'I'm sorry,' he said. ' But could you tell me when the next train's going to be? I got on the worng one and I need to get on one going back the other way.'
The old man glanced down at him, but didn't say anything and the boy wasn't sure whether he'd heard or not, so he said it again, and this time the man turned his head and looked at him.
'It's not a station,' he said brightly, 'It's a Permanent Way Post. You're on a Permanent Way Post.'
He had an odd voice - sing-song, and brittle like a reed. Without seeing the face it could have been a man's or a woman's.
'I'm sorry, I don't understand,' said the boy.
En gutt har hastverk og før han vet ordet av det, sitter han på feil tog. Når han innser dette velger han å gå av ved neste perrong, men perrongen han ankommer virker veldig ukjent og merkelig. Han er alene til han venter på neste tog, helt til en mann med lykt og en hund dukker opp. De holder ham med selskap. Mannen hjelper gutten å få tiden med å gå ved å fortelle historier.
Kreativt
Dette er en litt annerledes form for novellesamling. Det er en novellesamling som er flettet inn i en fortelling. Boka består av en hovedhistorie med gutten, mannen og hunden, og noveller. Novellene er korte, stemningsfulle, noe rare og smågufne. Undeveis er man hele tiden nysgjerrig på hvorfor mannen med lykta og hunden dukker opp. Er det tilfeldig eller er det en hensikt med det hele? Hvorfor er historiene hans så underlige? Hvorfor har han behov for å fortelle dem? Mange spørsmål oppstår mens man leser, og får man i det hele tatt svar på dem?
The Wrong Train ble utgitt i fjor og jeg liker å lese horror som er beregnet for både ungdom og voksne. Jeg liker også å lese gammeldags og moderne horror, så derfor jeg ville lese The Wrong Train. Boka inneholder et kreativt og annerledes konsept. Det er ingen vanlig novellesamling siden det er gjort på en annerledes måte. Novellesamlingen består av åtte historier hvor barn og tenåringer er i hovedrollene. Merkelige eller ekle ting skjer med dem, og avslutningen på disse historiene er som regel dystre, og hver novelle starter med en liten illustrasjon.
Lite engasjerende
Noen av historiene likte jeg, spesielt Babysitting og Picture me, men de andre brydde jeg meg ikke noe særlig om, da de ikke var særlig engasjerende eller interessante på noen måte, egentlig. De fleste følte jeg at jeg bare leste for å få det overstått. Litt kjipt når det er sånn. Det jeg helst vil drøfte om er slutten på boka fordi den var såpass spesiell og noe nyskapende. Det beste med boka, men siden jeg ikke vil ruinere slutten for noen, kan jeg ikke skrive om det. Man vil jo ikke ødelegge for andre.
Det er ikke så mye mer å skrive om angåendeThe Wrong Train, så dette blir en svært kort anmeldelse. Boka er på bare 213 sider og siden jeg heller vil skrive om slutten enn selve novellene, blir det vanskelig å skrive noe mer uten å røpe noe. Jeg kan ikke drøfte det jeg egentlig vil drøfte.
Den yngre versjonen av meg ville nok ha likt The Wrong Train bedre, men som voksen ble dette for monotont og gjentagende. Man vet hva man får. Det var bare slutten som skilte seg ut.
Bakpå:
It's late. Dark. A boy rushes to catch a train, leaping aboard just before it pulls away Sunddenly he realises that it's the wrong train.. He's annoyed, of course, but not scared.
... Yet.
He gets off at the next station, but the platform's empty, and it doesn't look like any station he's seen before. But he's still not scared.
... Yet.
Then a stranger arrives - someone with stories to help pass the time. Only these aren't any old stories. These are nightmares, and they come with a price to pay.
... Scared yet?
You will be.
Originaltittel: The Wrong Train
Norsk tittel: Ikke utgitt på norsk
Forfatter(e): Jeremy de Quidt
Sjanger: horror, novellesamling
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 213
Forlag: David Fickling Books
Norsk forlag: Ingen norsk utgivelse
Utgitt: 2016
Min utgave: 2016 (Innbnudet)
Lest: 08.07. - 15.07. 2017
Kilde: fra egen boksamling
Plot: 3 En artig tanke og kreativt konsept, men småtamt gjennomført.
Tittel: 5 Det var det son vekket nysgjerrigheten angående boka. Man skal ikke gå etter titler eller omslag når man velger, men av og til er det lett for at det blir nettopp sånn.
Omslag: 4 Originalt og vakkert. Skaper også mystikk.
Baksidetekst: 4 Vekker nysgjerrighet. Samtidig er det kort og enkelt.
Skrivemåte: 2 Enkelt og greit. Fint med tanke på at det skal være lettvint for yngre lesere, men for oss eldre er det svært monotont skrevet.
Favorittkarakter: Den gamle mannen som forteller historiene. Han har en mystikk over seg.
Slutten: 4 En av de bedre avslutningene jeg har lest i det siste, og er det mest spesielle med hele boka.
Høydepunkt: Rare historier som bidrar til litt guffen stemning.
Lavpunkt: Synd at forfatteren bruker stort sett den samme tonen hele veien. Det er lite variasjon i språket.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2017
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar