17. mars 2019
Craven Manor av Darcy Coates - for barnevennlig til å være horror ...
A hint of colour came from inside the crypt's seating area, and Daniel rose to investigate it. Someone had placed a small bouquet of wildflowers below the door set into the back of the enclave. They were delicate and fragile, and the bunch held no more than five stems, but Daniel, was moved by the sight. Clearing this area wasn't just for Annalise's sake. Bran must visit her.
God start, men så tynnes det ut etter hvert ...
En uheldig mann eller bare lav viljestyrke?
Daniel er ikke en som er heldig med kortene. Han kan virke litt tafatt, men er egentlig bare uheldig. Han er litt i grenseland mellom å være tafatt og uheldig. Han er en mann som prøver å gjøre sitt beste, men som er både hjemløs og arbeidsledig. Ved en tilfeldighet får søskenbarnet hans øye på ham mens Daniel tigger, og bestemmer seg for å gi Daniel boplass hjemme i leiligheten. Det Daniel ikke vet er at han søskenbarnet hans kun gir ham dette tilbudet for å bo billigere. Daniel mistrives i denne nye situasjonen, spesielt da søskenbarnet ber en annen bo sammen med dem uten å høre med Daniel først, og han er desperat etter å få seg en jobb. Før han vet ordet av det dukker det opp et uventet brev, om jobbtilbud ved Craven Manor. Et sted Daniel knapt kjenner til. Når han undersøker det viser det seg å være et nedlagt, majestetisk, og gjengrodd hus. Det viser seg for å være en som heter Bran som har sendt ham ut på oppdrag. Han vil at Daniel skal bo der og jobbe der, så lenge han følger noen visse regler. Er dette stedet noe å satse på, og hvem er denne Bran? Kommer Daniel til å møte ham eller er det hele en spøk? Han er desperat etter å komme seg vekk fra søskenbarnet sitt som viser seg for å være en slesk og utspekulert fyr, og Daniel har virkelig ikke noe å tape ...
Av og til trenger man en god spøkelseshistoriebok og jeg leser mye horror. Jeg må ha litt horror med overnaturlige elementer i, sånn som denne. Konseptet virket fascinerende, men selve utførelsen opplevdes som noe annet. Jeg liker bøker som byr på mye atmosfære. Det er selvfølgelig ikke det viktigste, men nødvendig for å kunne leve seg inn i boka, og det følte jeg at jeg ikke fikk til helt her. Til tross for at boka tilhører horrorsjangeren og samtidig byr på overnaturlige elementer, så opplevdes Craven Manor som fullstendig stemningsløst, og da blir man ikke så veldig engasjert.
For overtydelig når det gjelder personligheter
Persongalleriet i seg selv er spennende og byr på mange forskjellige personligheter. Men synes det blir for overtydelig når det gjelder hvem man kan stole på av dem, og ikke. Man trenger ikke å få alt inn med teskje heller. Den som var mest spennende å lese om er denne mystiske Bran. Man blir nysgjerrig på om Daniel får møte ham og ikke, og hva slags type er det som sender oppdrag og mynter i en konvolutt? Det er jo ikke spesielt moderne? Man undres på hvem han er og hvorfor han skjuler seg, og hvorfor dette ønske om å pusse opp dette falleferdige stedet? Disse spørsmålene var det eneste som drev meg videre i boka. Jeg gir aldri opp en bok samme hvor mye jeg misliker den,men synes at det meste i boka ble seigt, selv om Craven Manor er en veldig kort bok på bare 290 sider. Det ble ikke akkurat noen "grøssende" opplevelse. Det føltes mer ut som satire eller svart komedie som gjør narr av sjangeren, men slik er det dog ikke for å understreke det. Det ble en bok jeg ikke klarte å ta helt alvorlig til slutt. Vet godt at mange ikke tar horrorsjangeren seriøst, men det gjør jeg til tross for at sjangeren fort kan bli både hinsides og provoserende. Dette var langt fra underholdende bare hinsides og vemodig lesing. Ikke spesielt skrekkelig.
Det er mye jeg kunne ha sagt om Craven Manor, men boka er såpass kort og jeg har sagt det meste om den allerede uten å røpe noe. Dette ble ingen skremmende spøkelsesbok, men heller tam og stemningsløst. Fikk ingen frysninger denne gang heller, gitt.
(Bakpå):
Daniel is desperate for a job. When someone slides a note under his door offering him the groundskeeper's position at an old estate, it seems too good to be true.
Alarm bells start ringing when he arrives at Craven Manor. The mansion's front door hangs open, and leaves and and cobwebs litter the marble foyer. It's clear no one has lived there in a long time.
But an envelope waits for him inside the doorway. It contains money, and promises more.
Daniel is desperate. Against his better judgement, he moves into the groundkeeper's cottage behind the crypt. He's determined to ignore the strange occurences that plague the estate.
But when a candle flickers to life in the abandoned tower window, Daniel realises Craven Manor is hiding a terrible secret ... one that threatens to bury him with it.
Originaltittel: Craven Manor
Norsk tittel: Ingen norsk tittel foreløpig
Forfatter(e): Darcy Coates
Sjanger: horror
Målgruppe: voksen
Antall sider: 290
Forlag: Black Owl Books
Norsk forlag: Ikke utgitt på norsk i skrivende stund
Utgitt: 2017
Min utgave: 201 (Pocket)
Lest: 19.01. - 03.02. 2019
Kilde: fra min egen boksamling
Plot: 2 God start, men det går veldig tregt og mye gjentagelser i løpet av de få sidene boka består av.
Tittel: 2 Man blir litt nysgjerrig på hva slags hus det er, og hvorfor det er så bortgjemt og gjengrodd.
Omslag: 4 Veldig typisk når det gjelder spøkelshus, men samtidig mystisk og med vakre fargekombinasjoner. Man får lyst til å undersøke huset nærmere selv.
Baksidetekst: 3 Det som ga meg lyst til å lese boka.
Skrivemåte: 2 Forferdelig tamt og ensoformig skrevet. Lite utvikling i historien er det også, bortsett fra persongalleriet
Favorittkarakter: Bran. Mystisk og man får sympati for ham.
Slutten: 2 Mer eller mindre som forventet. Ikke helt det store, og man føler seg ikke hjemsøkt av boka etterpå heller.
Høydepunkt: Veldig vakkert og mystisk forside, og god start.
Lavpunkt: Stemningsløst og lite utvikling, derfor tok det tid å komme seg gjennom den med tanke på at det er en veldig kort bok.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2019
Etiketter:
anmeldelse,
Darcy Coates,
engelske bøker,
fra min egen boksamling,
horror,
voksen
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Horror skal jo være skummelt !!
SvarSlettAkkurat det skriver jeg under på. =) Horror skal være fryktelig og nervepirrende, men lenge siden jeg har lest en slik bok. Kanskje jeg er kurert som har sett mange horror filmer og lest mye horror? Det er ikke godt å si. Savner å bli skremt for det er bare gøy. =)
SlettJeg håper at du en dag leser noe som får deg til å hoppe i sofaen :)
SlettEnig, håper jeg leser noe som får meg til å gjemme meg bak sofaen, eller til og med under senga. ;)
Slett