Lest i kronologisk rekkefølge:
Avgrunnsblikk - Jørgen Brekke
Her Every Fear - Peter Swanson
Tinderella - Heidi Nathalie Hovland
Løpegutten - Gabriella Ullberg Westin
The Bone Collector - Jeffery Deaver
Speak - Laurie Halse Anderson
Historier jeg bare forteller mine venner - Rob Lowe
Come Closer - Sara Gran
Det hjelper ikke å blunke - Lene Ask
Det ble mye variert lesestoff i juni også, men denne måneden var ikke like bra som april og mai innholdsmessig. Her var det mer skuffende underholdning, men noen godbiter dukket opp underveis, heldigvis. Det ble ingen stor nedtur.
Og hvilken bok likte jeg best i juni?
Jeg leste den ganske tidlig i juni og skal si den gjorde inntrykk. Den var ikke skremmende selv om den hadde uhyggelig atmosfære, men de uhyggelige elementene ble sydd inn på en fin og overbevisende måte. Den skapte virkelig stemning. Jeg liker thrillersjangeren godt, men i de siste årene har jeg lest mange thrillere som har bydd på et persongalleri jeg ikke har brydd meg noe særlig om, og da blir det litt kjedelig å lese. Her var persongalleriet for en gangs skyld svært spennende å lese om. Hva boka handler om og hva jeg ellers synes om den, kan du lese om her.
Andre bøker jeg likte i juni er;The Bone Collector, Historier jeg bare forteller mine venner og Come Closer. Har dessverre ikke skrevet om disse bøkene ennå, men det blir etter hvert. Jeg liker å skrive anmeldelser kort tid etter at en bok er lest, men prioritering er ikke alltid på min side, og jeg liker heller ikke å stresse med det. Jeg foretrekker å skrive anmeldelser når jeg har skrivelyst istedet for å tvinge det frem. Det fungerer bedre for meg.
De andre bøkene var så som så, ikke helt min greie. Tinderella er nok boka jeg likte aller minst i juni. Den var bare masete og hadde ikke så mye innhold, egentlig. Jeg ville så gjerne like Avgrunnsblikk av Jørgen Brekke fordi jeg synes tematikken er meget spennende, som er wicca. Skjønner også godt at enkelte forfattere ikke vil blande inn for mye av det overnaturlige fordi de er redde for å ikke være "seriøs". Så skjønner dilemmaet, men selv sier gjerne ja til thrillere og kriminalromaner som har overnaturlige elementer i seg. Noen ganger fungerer det, og andre ganger ikke. Igjen forstår jeg at noen forfattere er skeptiske til å blande inn overnaturlige elementer i bøkene sine i redsel for å ikke bli tatt alvorlig, skjønner det, men noen ganger må man være litt risky. En norsk krimforfatter som hadde en fin balanse på troverdighet og overnaturlige elementer er André Bjerke. Han brukte også en fin humor. Stephen King (min forfatterhelt) er mest kjent for sine grøssere, men han har både skrevet romaner, krim og til og med en bok om Red Sox (hans favoritt baseballag). Han også blander krim med det overnaturlige på en fin, fin måte. Men skjønner også godt hvorfor noen forfattere kvier seg til å bruke overnaturlige elementer i bøkene sine, spesielt de innenfor krimsjangeren for at de ikke ønsker å bli mindre troverdig. Ikke meningen å skape en debatt rundt dette. Det er bare en interessant tanke. Jeg er en person som filosoferer over alt og ingenting.
Speak likte jeg heller ikke noe særlig, hverken filmen eller boka. På vegne av boka likte jeg budskapet som er viktig, men fortellerstemmen/skrivemåten var ikke helt for meg. Historier jeg bare forteller mine venner er ikke den beste selvbiografien jeg har lest, men den var koselig og ærlig. Han forteller om hvordan talent og tilfeldigheter tvinner seg sammen, hvordan han slet med alkoholmisbruk tidligere. Han er en person som overrasker og det er morsomt når det skjer, fordi det er sjeldent at folk overrasker, synes jeg.
En annen bok som jeg ikke spesielt likte var Det hjelper ikke å blunke. Det var ikke noe galt med boka, sånn egentlig, men syntes bare den ble for forutsigbar for voksne. Hovedpersonen er lett å relatere seg til da hun har det vanskelig med å akseptere seg selv, og det er mye hun ville ha gjort forandring på. Alle har et eller annet med seg selv, utseendemessig eller andre ting med seg selv som man ikke er fornøyd med, men som det ikke alltid går an å forandre på. Interessant tematikk, men som sagt, den ble for forutsigbar.
Juni ble ikke den beste lesemåneden for min del. Jeg likte bare tre av bøkene jeg leste, og de gjorde i hvert fall inntrykk, så skal ikke klage.
Og hvilken bok likte jeg best i juni?
Her Every Fear - Peter Swanson
Jeg leste den ganske tidlig i juni og skal si den gjorde inntrykk. Den var ikke skremmende selv om den hadde uhyggelig atmosfære, men de uhyggelige elementene ble sydd inn på en fin og overbevisende måte. Den skapte virkelig stemning. Jeg liker thrillersjangeren godt, men i de siste årene har jeg lest mange thrillere som har bydd på et persongalleri jeg ikke har brydd meg noe særlig om, og da blir det litt kjedelig å lese. Her var persongalleriet for en gangs skyld svært spennende å lese om. Hva boka handler om og hva jeg ellers synes om den, kan du lese om her.
Andre bøker jeg likte i juni er;The Bone Collector, Historier jeg bare forteller mine venner og Come Closer. Har dessverre ikke skrevet om disse bøkene ennå, men det blir etter hvert. Jeg liker å skrive anmeldelser kort tid etter at en bok er lest, men prioritering er ikke alltid på min side, og jeg liker heller ikke å stresse med det. Jeg foretrekker å skrive anmeldelser når jeg har skrivelyst istedet for å tvinge det frem. Det fungerer bedre for meg.
De andre bøkene var så som så, ikke helt min greie. Tinderella er nok boka jeg likte aller minst i juni. Den var bare masete og hadde ikke så mye innhold, egentlig. Jeg ville så gjerne like Avgrunnsblikk av Jørgen Brekke fordi jeg synes tematikken er meget spennende, som er wicca. Skjønner også godt at enkelte forfattere ikke vil blande inn for mye av det overnaturlige fordi de er redde for å ikke være "seriøs". Så skjønner dilemmaet, men selv sier gjerne ja til thrillere og kriminalromaner som har overnaturlige elementer i seg. Noen ganger fungerer det, og andre ganger ikke. Igjen forstår jeg at noen forfattere er skeptiske til å blande inn overnaturlige elementer i bøkene sine i redsel for å ikke bli tatt alvorlig, skjønner det, men noen ganger må man være litt risky. En norsk krimforfatter som hadde en fin balanse på troverdighet og overnaturlige elementer er André Bjerke. Han brukte også en fin humor. Stephen King (min forfatterhelt) er mest kjent for sine grøssere, men han har både skrevet romaner, krim og til og med en bok om Red Sox (hans favoritt baseballag). Han også blander krim med det overnaturlige på en fin, fin måte. Men skjønner også godt hvorfor noen forfattere kvier seg til å bruke overnaturlige elementer i bøkene sine, spesielt de innenfor krimsjangeren for at de ikke ønsker å bli mindre troverdig. Ikke meningen å skape en debatt rundt dette. Det er bare en interessant tanke. Jeg er en person som filosoferer over alt og ingenting.
Speak likte jeg heller ikke noe særlig, hverken filmen eller boka. På vegne av boka likte jeg budskapet som er viktig, men fortellerstemmen/skrivemåten var ikke helt for meg. Historier jeg bare forteller mine venner er ikke den beste selvbiografien jeg har lest, men den var koselig og ærlig. Han forteller om hvordan talent og tilfeldigheter tvinner seg sammen, hvordan han slet med alkoholmisbruk tidligere. Han er en person som overrasker og det er morsomt når det skjer, fordi det er sjeldent at folk overrasker, synes jeg.
En annen bok som jeg ikke spesielt likte var Det hjelper ikke å blunke. Det var ikke noe galt med boka, sånn egentlig, men syntes bare den ble for forutsigbar for voksne. Hovedpersonen er lett å relatere seg til da hun har det vanskelig med å akseptere seg selv, og det er mye hun ville ha gjort forandring på. Alle har et eller annet med seg selv, utseendemessig eller andre ting med seg selv som man ikke er fornøyd med, men som det ikke alltid går an å forandre på. Interessant tematikk, men som sagt, den ble for forutsigbar.
Juni ble ikke den beste lesemåneden for min del. Jeg likte bare tre av bøkene jeg leste, og de gjorde i hvert fall inntrykk, så skal ikke klage.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar