| Den gangen for lenge siden da jeg så deg på TV og noen andre, og dere sa at man kunne melde seg for å prøvefilme Pippi, ble jeg så glad. Jeg tenkte at jeg kunne bli Pippi. Men jeg fikk ikke engang prøvefilme. Pippifilmene ble en stor skuffelse, de var jo underholdende, men som bok - Pippi ble de aldri. |
Den folkekjære forfatteren Astrid Lindgren døde i 2002, og henne har jeg lest mange bøker av. Jeg leste mange av hennes bøker før jeg gikk over til mørkere litteratur. Min favorittbok av henne er uten tvil Brødrene Løvehjerte. Lindgren var en meget travel og populær forfatter, men likevel tok hun seg tid til å holde kontakt med en jente som skrev til henne. Alle de andre som skrev til henne fikk bare en ferdigtrykt hilsen, men det var noe med denne jenta, Sara (12 år), som fascinerte Astrid slik at de holdt kontakt og skapte et helt spesielt bånd.
De to skriver om alt mulig. I noen perioder skriver de ganske ofte til hverandre, og noen ganger kan det gå flere måneder, men de er lojale og svarer alltid. De skriver ikke bare korte og saklige brev, men høyst personlige brev om alt og ingenting. Alt fra hverdagsliv, kjærlighet og visdom. Ekstra spesielt var det å lese Lindgren sine brev og hennes perspektiv om det ene og det andre. Av og til er det lett å glemme at forfattere også er vanlige mennesker. Astrid Lindgren kommer ofte med gode og nesten moderlige råd til Sara i enkelte brev og virker som om det er en person som virkelig bryr seg om denne jenta som er heldig å få brevveksle med henne.
De brevveklser med hverandre selv om Sara og Astrid har helt forskjellige personligheter. Sara er en livlig jente, full av usikkerhet og til tider litt "masete" av seg, mens Lindgren fremstår som rolig og omsorgsfull. Personlig likte jeg å lese brevene hennes mer enn Saras brev. I flere år skriver de til hverandre. Tenk å skrive til hverandre i 31 år uten å møte hverandre en eneste gang? Hvordan er det mulig? Lindgren var tross alt en svært populær forfatter og en meget opptatt dame, men likevel ...
Med at alle burde ha Astrid Lindgren som brevvenn, mener jeg at det hadde vært noe, for hun virket som en klok og fornuftig dame som var oppriktig interessert i Sara og til tross for deres store aldersforskjell fant de tonen gjennom brevene. Og Lindgren er også filosofisk i brevene som i bøkene sine. Hun var tvers gjennom en interessant person som nådde store og små, virket det som.
Jeg må innrømme at ikke alle brevene var like spennende og givende å lese, men likevel var det sjarmerende og jeg likte tonen dem i mellom. Fascinerende hvordan de stolte på hverandre gjennom brevene og dannet et venneskap gjennom ord. Sjarmerende bok for ungdom og voksne, for de fleste av oss har vel et "forhold" til Astrid Lindgren. Regner med at de fleste har fått med seg bøkene hennes enten gjennom bokformat eller gjennom TV -skjermen.
Dette er en koselig og vemodig bok for unge og voksne.
| Bakpå: Da Sara Schwardt var 12 år, skrev hun, i likhet med mange andre barn, et brev til den verdensberømte forfatteren Astrid Lindgren. Hun fikk svar. Det ble begynnelsen på en mer enn 30 års brevveksling mellom de to. 12 - årige Sara vil gjerne være en frisk og selvbevisst jente, men gjennom brevene lærer Astrid Lindgren en ung og sårbar jente å kjenne, en jente med et vanskelig liv og med dårlig selvfølelse. Astrid Lindgren kommer med sine ærlige meninge og uforbeholdne meninger og tanker om det som opptar Sara. Hun interesserer seg for Saras liv og fremtid, men hun betror også Sara sine egne sorger og problemer. Denne brevveklsing har kraft til å skape en forvandling hos den som leser den. Det er ikke mange bøker man kan si det om. DAMIÁN ARGIMBAU, WEEKENDAVISEN (DANMARK) Dette er en av de vakreste bøker jeg har lest på veldig lenge. For selv om alle disse årene er gått, er det likevel intet nytt under solen når det handler om å vokse og bli et menneske. STEFFEN LARSEN, POLITIKEN (DANMARK) Man leser ikke bare denne boken. Den skjer, den er en hendelse. YLVA EGGEHORN, FORFATTER (SVERIGE) |
Norsk tittel: Brevene dine legger jeg under madrassen (en brevveksling 1971 - 2002)
Forfatter(e): Astrid Lindgren & Sara Schwardt
Sjanger: brevroman
Målgruppe: ungdom/voksen
Antall sider: 205
Forlag: Salikon förlag
Norsk forlag: Heinesen
Utgitt: 2012
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest: 09.07. - 12.07. 2015
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 5 (Søtt og spennende å få et personlig inntrykk av Astrid Lindgren).
Tittel: 5 (Sjarmerende i grunn).
Omslag: 4 (Litt kjedelig, kanskje, men rent oppsett).
Baksidetekst: 4 (Man vil jo gjerne mer om denne brevvekslingen).
Skrivemåte: 4 (Typisk brevspråk som virker muntlig og spontant).
Favorittkarakter: Astrid Lindgren, selvsagt fordi hun tok seg tid til å skrive til denne jenta og holde kontakten med henne selv om hun var ekstremt opptatt.
Slutten: 4 (Vemodig).
Høydepunkt: At Lindgren åpner seg for denne jenta gjennom brevene og støtter hverandre på godt og vondt.
Lavpunkt: Boka er litt kort og noen av brevene kan være litt "repeterende".
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Så bra! La ut omtale av denne for et par dager siden. Limte inn lenke til dine ord nå nettopp. Det forundrer meg hvor glad jeg ble i boken. Som du skriver er det jo høyst variabelt hvor gode brevene er, naturlig nok, og Sara er ofte temmelig masete i sin skrivestil. Likevel, altså, likevel er det noe som gjør boken til noe større enn disse brevene i seg selv. Og fine, fine Astrid... Litt gærne, rare, snille og tidvis sinte Astrid.
SvarSlettTusen takk og tusen takk for link. Så snill du er:)
SlettOg jeg er enig med deg. Selv om ikke alle brevene var like interessante så er det jo noe som treffer og man får et helt nytt syn på Astrid. Som tar seg tid til å skrive til denne jenta og se hvordan vennskapet deres vokser, brev etter brev. For all del en sjarmerende bok. Det er ingen favorittbok, men en fin bok å kose seg med likevel både for store og små:)
Fin anmeldelse. Som så mange andre er jeg veldig glad i Astrid Lindgrens fortellinger og jeg syns fortsatt det er veldig synd at hun aldri fikk Nobelprisen for Litteratur og ååå så fint det må ha vært å brevveksle med henne. Høres ellers ut som en givende bok å lese så det er jo toppers :)
SvarSlettTakk:) Og jeg er enig med deg. Hun hadde for all del fortjent å få Nobelprisen for Litteratur med tanke på at hun var veldig filosofisk av seg, og at hun nådde så mange, så veldig synd at hun aldri fikk den givende prisen. Jeg også er misunnelig på Sara som fikk anledning til å brevveklse med henne. Det må ha vært spesielt. Man får et helt annet inntrykk av Astrid Lindgren og det på en positiv måte. Man kommer nærmere henne enn i barneromanene hennes.
SlettEn kjekk og fin bok å få med seg dette i hvert fall:)