halvveis.
Jeg leser også House of Leaves av Mark Z. Danielewski som jeg kommer til å bruke en del tid på siden den er på over sju hundre sider, og leser tregere på engelsk, men foretrekker horror på engelsk. Den er temmelig spesiell, både når det gjelder oppbygning, formulering av tekst og selve historien. Og handlingen består av mange lag og en god del fotnoter. Til og med fotnotene er spennende og må leses for å få med seg en viss sammenheng i denne historien. Liker også at man må vende og vri mye på boka mens man leser, for teksten er skrevet som både vanlig tekst, på andre sider kan teksten være formet som en sirkel, eller et vers, eller skrevet på langs. Så det er en underlig bok på mange måter, og liker at noen våger å være kreativ. Historien er også lett å følge med på, og tar med en oppsummering fra et av lagene i dette innlegget, hvis ikke blir oppsummeringen så langt. Den ene delen er i hvert fall om en familie som flytter inn i et hus i Virginia hvis jeg husker riktig. Huset er ikke nytt. Det ble bygget i 1720 og ligger øde til. Senere får vi leserne vite at hvert år har huset 37 nye eiere, og hver og en av dem har blitt traumatiserte. Barna legger ikke merke til at det er noe rart med huset, men foreldrene merker at huset har en tendens til å forandre på seg. Og hvorfor virker det mye større på innsiden enn utsiden? Dette er bare en brøkdel av det som skjer i boka. Boka tar lang tid på å bygge opp historien, noe jeg liker, for det gjør det hele mer spennende. Liker også måten forfatteren skifter perspektiv på, for det er på en noe original måte. Han kan finne på å skifte perspektiv midt i en setning. Så man må være fokusert mens man leser House of Leaves av mange grunner. Jeg leser denne sammen med en annen bokblogger.
Neste bok blir Skjebnesteinen av Sven Petter Næss og Alle fugler små av Hanne Gellein. Alle fugler små tenkte jeg egentlig å lese i juni i fjor, men andre bøker kom i veien, så skal prøve å skvise den inn nå i januar. Vil gjerne lese den siden handligen foregår i Trondheim, som er min nærmeste by. Skjebnesteinen vet jeg ikke så mye om, men baksideteksten virker interessant. Men først må jeg lese ut Mot mørket.
Som jeg savner å lese når jeg ser innleggene dine :) Nordlysboken hørtes veldig fin ut! :)
SvarSlettFint å høre. Håper du vil snart lese igjen for sawvner månedsoppsummeringene dine, for du gjorde det på en fin og kreativ måte. =)
Slett