15. februar 2015

Kaoshjerte av Lise Forfang Grimnes - kosefantasy

Jeg sov dårlig den natta. Småvåknet igjen og igjen, helt til jeg ble dratt inn i en drøm. Jeg lå på en gressbakke midt ute i en diger myr. Gresstrå vokste opp langs kroppen min, strakte seg og krøp langs halsen, over kinnet, mot øret mitt. Inn i øret. Jeg slo mot gresset, forsøkte å få tak, dra det vekk, men det boret seg stadig kraftigere innover i øregangen, inn mot hjernen min, jeg hylte, rev og dro, men selv med min styrke nyttet det ikke, gresset vred hjernen min løs fra skallen.
Det er jo noe som heter kosekrim, så hvorfor ikke kosefantasy, også?

Det er sommerferie og 16 år gamle Minja husker ikke noe fra de siste ukene. Hun befinner seg alene i leiligheten i en blokk på Stovner med stygge blåmerker. Noe har hendt, men hun husker ikke hva. Og hennes bestekamerat gjennom hele livet er forsvunnet. Det er opp til henne å finne ut hva som har hendt med henne selv og finne bestekompisen, forhåpentligvis i live. Men hvor skal hun begynne? Et tilfeldig hint forteller henne at hun må spore opp hennes ukjente bestemor som bor bare noen timer unna Oslo, og det er rene bondestedet. Helt annerledes enn Oslo, og Minja er usikker på hvordan hun vil bli tatt i mot av bestemoren. Hun har dratt dit uten å fortelle det til moren hennes som også er bortreist. Hvordan kan dette bondestedet bidra med å finne bestekompisen Josef, og hvorfor er innbyggerne så mystiske og hemmelighetsfulle? Og hvorfor snakker de så mye om gamle sagn?

Fantasybøker har kommet for å bli, virker det som, spesielt for ungdom. Ungdommer er og blir umettelige når det gjelder fantasy. Jeg liker den sjangeren jeg også, men kanskje ikke like mye som mange andre. Det går an en gang i blant og jeg liker å lese litt variert. Greit å holde seg litt oppdatert på hva andre leser, også. Er jo en nysgjerrig leser.

Boka bygger på varmt vennskap mellom Minja og Josef, og hva de er villige til å gjøre for hverandre ettter å ha kjent hverandre et helt liv. Og vi får også reptetert god, norsk gammeldags folketro. Gamle sagn og myter som folk ikke tror på nå til dags. Det er spennende og jeg syns alltid at folketro, myter og sagn er interessant. Og det norske skog er en perfekt arena for nettopp det! Vi møter også mange rare og overtroiske karakterer i boka, som påstår at det er mer mellom himmel og jord, men vil vår Minja tro på det? Eller blir det for mye for henne? Å snakke om overtroiske ting er ikke akkurat hverdagskost...

Selv om fantasydelen ikke er spesielt originalt, som ikke stikker seg ut, likte jeg humoren i boka. Minja er svært så sarkastisk (sarkasme er vel den eneste humoren generelt jeg liker) og hun er kjapp i replikkene. Hun er heller ikke redd for å bli avvist når noe går henne i mot. Dette er en bok om stor pågangsmot og viljestyrke om å finne sin venn og løse andre gåter.

Som sagt, Kaoshjerte er ingen original fantasybok, men heller en koselig fantasybok om vennskap, mysterier, folketro og det om å ta vare på det man har. Sette pris på det. Selv savnet jeg enda mer spenning og det var lite intensitet. Ville ha noe mørkere. Fin og koselig bok med spesielle karakterer, men det ble ingen minnverdig lesing. 
Bakpå:

Jeg snudde meg bort. - Hva skal jeg gjøre? spurte jeg.
- De river meg i stykker, alle kreftene som drar i meg, det som lokker i skogen, mørket som tar over inni meg.
     Hånda hans på min arm. - Minja.
    Han la hendene rundt ansiktet mitt, så på meg.
   Det var noe der, noe jeg ikke hadde sett før. Et alvor.
   - Du er i ferd med å oppdage sannheten, og det kan
   gjøre vondt, sa han.
   Noe løsnet i meg. - Du tror?
   - Jeg vet.
   - Hvorfor ...?
   - Jeg skal fortelle, men først må du vite dette. Du skal
ikke være så redd. De kjenner på frykten din og spiller på den.

Hva er det med 16 år gamle Minja?
Hvor kommer de enorme kreftene hennes fra?
Og hvorfor våkner hun en morgen, forslått og uten hukommels, i blokka på Stovner?
Originaltittel: Kaoshjerte
Forfatter(e):
Lise Forfang Grimnes
Sjanger:
fantasy, spenning
Målgruppe:
ungdom
Antall sider:
362
Forlag:
Aschehoug 
Utgitt: 2014
Min utgave:
2014 (Innbundet)
Lest:
05.02. - 12.02. 2015
Kilde:
leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot:
4 (Mye eventyrglede og koselig fortelling med mørke undertoner).
Tittel:
3 (Har ikke sansen for hjerte i noen titler, aner ikke hvorfor. Vekker ikke min nysgjerrighet) ...
Omslag:
4 (Eventyraktig og trollsk, men redd det blir for standard omslag når det gjelder denne sjangeren, det er ikke særlig originalt. Vakkert, men ikke noe mer enn det).
Baksidetekst:
3 (Ikke helt overbevist om at det er en bok for meg, men vil gjerne gi boka en sjanse likevel).
Skrivemåte
:
4 (Hun skriver med stor innlevelse og gir levende bilder, men savnet enda mer spenning og mer intensitet).
Favorittkarakter:
Even. Han var den mest mystiske av dem alle og er en fyr man ikke vet hvem man er. Sånne karakterer liker jeg.
Slutten:
4 (Ikke overraskende og heller ingen cliffhanger, men grei nok).
Høydepunkt:
Norsk overtro/folketro er i fokus og det syns jeg alltid er interessant.
Lavpunkt:
Men det bli for "standard" fantasy. Savner noe som overrasker og gir meg bakoversveis.
Terningkast:
4
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2015


2 kommentarer:

  1. Fin og reflektert omtale Ina. Ser at jeg likte den hakket bedre enn deg. Nå skal det sies at jeg leser veldig lite fantasy blir glad og overrasket hver gang jeg finner en som jeg virkelig liker, som denne. Ungdomsbøker er vel litt "enklere" i formen enn bøker beregnet for voksne?

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Tine:)

      Har lest en del fantasy for både ungdom og voksne, og må si at fantasy for ungdom er mye enklere i forhold til fantasy for voksne. Det er ikke så detaljert og ikke så mye mellom linjene som i fantasybøker for voksne. Alt blir mye enklere beskrevet på en måte, men det er vel for at det skal være lett for ungdom å lese. Og fantasy for voksne syns jeg også er hakket mer dystert og ondskapsfullt. Det er forskjellene jeg har lagt merke til så langt:)

      Og ungdomsbøker er vel mye enklere i formen enn bøker for voksne i alle sjangre, ikke bare i fantasy. For ser for meg at ungdom vil helst ha noe lett å lese. Syns at de fleste ungdomsbøker generelt mangler dybde, det er det som er så synd. Så derfor er det sjeldent jeg leser en god ungdomsbok:/

      Bra at du koste deg med boka:)

      Slett