Hun ser rundt seg i skolegården, og rekka av pene jenter blir bare lengre og lengre. De perfekte, de som lukter godt, de som smiler fint, de som gutter blir forelska i. Og her står Lilly i denne innsjøen av tung pust, med underbittet, den skeive nesa og det stygge smilet. Hun ønsker av hele sitt hjerte at hun kunne være en annen. Hvem som helst, bare hun kunne slippe å være seg selv, slippe å være i denne mislykka kroppen. Slippe å ha dette stygge, grimme smilet.
Å være ung er ikke bare fryd og gammen
Det er ikke alltid like lett å være ung. Det vet Lilly alt om. Hun kan ikke fordra måten kroppen hennes utvikler seg på, nå som hun er i ferd med å bli voksen, og hun liker heller ikke leppa som har et synlig arr og hun synes at nesen hennes er skeiv. Blir man noen gang fornøyd med seg selv og er det mulig å akseptere seg selv? Alle har jo noe med seg selv de er misfornøyde med, enten det er utseendemessig eller noe annet. Man må bare lære seg å leve med det.
Ting blir ikke lettere når hun får "forbudte" følelser for bestekompisen sin, Are. Før var han jo bare Are. En kompis. Nå får hun følelser hun ikke har kjent tidligere og det kribler i kroppen bare når hun ser og tenker på ham. Noe skjer som gjør Lilly svært flau og hun prøver å unngå ham til enhver pris. For ingen gutter liker vel jenter som henne, som er "stygge" og annerledes, eller?
Usikkerhet slår til for fullt
Dette er en bok som beskriver en ung jente som er svært usikker på seg selv, som opplever forelskelse for første gang, og som prøver å stenge ukjente følelser ute. Hun føler seg ikke like mye verdt som andre, selv om foreldrene hennes setter henne høyt. Hun er enebarn og prøver å takle ting på egen måte, til tross for at det ikke er lett. Det å oppleve noe flaut er heller ikke lett og man har sine måter å reagere på. Hun prøver å unngå Are så lenge hun kan etter en flause, men man kan ikke unngå noen for alltid heller. Spesielt ikke når man går på samme skole og i samme klasse. Dette er snakk om en jente som har mange utfordringer på en gang, og det er mye å relatere seg til på et eller annet vis. Vi har alle vært unge og usikre.
Det morsomste med denne boka er Lillys forhold til foreldrene sine. Hun er enebarn og det får hun virkelig merke da de er svært overbeskyttende, spesielt moren. Hun vet de vil henne bare vel, men spesielt moren kan bli vel for mye og faren prøver å være en slags megler som jobber i bakgrunnen ved å prøve og rette opp i situasjoner. Det oppstår mange komiske situasjoner. Lillys hobby er løping, og hun løper når hun er stresset, men ingen kan vel løpe fra problemene sine?
Det hjelper ikke å blunke er en fin, småmorsom bok med et fargerikt persongalleri som har mye å by på og mye i seg, og boka vil garantert treffe den rette målgruppen, men for oss voksne blir nok dette veldig forutsigbart. Det er ikke noe som overrasker eller noe som kommer uventet. Det er som det er, intet mer eller mindre, men for ungdom er nok denne boka både underholdende og kanskje til og med en godbit.
Bakpå:
Lilly er stygg.
Hun har et arr som deler leppa i to, dessuten er nesa skeiv.
Men det bekymrer henne ikke så mye, hun trenger jo ikke være pen når hun er så flink til å løpe. Men så forelsker hun seg i bestevennen sin. Det kan hun ikke løpe fra.
Originaltittel: Det hjelper ikke å blunke
Forfatter(e): Lene Ask
Sjanger: roman
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 183
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2016
Min utgave: 2016
Lest: 22.06. - 27-06. 2017
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Mye å kjenne seg igjen i og morsom hovedkarakter.
Tittel: 5 Man får vite meningen med tittelen underveis og det passer godt til konseptet.
Omslag: 2 Er ikke helt fan av omslag med ansikt(er) på fordi vil forestille meg persongalleriet selv. Omslaget minner også litt på omslaget til Speak av Laurie Halse Anderson.
Baksidetekst: 5 Det var det som ga meg lyst til å lese boka. Et eksempel på at det enkelste kan være det beste.
Skrivemåte: 4 Levende karakterer, morsomt, mye å relatere seg til og kort og effektiv lesing.
Favorittkarakter: Lilly. Hun kan være ufrivillig morsom og gir ikke opp.
Slutten: 2 Ikke helt min type avslutning.
Høydepunkt: Lillys forhold til foreldrene sine. Det er den morsomste delen.
Lavpunkt: Blir for forutsigbart for den voksne målgruppen, men det er mye å kjenne seg igjen i.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2017
Ja, det er nok sånn å være ung. Vi må gjennom det alle sammen.
SvarSlettJeg la merke til at du leser Atlas of Cursed Places. Det hørtes utrolig spennende ut? Hva slags bok er det og hva handler den om?
Det skal være sikkert og visst. Er det noe jeg virkelig ikke savner så er det å være ung. :)
SlettAtlas of Cursed Places er et morsomt konsept. Istedet for at det er en helt vanlig reiseatlas, er det omgjort til et atlas som markerer noen av verdens mest kjente steder der det hviler en slags "forbannelse" over. Nesten litt som urban legends (vandrehistorier). Nesten litt i samme gate i hvert fall. Og ved siden av hver historie er det markert på kartet hvor stedet ligger. Morsomt og gjennomført bokkonsept. Litt spesielt innhold da kanskje, men jeg liker slike ting. Det er fascinerende enten man tror på det eller ikke. Vandrehistorier og forbannelser er spennende, noe jeg alltid har likt å lese og se filmer om. :)