Han antok at mannen hadde gått lei og fortsatte videre, da en ny salve med dunking og rop avkreftet at det var tilfellet. Men Ted nektet å åpne, aldri i livet ... da ventet han heller. På et eller annet tidspunkt måtte jo den plageånden gi opp, måtte han ikke?
Et uvanlig tilbud
Mon skulle tro at Ted McKay levde et normalt liv med kone og barn, og ville være fornøyd med det, men slik er det dog ikke. Han har fått vite at han har hjernesvulst og ønsker derfor å dø. Han går så langt som å prøve og ta sitt eget liv. Han bestemmer seg for å ta sitt eget liv mens kona og barna er bortreist. I det han er i ferd med å gjøre det, blir han forstyrret av at noen dukker opp og gir ham et tilbud. Han får tilbud om å drepe to personer av helt ulike grunner. Har disse menneskene noe med Ted å gjøre? Og vil dette spesielle tilbudet gi Ted god nok grunn til å leve? Eller kommer han til å takke nei og ta livet sitt som planlagt?
Dette er en hvem skal man stole på og hva er det som egentlig skjer thriller? Og spørsmålet er; har han havnet i en kinkig situasjon eller er det hjernesvulsten som spiller ham et puss? Hva er sant og ikke sant? Det er en slik type thriller og det høres kanskje ikke ut som noe spesielt, men det er utførelsen som er spesielt, karakterene, dialogene og nesten alt. Det er gjort på en måte som virkelig gir inntrykk. Det er ikke bare en thriller. Det er en thriller som hjemsøker lenge etterpå, og det er det ikke mange thrillere som har evne til. Det er mye fart og spenning, men det er ikke alltid thrillere som har samme dybde og evne til å sette spor etter seg. Det betyr hakket mer enn at en thriller bare er spennende. Dette er en slik thriller man ikke glemmer med det første, og som er skikkelig gøy og spennende å lese. Man blir litt skuffa da det hele er over for man vil at det skal vare litt til.
Fortjener flere lesere
Federico Axat er argentinsk forfatter og har gitt ut to bøker tidligere, men det var Aller siste utvei han slo gjennom med internarsjonalt. Det var på tide. Det er mange thrillere som er like, spesielt etter at Gone Girl av Gillian Flynn og Piken på toget av Paula Hawkins kom ut. Mange lovpriste disse bøkene og sammenligner de støtt og stadig med andre thrillere, siden Gone Girl og Piken på toget er "originale". Aller siste utvei er heller ikke akkurat original, men den skiller seg ut fra den Gone Girl formelen som er blitt brukt så altfor mye i det siste, og det er forfriskende å lese. Axat bruker sin egen fortellerstemme istedet for å kopiere andres. Det funker og flere forfattere burde være flinkere til å finne sin egen stemme istedet for å se hva som lykkes og ikke lykkes.
Denne boka burde ha fått mer oppmerksomhet enn det den har fått. Den er bedre enn Gone girl og Piken på toget til sammen. Den er også en god del bedre enn andre thrillere også, men det er jo dessverre litt sånn at bøker som virkelig er bra og som gjør inntrykk, havner litt i skyggen av bestselgere som ikke alltid fortjener å være på den lista. Ikke alle bøker får den oppmerksomheten de egentlig fortjener, noe som er litt synd.
Aller siste utvei er en fantastisk drivende god thriller som både gir inntrykk, som hjemsøker en lenge etterpå og som leser blir man satt på prøve. En thriller som både utfordrer og som gir mye underholdning.
Håper at Federico Axat gir ut flere bøker og at de andre bøkene hans også blir oversatt, for man vil automatisk lese mer av ham.
Bakpå:
Ted McKay har alt: en vakker kone, to døtre, en godt betalt jobb. Men etter å ha blitt diagnotisert med dødelig hjernesvulst velger han å rette en pistol mot tinningen. Han er klar til å trykke på avtrekkeren. Så ringer det på døren.
Originaltittel: La Última salida
Norsk tittel: Aller siste utvei
Forfatter(e): Federico Axat
Sjanger: thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider: 428
Forlag: Destino
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2016
Min utgave: 2017 (Innbundet)
Lest: 08.04. - 20.04. 2017
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 5 Sterkt og spennende plot. Man vet aldri helt hva som skjer eller vil skje.
Tittel: 3 Kanskje ikke det mest originale tittelen på en thriller?
Omslag: 3 Er ikke helt fan av mennesker på omslaget. Jeg vil forestille meg karakterene selv, og litt for mye posering angående modellen.
Baksidetekst: 4 Fristende og kort, men trenger ikke å ta med alle blurber fordi ofte opplever jeg blurbing som lite troverdig og gir meg motsatt virkning.
Skrivemåte: 5 Friskt, levende og veldig godt driv. Det er få kjedelige øyeblikk.
Favorittkarakter: Ted. Man klarer ikke annet enn å like ham.
Slutten: 4 Ikke den beste avslutningen jeg har lest, men likevel tankefull.
Høydepunkt: Godt driv, levende og forfriskende fortellermåte, og historien tar stadig nye vendinger.
Lavpunkt: Boka blir for kort fordi den er over før man vet ordet av det.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2017
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar