I miss the bus because I couldn't believe how dark it was when my alarm clock went off. I need a clock that will turn on a 300 - watt bulb when it's time to get up. Either that or a rooster.
When I realize how late it is, I decide not to rush. Why bother? Mom comes downstairs and I'm reading the funnies and eating oatmeal.
Under en fest ringer Melinda politiet. Noe som ikke faller i god jord, noe hun også merker fra andre lenge etterpå. Ingen vet hvorfor hun ringte til politiet, ikke en gang foreldrene hennes. Hennes nærmeste venn gjennom mange år finner ut at hun har ringt til politiet og dumper henne. Hun har plutselig ingen venner lenger, og har lite kontakt med noen i det hele tatt, da de fleste alltid har sett på henne som rar. For de andre er hun en outsider. Det eneste som får henne til å overleve dagene er kunsttimene selv om de har sine utfordringer også.
Fortellerstemmen når ikke leseren
Dette er en ungdomsbok som inneholder et viktig budskap, men selv slet jeg litt med fortellerstemmen/skrivemåten. Den traff meg ikke helt. Denne Melinda er noe vanskelig å forstå seg på, selv om man skjønner godt hvorfor hun er som hun er. Likte sarkasmen hennes veldig godt. Den er fin, fin. Bortsett fra det var det vanskelig å komme seg innpå hovedkarakteren, noe som også er meningen. Hun opplever noe som gjør at hun stenger alt og alle ute, og lever i sin egen verden. Det eneste hun er opptatt av er å komme seg gjennom dagene og ta seg en blund. Foreldrene hennes blir irriterte da de blir innnkalt til et møte på skolen fordi hennes karakterer synker, men likevel vil hun ikke snakke noe om noe. Det eneste hun bryr seg om gjennom dette skoleåret er kunstprosjektet hvor kunstlæreren hennes gir alle elevene i klassen hvert sitt objekt på en lapp. På lappen står det hva de skal lage kunst om, og fokusere bare på det objektet gjennom resten av skoleåret, og lage kunst av. Objektet hun får er et tre. Hun skal finne sin måte å lage kunst av et tre på. Vil hun lykkes?
En kjent ungdomsbok med et viktig budskap
Dette er en tidløs bok som jeg har sett og hørt om gjennom mange år, men som jeg ikke har lest før nå. Jeg så filmen først for mange år siden. Den var ikke spesielt minneverdig og syntes ikke at hun som spilte hovedrollen, Kristen Stewart (hun med bare et ansiktsuttrykk), passet inn i en slik rolle. Likevel hadde jeg lyst til å lese boka for å se om den var noe bedre, men ventet i flere år før jeg endelig leste den. Jeg er glad for å ha lest den, det er ikke det, fordi den inneholder et viktig budskap, men jeg hadde litt problemer med fortellerstemmen/skrivemåten. Ikke fordi boka er vanskelig å lese. Det er den ikke. Men skrivemåten var på en måte vanskelig å relatere seg til, og det var for stykkevis og oppdelt. Det har jeg ikke helt sansen for.
Det er lett å forstå at Melinda er som hun er; nedstemt, likegyldig, innesluttet og ensom, men i lengden blir hun noe monoton å lese om. Liker sarkasmen hennes veldig godt, og at hun er en som ikke følger strømmen, så selv om hun er monoton å lese om blir man på en måte dratt mot mystikken hennes. Det er bare det at det er ikke så voldsomt mye som skjer. Det er mest om hennes tanker og hvordan hun føler seg. Hvordan hun lever i sin egen verden. Selv om man liker henne, går man litt lei underveis.
Skjønner godt hvorfor Speak er så populær og liker også at den har et viktig budskap, bare synd at utførelsen ikke var noe for meg. Det var selve skrivemåten som ødela litt. Den traff meg ikke, noe som er synd for dette var en bok jeg gjerne ville like. Men etter å ha lest denne boka blir man mer bevisst på hvor viktig det er at man ikke bør holde alt inne og for seg selv, og heller bare si det som det er, uansett hvor vanskelig det er.
Bakpå:
From her first moment at Merryweather High, Melinda Sordino knows she's an outcast. She busted an end-of-summer party by calling the cops - a major infraction in high school society - so her old friends won't talk to her, and people she doesn't know glare at her. She retreats into her head, where the lies and hypocrisies of high school stand in stark relief to her own silence, making her all the more mute. But it's not so comfortable in her head, either - there's something banging around in there that she doesn't want to think about. Try as she might to avoid it, it won't go away, until there is a painful confrontation. Once that happens, she can't be silent - she must speak the truth.
In this powerful novel, an utterly believable, bitterly ironic heroine speaks for many a disenfranchised teenager while learning that, although it's hard to speak up for yourself, keeping your mouth shut is worse.
Originaltittel: Speak
Norsk tittel: Tror ikke den er utgitt på norsk
Forfatter(e): Laurie Halse Anderson
Sjanger: roman
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 198
Forlag: Farrar, Straus and Giroux
Norsk forlag: Fant ingen utgivelser på norsk
Utgitt: 1999
Min utgave: 1999 (Innbundet)
Lest: 17.06. - 22.06. 2017
Kilde: fra egen boksamling
Plot: 5 Meget bra budskap og skjønner godt hvorfor det er så mange som liker boka.
Tittel: 6 Passer godt til innholdet og hovedkarakteren.
Omslag: 5 Er ikke spesielt glad i omslag med ansikt(er) på, men dette passer så godt til innholdet likevel, både ansiktet og treet. Man skjønner greia etter å ha lest boka.
Baksidetekst: 3 Noe unødvendig langt med tanke på at det er en svært kort bok.
Skrivemåte: 3 Det var det som dessverre ødela for meg. Den ble litt for spesiell og nådde meg ikke helt.
Favorittkarakter: Melinda, selv om man ikke blir helt klok på henne, men har sansen for sarkasmen hennes. Liker også Mr. Freeman fordi han er litt spesiell og morsom.
Slutten: 4 En av de bedre avslutningene jeg har lest i det siste.
Høydepunkt: Godt budskap, herlig sarkasme og gode karakterbeskrivelser.
Lavpunkt: Skrivemåten. Den fungerte ikke for meg.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2017
Denne boken har jeg faktisk ikke hørt om, ikke filmen heller. (Morsomt at du skriver Kristen Stewart bare har ett ansiktsuttrykk :-) Jeg liker coveret og forstår det har skjedd noe med hovedpersonen som hun kanskje burde snakke med noen om. Det er så dumt når skrivestilen ødelegger for en god historie, det har jeg opplevd i andre bøker og.
SvarSlettKlem
Nettopp det som er problemet. God historie, men her var det skrivestilen som ødela for meg og det er trist. Vet ikke helt hva som var galt med skrivestilen, men tror det var for stykkevis og delt. Jeg liker en mer flytende og sammenhengende skrivestil om du skjønner hva jeg mener?
SlettEr ikke meningen å mobbe Kristen Steward, altså. Det er bare det at jeg har sett mange filmer hun har vært med i der hun nesten ikke viser noen form for reaksjon uansett hvilken rolle hun har vært i. :-) Et steinansikt som jeg kaller det. :)
Jeg fikk først vite om boka gjennom filmen, og har sett boka rundt omkring på nettet. Jeg prøvde å like den, men en god historie er ikke alltid nok. :/ Bare gi den et forsøk. Kanskje du liker den bedre? Man vet jo aldri. :)
Jeg husker at jeg likte den boka ganske godt da jeg leste den i tenårene (ble så inspirert at jeg skrev en sang basert på boka som jeg sendte til forfatteren i en mail som aldri ble besvart, husker fortsatt melodien), men jeg har den ikke lenger nå og jeg har aldri følt noe behov for å se filmen.
SvarSlettEllers var dette en veldig fin anmeldelse og jeg håper du får en finfin helg :)
Ja, har sett mange delte meninger om denne boka. Noen har den som en av sine favoritter, mens andre synes den var helt grei. Jeg likte den og budskapet, men synd at fortellerstemmen ødela da den ikke var noe for meg. :/
SlettMorsomt at du skrev sang til forfatteren som er basert på boka. Det er kreativt. :) Synd at hun ikke svarte.
Tusen takk og i lige måde. Ha en riktig fin helg. :)