"Mandal regnes fremdeles som en trygg by, så det er klart det er speiselt med to slike tilfeller i løpet av få dager," svarte Trond. "Men igjen; du er helt sikker på at du ikke kjenner til en forbindelse mellom Magdalena og Malina Fraser? Hvilken som helst?"
"Nei, jeg har aldri hørt om henne før." Renate tenkte så det knaket, men navnet var ukjent. "Hun var engelsk, ikke sant? Hva gjorde hun i byen? Turistbyen er jo over for lengst."
Ikke alle minner er like gode ...Nære bånd viskes ut med årene
Etter et havarert ekteskap byr livet på flere problemer for politikvinnen Renate Minde. Hun får en mystisk telefon fra hennes kjære tante som vil ha Renate til å komme hjem til Mandal, men sier ikke hvorfor. En gang var de to nære, men i de siste årene har de ikke hatt så mye med hverandre å gjøre. En av grunnene har vært hektiske livet og jobben til Renate i Bergen, og hun har ofte funnet på unnskyldninger for å holde seg unna barndomsstedet Mandal. Selv om hun er glad i sin tante, har det vært for vondt for Renate å dra tilbake. Men nå er hun alvorlig bekymret, både for tanten og hva hun prøvde å si, så denne gang kan hun ikke komme med bortforklaringer. Vel hjemme hos tante Magdalena, finner hun henne alvorlig skadet og mens tanten ligger i koma, samarbeider Renate både med lokalpolitiet, og gjør sine egne undersøkelser. Hvem ville tanten hennes noe vondt, og hvem prøver å skremme Renate, og hvorfor?
Konseptet virket lovende. Fortid møter nåtid, mørke familiehemmeligheter og fortrengte minner. En fin blanding for en krimbok, men dessverre ble dette litt flatt for min del. Den har noen spennende partier, men det blir fort forutsigbar når man har lest mye av den sjangeren, og ofte føltes historien noe monotont og anstrengt i lengden. Savnet mer brytninger og ikke nødvendigvis overraskelser, men mer variasjon i språket for det blir fort monotont. Mye av det samme skjer. Med pensjonistkrim mener jeg ikke at dette er en bok for bare pensjonister å lese, men en av karakterene er pensjonist og prøver å løse et gammelt mysterium på egenhånd. Det blir litt pensjonistaktig for meg og ikke så veldig troverdig. Føler at den personen fikk litt større rolle enn Renate, og jeg ville heller lese om Renate for hun var mer spennende å lese om. Hun var ikke så endimensjonal som de andre karakterene, og var den eneste karakteren som fascinerte på et vis. Til tross for at tanten hennes er døden nær, og mystiske og skremmende ting skjer rundt henne, prøver Renate likevel å gjøre en god jobb, selv om hun ikke er politi i det distriktet. Men hun samarbeider med lokalpolitiet og sammen prøver de å nøste opp trådene.
Mystisk skygge
Jeg likte også denne mystiske skyggen som dukker opp av og til. En person som holder øye med Renate og huset til Magdalena av en eller annen grunn. Det gir ikke boka et skremmende preg, men bidrar til mer mystikk. Likevel synes jeg det blir fort forutsigbart, spesielt når man har lest mye krim tidligere, skal det mye til for å bli lurt.
For min del ble Magdalenahuset en noe tørr krim som man har lest "mange ganger før". Jeg er ikke ute etter noe nyskapende eller originalt, for det skjønner jeg det er vanskelig med tanke på hvor mange bøker som utgis fra samme sjanger. Men syntes både at spenningen og underholdning uteble i store deler, og det er synd med tanke på at denne virket mørk og dyster. En fin krim å få med seg på late dager, men ikke noe tankevekkende eller noe som kryper under huden. Tror andre kommer muligens til å like den bedre enn det jeg gjorde.
Bakpå:
"SPENNING FRA BEGYNNELSE TIL SLUTT!"
- Alf Erik Andersen, ordfører i Mandal
I den søvnige sørlandsbyen Mandal skal det arrangeres jubileum på det vakre godset Risøbank. Lord Salvesens oldebarn, engelske Malina Fraser, er hedersgjest. Hun har lovet å avsløre en familiehemmelighet, men ikke alle er like begeistret for dette. Samtidig får etterforsker Renate Minde i bergenspolitiet en mystisk telefon fra sin gamle tante Magdalena, som bor i Mandal. Den tidligere misjonæren høres skremt ut og ber niesen komme hjem. Hun har noe på hjertet som ikke kan fortelles over telefonen.
Originaltittel: Magdalenahuset
Forfatter(e): Rita Aslesen
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider:360
Forlag: Forlagshuset Publica
Utgitt: 2018
Min utgave: 2018 (Innbundet)
Lest: 15. 05. - 20.05. 2018
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 3 Litt tungtrødde partier her og der, og selve saken engasjerte ikke så veldig.
Tittel: 3 Passer godt til innholdet og vekker nysgjerrigheten selv om tittelen også kan være avslørende i seg selv.
Omslag: 4 Mørkt og dystert. Jeg får lyst til å undersøke stedet nærmere.
Baksidetekst: 3 Kort og enkelt, heller ikke avslørende som mange baksidetekster er, og man får lyst til å lese boka.
Skrivemåte: 2 Savnet mer variasjon både i beskrivelser og handling. Både handling og karakterer blir litt flate.
Favorittkarakter: Renate. Det er hun man blir bedre kjent med og man blir kjent med hennes sterke og svake sider. Hun er menneskelig.
Slutten: 2 Som forventet, hverken mer eller mindre. Det ble som jeg hadde tenkt.
Høydepunkt: Renate var en spennende karakter å lese om. Både spennende å lese om hennes fortid og nåtid.
Lavpunkt: Selve saken er litt for tam for min smak, og handlingen blir fort stillegående og monoton.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 øker i løpet av 2018
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar