2. desember 2019

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
The Troop av Nick Cutter, Den nye kjæresten av Michelle Frances og The Blind Assassin av Margaret Atwood, er fra egen boksamling


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad
 
 Antall leste sider i forrige uke: 

427 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Tatovøren i Auschwitz - Heather Morris

Bøker som leses nå:

* The Troop - Nick Cutter
* Den nye kjæresten - Michelle Frances
* The Blind Assassin - Margaret Atwood

Planlagte bøker denne uken:

* The Troop - Nick Cutter
* Den nye kjæresten - Michelle Frances
* The Blind Assassin - Margaret Atwood
* Helvete - Erlend Loe
* Apollo 11 - David Whitehouse

I går ble jeg ferdig med Verden som var min:Tyvetallet av Ketil Bjørnstad. Den har jeg lest siden 17. september, eh, så det har tatt sin tid. Ikke fordi den er kjedelig. Langt i fra, men dette er en stor bok på over 800 sider med mye informasjons fra hans eget privatliv og et stort jafs fra nyhetsbilde. Det er interessant og jeg likte måten han flettet privatlivet og nyhetsbilde sammen på. Siden jeg leser i flere bøker "samtidig" så blir det lest litt her og der, og da får man ikke den samme flyten som når man leser en bok av gangen. Men at jeg brukte så langt tid på å fullføre boka, gjorde heller ikke noe fordi det var verdt det, og jeg liker Bjørnstads skrivestil godt. En sterk firer fra meg. Når det blir anmeldelse vet jeg ikke for jeg ligger etter med det meste. Det blir når det blir, men skal prøve å få det til i løpet av desember.

Tyvetallet er om årene 2000 til 2009. Bjørnstad forteller om alderdom, sykdom og foreldreroller. Han føler at både han selv og foreldrene sine begynner å bli gamle, og han og hans kone er i en spennende tid hvor de søker om å få adoptere et barn. Samtidig blir vi kjent med både de små og store nyhetssakene fra årene Bjørnstad tar for seg i denne boka. Synes kanskje at 2009, det siste året som blir nevnt, ble litt kortere oppsummert enn de andre. Men fin og vemodig bok å få med seg. Selv har jeg ikke lest de tidligere bøkene i serien i hans og følte at det ikke var noe problem, så de kan fint leses som frittstående.

Jeg leser fremdelesThe Troop av Nick Cutter. Jeg leser veldig tregt på engelsk synes jeg, men samtidig foretrekker jeg å lese bøker fra den sjangeren på engelsk, fordi det føles mer "ekte". Å lese horror på norsk har lett for å bli litt komisk.

En annen bok jeg har lest en stund i er Den nye kjæresten av Michelle Frances, og det er først nå, til man har lest et godt stykke,  at ting begynner å skje. Cherry, som er Daniels kjæreste, kniver med hans mor om å få beholde ham, fordi hun føler at hans mor ikke synes at Cherry er bra nok som hans kjæreste. Moren hans har en følelse av at Cherry er ute etter mer enn å bare være kjæresten hans, men vil Daniel høre på sin egen mor?

Sammen med en annen bokblogger leser jegThe Blind Assassin av Margaret Atwood, som er min første bok av henne. I flere år har jeg hatt lyst til å utforske forfatterskapet hennes ogThe Blind Assassin ble førstevalget. Jeg liker den godt så langt. Det morsomme med den er at den er treg, men likevel skjer det noe hele tiden. Det er vanskelig å forklare.

Jeg kommer nok til å bli ferdig med Den nye kjæresten først siden jeg ikke har mange sider igjen av den. Men mer usikker på om jeg blir ferdig medThe Troop før uka er over, eller om jeg trenger mer tid på den. Uansett er neste bok på leselisten Helvete av Erlend Loe, og den har muligens den korteste baksideteksten jeg noen gang har lest. Jeg foretrekker korte baksidetekster fremfor de lange og avslørende. Det er lenge siden jeg har lest noe av Loe, så det blir artig å lese noe av ham igjen,

Senere skal jeg lese Apollo 11 av David Whitehouse. Jeg vil gjerne få med meg den boka i år siden det er jubileumsår av hendelsen. I sommer så jeg dokumentaren Draumen om månen som var fascinerende å følge med på. Mange tragedier og omveier før målet ble nådd. Tror det blir interessant å lese om prosessen.

Senere i dag blir det sjakk på tv å følge med på og det er på tide. Orker ikke fotball, ski og håndball. Det eneste jeg følger med på er amerikansk fotball og sjakk.😊

2 kommentarer:

  1. Jeg er enig i at horror på norsk fort blir komisk :-)
    Bøkene til Bjørnstad er virkelig tykke! Jeg har ikke lest noen av dem. Jeg tenkte egentlig at jeg ikke ville like dem heller, så da har jeg valgt andre bøker. Jeg er ikke så glad i biografier og føler at denne serien havner litt innenfor det feltet. The Blind Assassin skal jeg også lese, men jeg tror jeg har den på norsk i bokhylla. Jeg kjøpte endel bøker av Atwood på en bruktbutikk siden jeg har tenkt å lese bøkene hennes. Om jeg får lest alle er jeg ikke sikker på, men jeg vil hvertfall lese så mange jeg orker.
    Ha en riktig fin ny uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke noe galt i å lese oversettelser, men når man leser horror på norsk synes jeg at mye av den gufse stemningen forsvinner. Så derfor blir det mer komisk enn skremmende. =) Godt vi er enige.

      Jeg avskydde biografisk litteratur før, men etter at jeg leste Min kamp serien av Knausgård etter hysteriet hadde lagt seg, ble jeg mer og mer begeistret over sjangeren, og har blitt litt flinkere til å lese biografiske bøker, men det spørs litt hvem det handler om. Men boka til Bjørnstad var god å få med seg, og liker fortellerstemmen hans veldig godt, spesielt måten han flettet sammen sitt eget liv og hendelser fra nyhetsbilde.

      Er spent på hva du synes om The Blind Assassin når du har fått lest den. Jeg liker den godt så langt, og hyggelig at flere bruker bruktbutikker. Jeg er innom både vanlig bokhandel og bruktbutikker, alt ettersom hva jeg skal ha, og liker atmosfæren i bruktbutikker. Man finner ofte mye spennende der. =)

      Slett