| "Hva?" Nå er han plutselig nysgjerrig. "Det er vel ikke Hannah? Er ikke bruddet hennes så ukomplisert som de sier likevel?" "Nei da. Det har ingenting med Hannah å gjøre, Angus. Det gjelder meg. Noe jeg har gjort." Han hever et øyenbryn. "Det er ... Det finnes nok ingen lett måte å få sagt dette på, vil jeg tro. Det ..." Jodie famler etter ordene. Hun leter etter et sted å begynne, men det finnes ingen snarvei her. |
Jodie Garrow har alt; et flott hjem, kjent og respektabel ektemann, to barn, og elsker å holde fasaden på den måten. Hun har jobbet hardt for å komme dit hun er nå. Selv kom hun fra vanskelig kår, og hadde en tøff oppvekst. Likevel har hun kommet godt ut av det med god utdannelse, og alt annet. Men da datteren hennes Hannah, blir utsatt for en ulykke blir tilværelsen for Jodie snudd opp ned. Noen på sykehuset gjør en oppdagelse, og kjenner igjen Jodie. Sykepleieren som kjenner igjen Jodie etter så mange år, begynner å snakke om en tid i livet som Jodie slett ikke vil snakke om. Jodie var nemlig selv en pasient på samme sykehus da hun var tenåring, gravid og ville gi bort barnet for hun følte hun ikke var i stand til å ta vare på det. Hva vil hennes nåværende datter og resten av familien hennes reagere når de får vite at Jodie har en datter fra før. Er hun fremdeles i live, og vil Jodies liv noen gang bli som før?
Psykologiske thrillere (og mørk litteratur) er vel det jeg leser mest av. Wendy James er et kjent forfatternavn for min del, men har aldri lest noe av henne før. Og psykologiske thrillere blir jeg aldri lei av. Begynte å lese boka uten noen særlig høye forventninger. Den hadde en lovende start, men så ble det litt monotont. Følte at ting gikk bare en vei og enkelte episoder passet ikke inn i fortellingen, som føltes litt malplasserte. Følte også at personene befant seg utenfor saken i stedet for inn i selve saken. Ting gikk rundt istedet for inn i saken som gjaldt. Det ble ikke intenst nok. Savnet også mer personutvikling i hele persongalleriet, egentlig. Enten hadde de bare en følelse eller gikk over til en annen følelse og disse følelsene varte litt vel lenge. Savnet mer variasjon i følelsesregisteret. De ble litt for pappfiguraktig. Må innrømme at Jodie var litt interessant å lese om, men det "damete" språket som Wendy James brukte plaget meg en god del. Dette er psykologisk thriller, men språkmessig sett virket dette nesten som en chick - lit bok. Det blir for damete alt med seg, og det er jeg ingen fan av. Språket og beskrivelsene blir litt for feminint. Vet ikke hvordan jeg skal forklare dette på en forståelig måte, men språket, og beskrivelsene blir litt for overfladiske alt med seg. Det er det som er greia, og det har jeg ikke helt sansen for. Savnet litt røffere skrivemåte. Alt i alt blir både språket og handlingen litt for monotont og langdrygt.
Begynnelsen var både lovende og intenst. Jeg hadde håpet at det tempoet ville holde ut gjennom hele boka, men dessverre skjedde det motsatte. Det var lite utvikling gjennom både handling, karakterutvikling og skrivemåten ble en smule tam. Mye ble gjentagende, både av følelser og handling. Det føltes ut som om historien på en måte stoppet opp og forfatteren selv også var litt usikker på hvilken retning handlingen ville ta. Savnet en tekst som var mer strammet opp og en dose mer itensitet.
Et feilgrep hadde et godt utgangspunkt, og det er spennende å tenke hva man selv ville ha gjort hvis man befant seg i Jodies situasjon. Handlingen hadde også noen småspennende episoder, men alt i alt var dette en langsom psykologisk thriller og språket var litt vel feminint. Handlingen er realistisk nok til at det kunne ha hendt i virkeligheten og skapt store overskrifter for den det gjaldt, men stort mer enn det er ikke Et feilgrep så mye å snakke/skrive om. Det er dessverre en bok som går fort i glemmeboken. Savner psykologiske thrillere som virkelig overrasker og hjemsøker meg lenge etterpå. Et feilgrep var dessverre ikke en sånn bok.
PS: Sløvt av forlaget å skrive bakpå boka at hovedpersonen heter Judy (det navnet blir gjentatt mange ganger på baksideteksten), men i boka heter hun egentlig Jodie ... Et feilgrep det der gitt ...
Bakpå:
Judy
Garrow er bare en tenåring når hun blir gravid. Alene og redd
velger hun å adoptere bort barnet sitt ulovlig. Dette forblir hennes
store hemmelighet.
25
år senere er hun lykkelig gift med mann og datter. En tilfeldighet
fører til at myndighetene får vite om den ulovlige adopsjonen. Det
blir igangsatt full etterforskning, og plutselig befinner Judy seg
midt i medias søkelys.
Hva
skjedde med babyen hennes? Og hvor er barnet blitt av? Jydys historie
brettes ut på avisenes forsider, og hennes familie begynner å lure
på hvor godt de egentlig kjenner Judy.
Dette
er en spennende og dramatisk fortelling med store overraskelser og
vendinger, men det er også en sår fortelling om en mamma og hva det
vil si å være en familie.
«Mesterlig
bygger forfatteren opp dramatikken. Denne boken vil du ikke være i
stand til å legge i fra deg.»
Good
Reading Magazine
|
Norsk tittel: Et feilgrep
Forfatter(e): Wendy James
Sjanger: psykologisk thriller, mysterie
Målgruppe: voksen
Antall sider: 351
Forlag: Penguin Australia
Norsk Forlag: Juritzen Forlag
Utgitt: 2012
Min utgave: 2013 (Innbundet)
Lest: 05.05. - 11. 05. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 4 (Ikke særlig originalt eller spesielt, men kanskje et småspennende plot likevel)?
Tittel: 3 (Uinspirerende tittel, egentlig).
Omslag: 3 (Liker ikke bokomslag med ansikter på, samme om det er helt eller halvt).
Baksidetekst: 3 (Kanskje dette er en bok for meg selv om den ikke virker nyskapende. Men forlaget må bli flinkere til å sjekke at hovedpersonens navn faktisk er rett eller ikke).
Persongalleri: 4 (Persongalleriet skuffer meg litt. De har mye følelser, men likevel fremstår de litt som pappfigurer. De utvikler seg ikke på noen måte. De blir litt for monotone.
Skrivemåte: 3 (Blir litt monotont og langdrygt i lengden. Mye av det samme skjer underveis.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut.
Slutten: 4 (Tankevekkende og en slutt som sitter i deg litt etterpå).
Høydepunkt: Lovende og intenst start.
Lavpunkt: Savnet mer overraskelser og karakterutvikling.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar