Ektemannens hemmelighet av Liane Moriarty - setter leserne på prøve

Hva stod det i brevet? Hun vurderte å rive det opp der og da før hun rakk å tenke over hva hun gjorde, som når hun noen ganger (ikke veldig ofte) dyttet den siste kjeksen eller sjokoladen inn i munnen før samvittigheten rakk å overvinne lysten.      Telefonen ringte igjen. Hun hadde ikke på seg klokke og følte plutselig at hun hadde mistet alt begrep om tid.

Kjenner du dine kjære så godt som du tror?

Vi ser dem hver dag og tror vi kjenner dem inn og ut; familiemedlemmene våre og tror vi har vært med på alle deres oppturer og nedturer, men har vi egentlig det? Har vi opplevd alle positive og negative tingene sammen, eller har en av våre kjære en mørk og dyster hemmelighet? Noe de vil holde for seg selv til enhver pris?

Cecilia finner et brev mens hun leter etter noe annet på loftet. Brevet er skrevet av hennes mann og det står utenpå brevet at når hun leser det betyr det at han er død. Nysgjerrigheten hennes stiger, men skal hun lese det eller skal hun late som om hun ikke har sett det? Mannen hennes er tross alt fremdeles i live. Hva er det mannen hennes har formidlet i et brev og som hun attpåtil ikke får lese før han dør? Hva er det han holder hemmelig? Cecilia er den perfekte kvinne som gjør alt for familien sin, gjør det bra i arbeidslivet og hun er en type kvinne som har svar på alt. Så hva er det mannen hennes ikke sier? Brevet involverer ikke bare henne, men også to andre kvinner, som hun møter i det dagligdagse livet. Skal hun bare la være å åpne brevet, eller kommer hun til å la nysgjerrigheten ta overhånd?

Jeg skjønner hvorfor mange har latt seg begeistre over denne boka og fullstendig forelske seg i historien. Jeg skjønner hvorfor, og jeg prøvde å være en av dem, men dessverre klarte jeg ikke. Det er et godt konsept. En god historie, jeg må innrømme det, men for meg ble dette litt for damete. Jeg vet at dette er en bok som er på grensa til å være chic lit (en sjanger jeg er allergisk mot), men den er også blandet med psykologisk thriller. Jeg liker konseptet, og moralen i historien, men jeg bare hater språket. Det er altfor mye snakk om sex, frustrasjon og språket er bare for damete etter min smak. Jeg sier ikke at boka er overfylt med sex, men likevel blir det på en måte "for mye" av det likevel. Desperate kvinner på flukt fra "virkeligheten" om du skjønner hva jeg mener. Selv om karakterene virker troverdige og levende virket de som en blanding av "Frustrerte fruer" og de håpløse foreldrene til flaue tenåringer det ofte var om i bøkene i en bokklubb som het "TL-Klubben" som jeg var med i da jeg var fjortis. Litt flaut og litt spennende. Disse karakterene ble litt for frustrerte for meg selv om jeg skjønner situasjonene de er oppe i, men karakterene ble litt for slitsomme for meg i lengden. Det er ikke karakterer jeg ville ha blitt kjent med i virkeligheten. Folk som er opptatte av å få viljen sin. Altfor mye drama og spekulasjoner. Nei takk! Ville i hvert fall ikke ha hatt en av disse kvinnene som min nabo, og det verste er at det godt kan være en av dine og mine naboer i virkeligheten. Man vet jo aldri. Vi alle har vel en hemmelighet eller to? Noen skjeletter i skapet. Ingen er perfekte selv om mange på død og liv gjemmer seg bak en fasade.

Ektemannens hemmelighet er en bok som har tatt verden med storm, men dessverre ble jeg ikke like oppslukt og begeistret som "alle" andre. Jeg tenker kanskje at boka ville ha blitt mye bedre hvis den ble skrevet av en mann? Ikke det at jeg syns mannlige forfattere er så mye bedre, men da hadde jeg kanskje sluppet dette damete språket som jeg irriterte meg grønn over. Boka ville da kanskje ha blitt røffere og mer mystisk? Men hva vet vel jeg? Det var bare en tanke som slo meg. En god bok, for all del, men dessverre ble jeg ingen fan.

Bakpå: Min elskede Cecilia, hvis du leser dette betyr det at jeg er død ... Forestill deg at mannen din har skrevet et brev til deg som kun skal åpnes etter hans død. Forestill deg også at brevet inneholder hans dypeste, mørkeste hemmelighet – en hemmelighet så mørk at den ikke bare vil endre livet ditt fullstendig, men også livene til andre rundt deg. Så kan du forestille deg at du tilfeldigvis snubler borti dette brevet mens mannen din er i live – i aller høyeste grad. Cecilia Fitzpatrick har alt. Livet hennes er like plettfritt og strøkent som hjemmet hennes. Men brevet er i ferd med å forandre alt, og ikke bare for henne selv. Rachel og Tess kjenner knapt hverandre eller Cecilia, men også de vil kjenne de voldsomme konsekvensene av hennes manns hemmelighet. Den kritikerroste forfatteren Liane Moriarty, har skrevet en glitrende, fascinerende og tankevekkende roman. Med kløkt og humor setter hun store spørsmålstegn ved hvor godt vi egentlig kjenner våre nærmeste – og ikke minst – hvor godt kjenner du egentlig deg selv?

Originaltittel: The Husband's Secret
Norsk tittel: Ektemannens hemmelighet
Forfatter(e): Liane Morarity
Sjanger: psykologisk thriller, roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 492
Forlag: Penguin Books
Norsk Forlag: Pantagruel
Utgitt: 2013
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 17.05. - 31.05. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 5 (Spennende og småfresht).
Tittel: 4 (Ikke spesielt nysgjerrigskapende).
Omslag: 5 (Vakkert og passer godt til innholdet).
Baksidetekst: 4 (Kanskje noe for meg)?
Persongalleri: 4(Mange forskjellige og troverdige karakterer, men også karakterer man fort blir sliten av. I hvert fall ble jeg det).
Skrivemåte: 3 (Altfor damete og hysterisk).
Favorittkarakter: Will. En av bipersonene i historien. Han virket som den mest "fornuftigste" av dem alle.
Slutten: 4 (Ikke overraskende og en "rett" slutt).
Høydepunkt: Godt konsept og spennende begynnelse.
Lavpunkt: Damete språk og altfor "hysterisk".
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014

---

Boktrailer

---