Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Dark Game av Jonathan Janz, Ta meg tilbake av B.A. Paris, Bruddstykker av Karin Slaughter, er fra egen boksamling
I august leste jeg disse bøkene:
Lest i kronologisk rekkefølge:
Risiko - Sven G. Simonsen
The Dark Game - Jonathan Janz
Ta meg tilbake - B.A. Paris
Dronningen - Tove Taalesen
Syv løgner - Elizabeth Kay
Du er klarsynt - Lilli Bendriss & Camillo Løken
Bruddstykker - Karin Slaughter
Krypdyrmemoarer - Silje O. Ulstein
Bukkene Bruse drar til Syden - Bjørn F. Rørvik & Gry Moursund
Kvinnene jeg tenker på om natten: i fotsporene til mine heltinner - Mia Kankimäki
Mye variert av innhold og meninger i august også, men kom over noen gode bøker da også.
Men først om hvordan lesingen gikk i forrige måned:
Jeg leste 5 av 6 planlagt bøker. De planlagte bøkene jeg leste var disse: Dronningen av Tove Taalesen, Ta meg tilbake av B.A. Paris, Syv løgner av Elizabeth Kay, Bruddstykker av Karin Slaughter, og Kvinnene jeg tenker på om natten av Mia Kankimäki. Den siste jeg hadde planlagt å lese var Datter savnet av Harlan Coben, men den begynte jeg ikke på før de siste dagene i august, og det ble for kort tid til å bli ferdig med den, så den ble med videre i september.
I august ble det også litt snikleste bøker og bøkene jeg snikleste som ikke var med i noen planlegging og som jeg leste noe spontant var: Risiko av Sven G. Simonsen, Du er klarsynt av Lilli Bendriss & Camillo Løken, Krypdyrmemoarer av Silje O. Ulstein og Bukkene Bruse drar til Syden av Bjørn F. Rørvik & Gry Moursund.
Og hvilken bok likte jeg best i august?
Karin Slaughter er en forfatter som er både elsket og mislikt. Men slik er det nå med fleste forfattere. Selv er jeg begeistret. Det tok meg flere år før jeg leste en Karin Slaughter bok for jeg syntes bøkene fikk mye oppmerksomhet overalt, og bøker som får mye oppmerksomhet og skryt, gjør meg alltid skeptisk og nysgjerrig. Å gi etter for nysgjerrigheten er noe av det lureste jeg har gjort på lenge, for etter å ha lest Pretty Girls og The Good Daughter av henne, ga det blod på tann.
Mange liker ikke Slaughter sine bøker siden de er temmelige voldelige og noe grotesk, men jeg har ikke noe i mot det, så lenge det er fiksjon.
Hun skriver godt, handlingen er som oftest drivende og har med interessante karakterer. Det gjelder denne boka også. Den er på over fem hundre sider, men var temmelig lettlest. Boka føltes ikke stor mens man leste den.
Det er en bok som veksler mellom fortid og nåtid. Nåtid er om Laura og hennes datter Andrea. Andrea har flyttet tilbake til sin mor etter å bodd i New York i noen år. Hun er 31 år og føler seg mislykket og retningsløs i livet. Hun har et nært forhold til sin adoptivfar Gordon, selv om han og moren hennes er skilt. På Andreas fødelsdag er Andrea og Laura ute og feirer Andreas fødselsdag i et spisested i et kjøpesenter. De drikker kaffe sammen da det skjer skyting. De vet ikke hvem som er målet eller hva som skjer, og Andrea får se en ny side av moren hennes. Senere skjer det en ny hendelse, som gjør til at Laura ber Andrea om å flykte, og ta en bestemt rute hun oppgir henne. Hvorfor må Andrea flykte og hvem er de hun skal flykte fra? Hun får beskjed om å være på flukt til moren ringer henne.
Samtidig blir vi kjent med en gjeng unge mennesker i midten av åtti-tallet som har store drømmer og visjoner. De er villige til å gå langt for å gjøre en "forandring" i verden. De planlegger forskjellige og skremmende attentat. De er en slags sekt som lar seg "dirigere" av en som heter Nick, som har onde hensikter. Noe av handlingen foregår i Oslo.
Synes både at nåtiden og fortiden i boka var spennende handlinger å lese om. Litt tregt midtveis, men interessant og man blir godt kjent med mange av karakterene, selv om det er et stort persongalleri i boka. Man lar seg engasjere lett og selv om jeg så twisten komme omtrent hundre sider før det oppstår, syntes jeg ikke det ødela spenningen. Ofte synes jeg at twister ikke passer inn eller blir tatt og kommer ut av det blå, men denne ble sydd inn på en fin og elegant måte, så ble ikke skuffet.
Karin Slaughter skriver både serier og enkeltstående thrillere, og så langt har jeg lest bare noen av hennes enkeltstående thrillere, og ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese mer av henne. Hun skriver godt og levende. Hun har i hvert fall blitt en av mine favoritter.
Andre bøker jeg likte og som jeg gjerne vil anbefale er: Risiko av Sven G. Simonsen, Dronningen av Tove Taalesen, Du er klarsynt av Lilli Bendriss & Camillo Løken, Krypdyrmemoarer av Silje O. Ulstein, og Kvinnene jeg tenker på om natten av Mia Kankimäki. Så jeg er fornøyd med de fleste bøkene jeg leste i august, men ikke alle. Jeg likte også Bukkene Bruse reiser til Syden av Bjørn F. Rørvik, men ikke så mye at jeg vil anbefale det videre til en voksen, f.eks. Men greit hvis man vil ha noe lett og morsomt.
Bøkene jeg likte minst er: The Dark Game av Jonathan Janz, Ta meg tilbake av B.A. Paris og Syv løgner av Elizabeth Kay.
Risiko var den første boka jeg ble ferdig med i august og det er en bok med mye tempo, alvor og action. De fleste karakterene er troverdige og interessante. Den er om Liv Eriksson som er psykolog, og hun mister kjæresten sin i en klatreulykke i Thailand. Hun kommer hjem for å isolere seg og sorgen tror ikke at det var en ulykke. Olav hadde en risikabel jobb og han virket stresset over noe under feriedagene. Skjulte han noe for henne og andre gjennom jobben? Boka er noe forutsigbar og byr på en røveraktig historie, men handlingen er både morsom og spennende fra første til siste side.
En annen bok jeg likte godt er Dronningen av Tove Taalesen. Tove Taalesen har vært lakei for kongeparet og hennes tidligere jobb inspirerte nok til denne boka. Den er om Tale Voss som er en usikker kvinne som prøver å gjøre moren sin stolt og gjøre de riktige tingene i livet. Hun søker på jobben som lakei selv om hun er noe usikker. Etter noe nøling takker hun ja til jobben, og er bevisst over at hun blir fulgt med på jobb og privat på grunn av sikkerheten på Slottet, for de som jobber der må ha plettfri bakgrunn. En stor gallamiddag skal arrangeres og samtidig lusker det en skumling med ondskapsfulle planer inne på Slottet. Hvem og hvorfor vil Dronningen noe vondt?'
Er ikke helt fan av monarki selv, men noe av det fascinerer likevel, og morsomt med en krim med en litt annerledes setting. Boka er stor på over fem hundre sider, men også denne er veldig lettlest og består av korte kapitler. Selv om konseptet ble for forutsigbart for min del, kjedet jeg meg ikke.
Du er klarsynt er nok boka som skiller seg mest ut i mengden over leste bøker i august. Lilli Bendriss er en person som er mest kjent fra tv-programmet Åndenes Makt og Fornemmelse for mord. Hun og Camillo Løken har arbeid ofte sammen og skrevet bøker sammen før. Selv om jeg ikke tror på alt av det overnaturlige, synes jeg mye av det er fascinerende og spennende. Derfor jeg ville lese boka. Boka forklares i syv trinn hvordan du kan øve deg på å bli klarsynt og hvordan prosessene fungerer underveis. Det er skrevet på en tydelig måte. Jeg har ikke gjort noen av øvelsene, men synes det var interessant lesing likevel. Det er forfriskende å lese noa annet av og til.
Krypdyrmemoarer er skrevet av en av høstens debutanter, og hun skriver veldig godt. Historien og helheten i det hele ble for meg for lett å "se", forvente, men det ødela ikke noe, for hun skriver såpass spennende. Selv om boka ble for forutsigbar for min del, var den spennende for boka inneholdt mange fascinerende karakterer. Jeg liker bøker der det ofte skifter perspektiv istedet for at det hele blir fortalt fra en hovedperson. Det føles mer ekte. Forfatteren gjør det på en oversiktelig måte, og alle byr på spennende historie. Et pluss er også at vi får lese fra et slangeperspektiv. Den er om Liv som flytter inn med to gutter hvor de deler en etasje av en huseier som bor i andre etasje. De går stort sett overens. Etter å ha sett en slange på tv, bestemmer de seg for å skaffe en. De gjør så og kaller den Nero. Liv verner om den og har den ofte inne på rommet sitt for hun vil ikke han skal bli stresset over festene som guttene ofte arrangerer, eller at det skal skje en ulykke. Hun føler at hun og Nero på en eller annen forstår hverandre. I boka dukker også Mariam som drømmer om å flykte fra familielivet og rive opp fasaden. Hun har mann og en datter, og selv om hun er glad i dem, drømmer hun ofte om å flykte, men så en dag blir datteren hennes borte. Har noen tatt henne eller har hun stukket av? Roe er også en karakter som dukker opp. Han fyller seksti og føler seg ikke tilpass i jobben som politi lenger på grunn av all teknologien man må kunne nå til dags, og han føler seg nesten for gammel for jobben. Samtidig virker han noe knekt på grunn av noe som har skjedd, og i så fall, av hva?
Vi blir også kjent med mange andre spennende karakterer. Dette er en god psykologisk thriller som byr på en veldig mørk og noe grotesk historie.
Selv om jeg er langt unna målgruppen, syntes jeg at Bukkene Bruse drar til Syden var fantastisk morsom. Med tanke på at det er en barnebok tar jeg den ikke med som videre anbefaling, for det er litt rart å anbefale den fra en voksen til en annen voksen, men ofte bryr jeg meg ikke om målgrupper når jeg leser bøker. Jeg leser det jeg har lyst til og jeg likte denne bedre enn Bukkene Bruse på Badeland. Syntes at Sydenboka bød på en friskere og mer humoristisk historie. Så les den den som vil.
Den siste jeg vil anbefale er Kvinnene jeg tenker på om natten av Mia Kankimäki. Den er litt biografisk og handler mye om reiseskildringer. En kvinne føler seg ensom i sin tilværelse og trenger noe å fylle den opp med, og det er da hun blir interessert i disse kvinnene vi blir kjent med i boka som har gjort forskjellige bragder. Noen av dem hadde mann og barn, men ikke alltid vært heldig i kjærlighetslivet. De har vært banebrytende for andre kvinner og dette er om forskjellige kvinner fra forskjellige kultur og tidsepoker. Alt fra forfattere til kunstnere som har klart å følge sine egne drømmer til tross for at det ikke var likestilling på den tiden. Selv om jeg har en frykt for kvinnelitteratur, ville jeg av en eller annen grunn lese denne boka, og de fleste kvinnene som ble presentert i boka var interessante å lese om. Det ble ikke så tungt som jeg trodde det ville bli.
Det er ikke overraskende at det dukket opp bøker i august som jeg ikke likte så godt. Har aldri opplevd en eneste måned hvor man har likt alt det man har lest. Det høres ikke naturlig ut. Så noen gledesdrepere må dukke opp. Det er ikke for å gi bøkene et dårlig rykte, men man kan ikke like alt.
The Dark Game var en bok jeg gjerne ville like, men fikk det ikke helt til. Horror er og blir min sjanger og jeg ville gjerne lese noe av Jonathan Janz, siden han er det nye stjerneskuddet innen horrorsjangeren. Men tror jeg valgte feil bok av ham denne gang, for denne slo ikke helt an hos meg. Selv om jeg ikke likte denne helt, skal jeg lese flere bøker av ham, for gir ikke opp en forfatter kun etter en bok.
Jeg ble uansett skuffet for boka var altfor mye om intimitet istedet for skremselsfaktorer. Derfor ble den noe monoton. Den er om en gjeng som bor i et herrskapshus for en stund som ligger øde til. De blir invitert dit av legendariske forfatteren Rodercik Wells. De er der for å bli bedre til å skrive og kanskje vinne sitt store gjenombrudd. Men de kan elimineres hvis de ikke følger visse regler. De må skrive innen horrorsjangeren, de må skrive et bestemt antall ord og de får ikke lov til å bruke teknologi. Vi blir kjent med karakterene gjennom nåtid og bakgrunn. Jeg likte bakgrunnshistoriene minst fordi de føltes noe malplasserte inn i nåtidens hendelser, og karakterene var ganske stereotypiske. De fleste var noe barnslige og irriterende.
Når man ikke bryr seg særlig om karakterene eller handlingen blir man noe likegyldig. Det ble jeg denne gang.
Ta meg tilbake av B.A. Paris er min andre bok av henne. Jeg leste Bak lukkede dører for litt siden, som jeg ikke likte noe særlig, og som nevnt liker jeg ikke å gi opp forfattere etter kun en bok. Baksideteksten virket fengslende og innholdet var alt annet enn det. På baksideteksten står det at Layla forsvinner når de parkerer ved en bensinstasjon, men i innholdet parkerer de ved en rasteplass når hun forsvinner. Når Finn kommer tilbake fra toalettet og ikke finner henne selv, kjører han til nærmeste bensinstasjon for å skaffe hjelp. Vil han få henne tilbake? Har hun rømt av egen vilje, eller har noen kidnappet henne? Til å være en bok om en forsvinningssak, syntes jeg denne var rimelig tam. Synes at skrivemåten til Paris blir veldig flat i lengden. Det samme med karakterene hennes. Hennes bøker passer best hvis man vil ha noe lettlest.
En bok jeg gjerne ville like og som jeg hadde sett på en stund var Syv løgner av Elizabeth Kay, men den var dørgende monoton. Man vet hva som skal skje på grunn av baksideteksten og skrivemåten var veldig tung å komme seg gjennom. Den er om Jane og Marnie som har vært bestevenner siden barndommen. Jane har mistet sin ektemann i en grusom ulykke og hun prøver å komme seg gjennom sorgprosessen uten helt å lykkes. Samtidig virker hun sykelig opptatt av venninnen sin og hver gang hun møter en ny mann eller nye personer dukker opp i livet hennes, virker hun nærmest sjalu og ser på seg selv som en slags beskytter. Boka ble for underlig og vennskapet virket mer giftig enn ekte. Boka ble for rar og monoton for meg, dessverre.
Litt lang oppsummering dette, men sånn blir det noen ganger. Alt i alt er jeg fonrøyd med omtrent 60% av lesemåneden. I det siste har jeg bestilt noen horrobøker som jeg har tenkt å lese i oktober hvis de kommer frem i tide. Man må ha litt ekstra horror i mørketiden.
Ryggperspektiv av bøkene:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar