| Vinden blåste lett og kjølig over ham. Det var sensommer. Kanskje høst allerede? Han snudde seg og beskuet landskapet. Han var ganske høyt oppe og kunne se utover - langt. Han var omgitt av uendelige rekker med majestetiske fjell, noen hadde han passert i løpet av dagen. |
Det er ingen hemmelighet at jeg får tilsendt bøker fra forlag og forfattere som er ute etter min mening, så ofte dukker det opp bokpakker. Samtidig har jeg også min egen store samling av bøker (ikke alle er leste, men de fleste). Så det blir fort mye bøker og det er ikke alltid like lett å velge neste bok man vil lese, men ser på det som et luksusproblem. Det blir jo aldri nok bøker og bøker har jeg lest hele livet så det er alltid hyggelig å få bøker av forfattere og forlag som vil ha min vurdering.
Regnbuepyttene er en liten bok som består av forskjellige menneskeskjebner. Vi møter en som går langt ute i ødemarken uten mat og drikke. Han er på leting etter noe, men vet ikke helt hva. Et eller annet svar. Det er som om han leter etter seg selv. På leting etter en eller annen åpenbaring. Vi møter også en gravid kvinne som har sine egne bekymringer, og to tenåringsgutter som setter vennskapet deres høyt. De bestemmer seg for at ingenting skal komme i veien for vennskapet deres, men det er ikke så lett siden begge to er jentegærne, og ingen av dem vil gjøre kameraten sjalu. Er vennskapet deres sterk nok til å unngå jenteproblemer? Det er også flere perspektiver i boka og selv om disse perspektivene egentlig ikke har noe med hverandre å gjøre har de mye til felles.
Boka er bok tre i en serie som er på fire bøker og man trenger ikke å lese disse bøkene slavisk. Noen av karakterene møter man igen underveis i serien og andre ikke. Så man kan fint lese bøkene enkeltstående. Forfatteren prøver hardt å være filosofisk, men lykkes ikke. Han prøver å være dyp og tankevekkende, men skraper bare på overflaten. Kapitlene er korte og effektive, men det virker som om forfatteren prøver tappert å skvise ut noe for å fylle denne korte boka som bare består av 196 sider. Teksten er ganske oppdelt og består av meget korte avsnitt, og i noen sider dukker det opp dikt. Jeg vet at diktene har sammenheng med teksten og jeg skjønner sammenhengen, men likevel blir det for tynt og unødvendig. Teksten burde også ha blitt finkjemmet i språkvasken en gang til for det var en del korrekturfeil som var vanskelig å overse. Stusset også litt på et avsnitt som også er brukt på baksiden av boka:
"Øynene våre møttes. Det tok ikke mer enn brøkdelen av et sekund før de smeltet sammen på underlig, emosjonelt vis. Med ett skjønte jeg at det fantes kjærlighet ved første blikk. Blasse, blå øyne som lyste desperat trang til å være nær meg ... uendelig nær. Men øyeblikket gikk fort over, kanskje varte det bare i brøkdelen av et sekund. Var det et mentalt bedrag eller hadde hun følt det samme?"
Jeg er muligens pirkete, men i det ene sekundet er karakteren skråsikker på at det tok ikke mer enn brøkdelen av et sekund og senere i samme avsnitt varte det kanskje bare i brøkdelen av et sekund. Forfatteren må være mer troverdig og jeg kan ikke noe for at jeg legger merke til detaljer.
Det er ikke alt som er negativt angående boka. Den har noen spennende aspekter også, som blant annet Jack som får sjansen til å prøve en ny teknisk oppfinnelse som får ham til å reise i tid. Til den tiden han vil. Men jeg syntes ikke de andre karakterene var særlig interessante å lese om og når en bok består av mange uinteressante karakterer, så blir boka fort kjedelig.
Rengbuepyttene er en kort bok, men som dessverre ikke er altfor mye å skrive om. Jeg vil jo heller ikke røpe noe. Regnbuepyttene hadde et godt utgangspunkt, men som ble for tamt gjennomført. Det ble ikke noe tankevekkende eller minneverdig for min del. Jeg har neste bok i serien allerede og jeg kommer nok til å lese den også, men akkurat nå er det andre bøker som frister mer.
| Bakpå: "Øynene våre møttes. Det tok ikke mer enn brøkdelen av et sekund før de smeltet sammen på underlig, emosjonelt vis. Med ett skjønte jeg at det fantes kjærlighet ved første blikk. Blasse, blå øyne som lyste desperat trang til å være nær meg ... uendelig nær. Men øyeblikket gikk fort over, kanskje varte det bare i brøkdelen av et sekund. Var det et mentalt bedrag eller hadde hun følt det samme?" "Hun har kjent det i noen dager nå, den underlige følelsen, sitringen i hele kroppen. Noe hun ikke kan styre i det hele tatt, men som styrer henne. Hun har problemer med å holde seg til arbeidet. Hun klarer ikke konsentrere seg. Hun tenker bare på en ting." Denne boken handler om hvordan man i forsøket av å rømme fra virkeligheten spiller russisk rulette om å vinne eller å miste seg selv. Chand Svare Ghei Chand Svare Ghei (1976) er en av NATOs ledende ingeniører innen IT- og telekommunikasjon. Han har et bredt erfaringsgrunnlag både fra Norge og utlandet. Han har tjenestegjort blant annet i Afghanistan, Bosnia og Kosovo. Det er fra virkeligheten han finner inspirasjon til sine bøker fordi han mener at det er i våre egne liv at de beste fortellingene skapes. |
Forfatter(e): Chand Svare Ghei
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 196
Forlag: Utgitt av forfatterens eget forlag (Chasvag.com)
Utgitt: 2012
Min utgave: 2012 (Pocket)
Lest: 24.05.- 28.05. 2015
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 3 (Prøver for hardt. Det blir for lettvint og det gir ikke inntrykk).
Tittel: 5 (Vakkert, men passer best som tittel på en diktsamling).
Omslag: 4 (Nesten like vakkert som tittelen).
Baksidetekst: 3 (Tja, vet ikke om det er helt min type bok, men tar sjansen).
Skrivemåte: 3 (Som sagt han prøver for hardt med å være filosofisk og gjøre dype inntrykk, men syns han bare skraper på overflaten).
Favorittkarakter: Jack. Han var den mest interessante å lese om.
Slutten: 3 (Litt tynt og ikke spesielt tankevekkende).
Høydepunkt: Lettlest og kort. Og noen interessante aspekter i boka var det.
Lavpunkt: Det blir for lettvint og det er ikke alle karakterene som er like spennende.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar