Til slutt dukket det opp et rekkehus hun ikke ville ha, men med en gang skjønte at hun kom til å kjøpe. Samme postnummer. Samme skolekrets. Riktig antall soverom. En hageflekk. Perfekt uten å være det.
En luke til Helvete
I "Helvete" møter man nyskilte Rakel som flytter inn i et grønt rekkehus, og hun har delt omsorg for barna med eksmannen. Hun føler seg noe ensom og forlatt, men prøver å leve som før. En dag oppdager hun en luke i hagen, som ingen har fortalt henne noe om. I luka er det en trapp som fører til et helt spesielt sted, nemlig Helvete. Der møter hun noen som gjør at hun føler seg levende igjen, men hvem er han, og kan hun stole på ham?
Det høres kanskje ut som en kjærighetshistorie fra Helvete, og det er det på en måte også. Underveis er det med illustrasjoner av Kim Hiorthøy, som er enkle, på kanten til barnslige, og det er muligens meningen også siden historien også er en smule barnslig?
Mulig provoserende for noen
Dette er kanskje ikke en bok for alle da noe som kan minne om blasfemi blir brukt gjennom humor. Noen blir kanskje fornærmet av det, andre ikke. Jeg ble ikke det for humoren er noe av det beste med boka. Det kommer noen uttalelser fra denne mannen som Rakel møter, som er nesten hysterisk morsomt, og det er sjeldent at jeg synes at noe er morsomt. Jeg lo ikke av denne boka heller, men boka kom med mange humoristiske synspunkt og vittigheter.
(Bakpå):
Nyskilte Rakel graver i hagen sin og finner en trapp.
Til helvete.
Originaltittel: Helvete
Forfatter(e): Erlend Loe & Kim Hiorthøy (illustratør)
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 134
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2019
Min utgave: 2019 (Innbundet)
Lest: 05.12. - 08.12. 2019
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 2 Lite handling og svært repetivt.
Tittel: 5 Spennende, kort og enkelt.
Omslag: 5 Noe annerledes, lekker farge og det får en rar og spennende effekt når man beveger på boka.
Baksidetekst: 4 Den korteste baksideteksten jeg noen gang har lest, og det var godt til en forandring. Synes mange av dagens baksidetekster på bøker er lange og noe avslørende.
Skrivemåte: 2 Loe kan skrive bedre enn dette. Følte ikke jeg ble godt nok kjent med personene og det manglet noe innlevelse.
Persongalleri: 2 Veldig svake og nesten skyggeaktige. Jeg brydde meg ikke noe særlig om noen av dem.
Favorittkarakter: Ingen som ble direkte favoritt denne gang.
Slutten: 1 Ja, ja ... Var det alt?
Høydepunkt: Lettlest og humoristisk.
Lavpunkt: For lite vendinger i historien og det blir for forutsigbart. Den var litt tung å komme seg gjennom med tanke på at det er en svært kort bok.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2019
Denne har jeg også lest. En helt grei leseopplevelse, men fort glemt. Jeg lo litt - også høyt, men følte vel at tematikken var noe uforløst.
SvarSlettJeg er enig i det. Morsomme replikker og tankegang, men synes selve historien var litt traurig. Har lest bedre bøker av Loe.
Slett