Leif gikk hjem i tussmørket. Han ville krype inn og gjemme seg bort. Da han kom inn i leiligheten, så han seg rundt. De kjære bildene på veggene, teppene på gulvene, kjøkkenbordet han hadde arvet etter faren. Utsikten gjennom stuevinduene til Drammenselva og Bragerneåsen. Alt dette så han plutselig så mye klarere, nå da han skjønte han ville miste det. Her hadde han ikke råd til å bo lenger, uten jobb. Hvor skulle han gjøre av seg? Sitte ved siden av romkona på bruenden? Streife rundt i skogen som Ola?
Klimakrisen er en evig diskusjon.Er klimakrisen menneskeskapt eller ikke?
Leif Linge som er forsker, enn så lenge, blir satt på prøve da han gjennom en algoritme mister all troverdighet, spesielt av vitenskapsmenn, som igjen fører til at han blir arbeidsledig en god stund. Samtidig har han en bror som han alltid uroer seg for. En bror som sliter med psykisk sykdom, og som vandrer rundt omkring uten mål og mening. Han føler et visst ansvar for ham siden de er brødre. Gjennom en tilfeldighet møter også Leif sin gamle flamme, Carina og gamle flammer gjenoppsår, men er det gjensidig? Klarer han å redde sitt eget rykte, få broren på rett spor igjen og få kjærligheten til å fungere, eller blir det for mye ansvar på en gang?
Forfatter Petter Fergestad debuterte med denne boka som forfatter i syttiårene. Det er beundringsverdig og han er et bevis på at det er aldri for sent å gjøre det man drømmer om. Hvorfor skal man nøle? Han har også kommet med en litt annerledes krim med tunge og relevante temaer. Så hvorfor likte jeg ikke boka?
For mye om gamle følelser
For min del er jeg hverken interessert i matematikk eller religion, men ville lese boka likevel. For det første var det omslaget som fristet, for den har frisk atmosfære over seg, samtidig mørkt og dystert. Derfor ville jeg gi boka en sjanse. Men for min del ble det for mange irritasjonsmomenter til at jeg kunne like boka. Grunnen var for det meste persongalleriet. Jeg klarte ikke å like noen. Når man ikke klarer å føle connection med noen i persongalleriet, blir man fort likegyldig, også til plottet. Slik er det for min del, og den delen som irriterte meg mest var kjærlighetsdelen mellom Leif og Carina, som møtes igjen etter mange år, og gamle følelser vekkes til live igjen. Det var for standard, og syntes det overdøvde selve sakene jeg heller ville lese mer om. Hvis jeg ville lese om "romantiske følelser", ville jeg ha tatt en bok fra romantikksjangeren istedet. Leser romantikk en gang i blant også, men når jeg skal lese krim, vil jeg lese "ordentlig" krim, ikke en "følelsesbok".
Dette blir en kort anmeldelse enn til vanlig grunnet det er ikke så mye mer å si uten at jeg gjentar meg selv. Det er det ikke noe vits i. Armageddon-algoritmen hadde et godt utgangspunkt med originalt tema, men her var det persongalleriet som ødela veldig mye for meg, og avslutningen ble altfor forutsigbar.
Bakpå:
Er Gud matematiker?
Forsker Leif Linge har utviklet en algoritme som beviser at klimakrisen ikke er menneskeskapt. I det vitenskapelige miljøet blir han latterliggjort. I Pastor Lunds sekt blir han en helt.
Samtidig rammer uhyggen i Drammen. Flere personer blir borte på mystisk vis. Ved hver forsvinning observeres en overnaturlig skikkelse.
Pastoren mener endetiden er nær, og at de vranglærde tas først. Han vil samarbeide med Linge om å bevise det, og en eksplosiv allianse oppstår.
Etter hvert som saken rulles opp, avsløres et spill av mørke krefter. Og da Leif Linge innleder et forhold til pastorens datter, er det duket for komplikasjoner.
Det er duket for Armageddon.
Originaltittel: Armageddon-algoritmen
Forfatter(e): Petter Fergestad
Sjanger: thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider: 333
Forlag: Forfatterdrøm (boka finner dere nederst på nettsiden)
Utgitt: 2017
Min utgave: 2017 (Innbundet)
Lest: 15.08. - 19.08. 2018
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 2 Småspennende og annerledes, men det blir noe tungtrødd underveis, og persongalleriet noe ensformig.
Tittel: 1 Gir meg litt frysninger for er hverken glad i religion eller mattematikk, men ville gi boka en sjanse.
Omslag: 4 Det beste med hele boka. Kanskje noe typisk omslag, men har mye atmosfære og veldig mystisk.
Baksidetekst: 4 Kort og enkel som det egentlig skal være.
Skrivemåte: 2 Levende, men personene blir for stereotypiske.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut, dessverre.
Slutten: 1 Så den slutten lenge før den kom, og har lest og sett mange lignende avslutninger før.
Høydepunkt: Veldig letlest til tross for tunge og alvorlige temaer, alltid noe som skjer og relevant tema.
Lavpunkt: Det ble for forutsigbart, og kjærlighet og romantiske følelser mellom voksne mennesker interesserer meg ikke helt. Det ble overdøvd med kjærlighet og følelser, og savnet mer om krimsakene.
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 øker i løpet av 2018
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar