Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Whalefall av Daniel Kraus og Security av Gina Wohlsdorf, er
fra egen
boksamling
I mars leste jeg disse bøkene:
Lest i kronologisk rekkefølge:
Whalefall - Daniel Kraus
Security - Gina Wohlsdorf
Uløste mysterier fra hele verden - Pernille Tufte Radeid & Jannicke Hansen
Evig fred - Agnes Lovise Matre
True Crime - Romy Hausmann
Har ikke vært helt heldig med lesemånedene så langt i 2025. Er vel gammel og kresen. Jeg leser, men det er vanskelig å finne noe man liker og som engasjerer. Man føler seg mer utenfor bøkene enn å være på innsiden av dem.👿
➤ I mars leste jeg 5 bøker. 2 bøker mindre enn i februar.
➤2 av 6 planalgte bøker ble lest i mars. Se lenger ned i innlegget hvilken bok jeg skal lese, siden jeg ikke
klarte alle de planlagte bøkene i mars. Da skal jeg lese en bok som
jeg ikke leste i fjor eller en bok som er eldre, som jeg fremdeles
er interessert i å lese.
➤ De planlagte bøkene som ble lest, var: Evig fred av Agnes Lovise Matre og Uløste mysterier fra hele verden av Pernille Tufte Radeid og Jannicke Hansen.
➤Bøkene som jeg begynte på før mars: Whalefall av Daniel Kraus, Security av Gina Wohlsdorf, og True Crime av Romy Hausmann.
➤ Det ble også litt smuglesing. Bøker jeg leste som ikke ble oppført på denne siden mens jeg leste dem: Whalefall av Daniel Kraus, Uløste mysterier fra hele verden av Pernille Tufte Radeid og Jannicke Hansen og Evig fred av Agnes Lovise Matre.
➤ Det ble ingen femmere i mars, heller.
Og hvilken bok likte jeg best i mars?
True Crime - Romy Hausmann
True Crime er en kontroversiell sjanger, og det er jo for så vidt horror også. Boka består av elleve forskjellige krimsaker fra virkeligheten, både gamle og nye. Noen kjente og noen mindre kjente. Jeg hadde hørt om alle da jeg leser en del true crime bøker, og ser en god del true crime videoer på YouTube og forskjellige strømmestjenester. Har lenge vært interessert i true crime før det ble "populært".
Romy Hausmann skriver vanligvis krim/thrillere, og dette er en hennes første sakprosa. Hun skriver om seg selv, sakene, kommuniserer med noen av de pårørende ogeksperter for å menneskeliggjøre ofrene. Synes hun brukte litt for mye av seg selv i boka. Er ikke helt fan av det når forfattere og regissører bruker en del tid på seg selv i slike sammenheng, men det er bare et personlig synspunkt.
Ikke den beste boka jeg har lest, men måtte velge en bok for mars siden det ikke var mange å velge mellom. Men en helt grei og oversiktelig bok om noen forferdelig krimsaker fra virkeligheten.
Anmeldelse kommer.
Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre, er:
Evig fred: Bok fem i Bengt Alvsaker serien. Man trenger ikke å lese dem i kronologisk rekkefølge, men det kommer jo an på hvor nøye man selv er på det.
En kvinne blir funnet død i
skogen i et populært turområde, men hvem er hun? Samtidig får Bengt og
hans team et nytt ansikt i teamet. Kripos etterforsker Manuela Nuestro.
Det skaper en rar dynamikk i gjengen av forskjellige årsaker. Samtidig
kjemper hun med en egen frykt i privatlivet. Var det rett av henne å
flytte?
En god oppfølger i serien, men ikke den sterkeste. Syntes kanskje sakene ble vel hverdagslige denne gang og ikke like fengende, selv om det dukket opp noen nye og interssante karakterer. Er nok denne og Iskald bøkene jeg har likt minst i serien så langt. Men likevel er jeg interessert i å få med meg fortsettelsen for Agnes Lovise Matre skriver fremdeles godt.
Anmeldelse kommer.
Bøker som var helt ok:
Hei, hyggelig at du fremdeles leser.
Whalefall: En bok jeg gjerne ville like, men den ble for sær og en smule bibelsk.
Jay Gardiner er på et speiselt oppdrag. Han skal finne restene etter sin far i det enorme havet. Faren hans har fått beskjed om at han er alvorlig syk, og mens han var i båt sammen med en annen, hadde han med vilje forsvunnet i vannet. Jay har et lite håp om å finne restene etter ham, til tross for at de hadde et vanskelig far og sønn forhold. Faren til Jay kunne være svært streng og skiftet yrke svært ofte. I de siste årene hadde de lite kontakt. Men mens Jay leter etter restene av faren, blir han slukt av en hval. Mens han er innestengt i hvalen, hoppes det frem og tilbake i tid, om hvordan Jay og farens forhold var.
Spesielt konsept og hendelse. Likte begynnelsen, men det ble noe repetivt etter hvert og kapitlene var vel korte. Jeg hadde likt å lese om far og sønn forholdet uten å være fanget i en hval delen, selv om jeg syns at spermhval er fine dyr. Det ble veldig sært etter hvert og klarte ikke helt å engasjere meg i handlingen.
Anmeldelse kommer.
Bøkene jeg likte minst i mars:
Security: En horror med en blanding av slasher siden den inneholdt noen gode, groteske scener.
Et luksuriøst hotell er snart klar til å åpne, men noen siste detaljer
gjenstår, og personalet jobber på spreng for å ha det klart til det
åpnes, uvitende om at en maskert morder er i hotellet sammen med dem.
Personen gjør seg klar til å drepe dem en etter en, og fortellerstemmen
er som å se gjennom et kamera eller noe. Lignende Big Brother stil.
Hvorfor er denne personen ute etter å ødelegge den store feiringen?
En bok jeg gjerne ville like fordi den virket veldig spesiell. Man kunne også lese gjennom kameraperspektiv som var skrevet i kolonner, noe som var litt stilig. Men det ble for mye om intimitet og midtdelen som nesten sto stille på grunn av det. Ville heller ha flere drapsscener. Det var en god del av dem, som også var temmelig gode. Så likte den delen, men boka inneholdt en sexscene som varte på flere sider, og det var drepende kjedelig å lese om. Vil heller lese mer om blod og gørr.
Anmeldelse kommer.
Uløste mysterier fra hele verden: Dette er bøker jeg selv samlet på da jeg var liten og fremdeles gjør. Alt fra spøkelseshistorier til mysterier. Det er noe jeg alltid har vært interessert i og dette er oppfølgeren til Uløste mysterier.
Dessverre likte jeg ikke oppfølgeren så godt. Mye av grunnen til det, er at jeg hadde lest og hørt om alle veldig mange ganger før, så det ble noe kjedelig i lengden. Syns også det er rart, med den delen om kjente og hjemsøkte dukker at hun ikke tok med Robert the doll, som har en av de mest creepy bakgrunnshistoriene av alle dukkehistoriene. Men meg om det. Var heller ikke helt fan av illustrasjonene som var for meg mer stive i stedet for stemningsfulle.
Anmeldelse kommer.
Siden jeg ikke ble ferdig med alle de seks planlagte bøkene, betyr det ny strafferunde. Denne gang er strafferunden å lese: Insomnia av Stephen King. Den skulle jeg egentlig lese i april i fjor, og det er en bok jeg fremdeles vil lese. Det tar en stund før jeg kommer dit, for jeg er ikke ferdig med strafferunden fra januar i fjor ennå, som er å lese Snapshot av Garry Disher. Det går ikke så fort, men jobber med saken. Strafferundene blir notert, så jeg ikke glemmer dem, lol.
Ryggperspektiv av bøkene:
Ingen lydbøker ble ferdighørt i mars, men hører på flere som jeg kanskje blir ferdig med i april. We'll see. Jeg har det ikke travelt.
Ellers håper jeg at jakten på de gode bøkene ikke stopper helt opp, for begynner å miste håpet.👿