11. november 2019

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
The Blind Assassin av Margaret Atwood, Season of the Witch av Troy Taylor, The Whisper Man av Alex North og Den nye kjæresten av Michelle Frances er fra egen boksamling 


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Hekseknuten 1: Gjenferdets stemme - Johan Rundberg
 
 Antall leste sider i forrige uke: 

339 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Ingen.

Bøker som leses nå:

* Season of the Witch - Troy Taylor
* The Whisper Man - Alex North
* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad
* The Blind Assassin - Margaret Atwood
 

Planlagte bøker denne uken:

* Season of the Witch - Troy Taylor
* The Whisper Man - Alex North
* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad
* The Blind Assassin - Margaret Atwood
* Ingen tid å miste - Tore Renberg
*Den nye kjæresten - Michelle Frances

Ikke mange sidene ble lest i forrige uke, men noen. Tiden gikk mest til fargelegging og Nintendo Switch Lite. Men jeg leser hver dag, selv om det er dager da ikke mange sidene blir lest. Det varierer så veldig.

Natt til onsdag leste jeg ut Hekseknuten 1: Gjenferdets stemme av Johan Rundberg. Johan Rundberg er en svensk forfatter, som har begynt å skive en bokserie for unge lesere. Serien er blandet med spenning og skrekk, og serien består av frittstående bøker. Gjenferdets stemme er første bok i Hekseknuten serien, og for min del var den mer underholdende og morsom enn skremmende, og det gjorde ikke noe. Historien var noe forutsigbar, men det var noe forfriskende med persongalleriet som gjorde boka levende og underholdende. Så, selv om jeg ikke ble skremt på noe vis, vil jeg gjerne få med meg bok nummer to i serien, som heter Keiserens grav. Jeg vet ikke om det blir en lang eller kort serie, for i skrivende stund så vidt jeg vet, er bare Gjenferdets stemme og Keiserens grav utgitt.

Natt til torsdag begynte jeg å lese en krim med noen skrekkelementer i, og det er:The Whisper Man av Alex North. Jeg liker den godt, selv om den ikke er spesielt skremmende så langt, men den har noen uhyggelige scener, må jeg innrømme. Jeg savner å bli skremt for synes det er veldig morsomt, men har sett og lest så mye horror at jeg tror at jeg er kurert. Boka er om far og sønn, Tom og Jake Kennedy som flytter for å begynne på en fresh start etter at Toms kone dør brått og uventet. Tiden er tung, men de prøver så godt de kan å komme overens, selv om det alltid har vært en avstand mellom far og sønn. Vil de klare å komme over denne kneika sammen, og er stedet de har flyttet til et trygt sted å være? Samtidig er en gutt meldt savnet, og politiet frykter det verste. Vil de finne ham før det er for sent? Jeg er ikke så veldig fan av språket foreløpig for det virker litt barnslig, men jeg liker stemningen. Den er anspent og har en del atmosfære.

I over en uke har jeg lest i Season of the Witch av Troy Taylor. Den er ikke kjedelig, men inneholder mye informasjon og fakta. Dessuten leser jeg tregere på engelsk, så sånn er det. Så bådeThe Whisper Man og denne tar litt tid på grunn av det, og det gjør ikke noe. Jeg liker hvordan forfatteren stiller spørsmål angående avgjørelser og hendelser i Season of the Witch. Det gjør handlingen i boka mer troverdig. Når noe er basert på en sann historie, spesielt når det gjelder noe overnaturlig, så er det lett å være skeptisk. Hva man tror på eller ikke, er ikke så nøye. Jeg synes slike ting er både sært og veldig fascinerende. Jeg liker overnaturlige historier fra virkeligheten. Det som har gjort denne overnaturlige historien så "kjent", er at hendelsene tok til slutt livet av familiefaren, etter å ha herjet med dem i fire år. Det har også blitt en film av historien og den heter An American Haunting som ble produsert i 2005, med Donald Sutherland og Sissy Spacek i hovedrollene.

Mellom disse bøkene leser jeg også Verden som var min: Tyvetallet av Bjørnstad, og han skriver fremdeles godt. Jeg liker den saklige tonen hans og hvordan han fletter inn tid og nyheter med hans personlige liv. Jeg liker overlappingene, fordi man merker det nesten ikke når teksten overlapper. Akkurat nå leser jeg om året 2006, og siden sist har jeg lest om: Muhammed karikaturer som skaper oppstyr. Det er mye styr om fugleinfluensa, og mange er bekymret over nyheter om E.coli bakterien. Jeg har ikke kommet så langt inn i 2006, men det nærmer seg slutten av boka. Jeg har brukt mye tid på den siden jeg leser flere bøker "samtidig", og denne er veldig stor. 

I helga kom jeg også videre i The Blind Assassin av Margaret Atwood etter å ha forsømt den en liten stund. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og det er min første bok av Atwood. Bedre sent enn aldri.

Jeg tror kanskje jeg kommer til å bli ferdig med både Season of the Witch, ogThe Whisper Man i denne uka, og da skal jeg begynne å lese disse bøkene: Ingen tid å miste av Tore Renberg, og Den nye kjæresten av Michelle Frances. Jeg har lest en bok av Tore Renberg før, og det er Mannen som elsket Yngve, og den likte jeg veldig godt. Michelle Frances har jeg ikke hørt om tidligere, men synes boka virker interessant, og det er alltid spennende å utforske ukjente forfatterskap.

I denne uka blir det en del lesing og fargelegging som vanlig, og siden jeg ligger litt etter med en del innlegg, håper jeg å få til et innlegg om månedens anbefaling fra september. Jeg har ikke gjort det ennå, og synes jeg må få til det før jeg lager en månedens anbefaling fra oktober. Jeg håper også å få til en eller to anmeldelser, men skal ikke love noe. Så, selv om jeg ligger etter med en del innlegg, er det ikke glemt, og har et håp om å ta igjen noe av det snart. Skrivelysten har vært litt fraværende de siste månedene, men likevel har jeg prøvd å skrive litt av og til. Noen ganger blir det, andre ganger ikke, så håper å få til litt mer i denne uka.

2 kommentarer:

  1. Med tanke på antall sider du leste forrige uke, utgjør det jo en hel bok, sånn sett er det en god del :) Selv merker jeg at med flere påbegynte bøker føles det gjerne som om det er få sider når jeg leser litt i hver. Må innrømme at jeg ikke har kommet nevneverdig videre i Atwood-boken, men heldigvis er det ingenting som haster.

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha, jeg hadde akkurat den samme tanken angående leste sideantall. De sidene jeg leste er nesten like mange som i en bok, i hvert fall når det gjelder en bok i normal størrelse. Og jeg har den samme følelsen jeg også når jeg leser flere bøker samtidig. Det blir litt her og litt der. Også føles det som man leser og leser, og at man ikke har kommet så mye lenger. =)

      Jeg leste litt videre i Atwood boka i helga og er nå på side 138. Det går ikke fort, men heldigvis er det ikke et hastverkprosjekt det vi har. =)

      Slett