Bare en time til av Sanne Mathiassen - tunge tanker og svart humor

Du hadde ingen siste ord.    Husker du hva det siste du sa til meg var?    "Husk å pusse tennene," sa du.    Du hadde akkurat stått opp. Den rosa morgenkåpa hang løst på kroppen din. Vannkokeren bruste ute på kjøkkenet.      Jeg skulle på skolen og sa ha det til ryggen din.     Jeg vet ikke om du svarte.

Noen mennesker holder ikke ut og tar selvmord.

Rundt 500 mennesker tar selvmord hvert år i Norge (i følge Wikipedia, og ja, jeg vet at det er en kilde som ikke er helt til å stole på, men det er tross alt snakk om et cirkatall). Og selvmord er noe man ikke snakker høyt om. Det er et "forbudt" tema.

Hvorfor jeg snakker om selvmord? Det er nettopp det Bare en time til handler om. Et tema som jeg aldri har lest om før i bokformat. Så det er nytt og annerledes for meg. Boka handler om en 16 år gammel jente (jeg tror vi aldri får vite navnet hennes, hun omtales som jeg og kan ikke huske at noen roper eller nevne navnet hennes noen gang). Familien hennes er i oppløsning etter at moren hennes tok selvmord. At moren hennes har tatt livet av seg gir ingen meningen, og valget hennes er vanskelig å akspetere. Den 16 år gamle jenta sitter igjen med faren og en lillesøster. Faren ligger stort sett hele tiden på sofaen med alle gardinene trukket for. Lillesøsteren har flyttet ut. Hun har flyttet til en tante som bor i nabohuset. Den 16 år gamle jenta bor alene med en hjelpesløs far mens hun selv prøver å gå på skolen hver dag og prøver å leve et "normalt" liv. Hun går også til en psykolog som hun syns er en dust.

Savnet etter moren er bittert og sårt, hun drømmer om å komme seg vekk, reise, ta med faren på sydentur, men faren vil ingenting lenger, bare ligge på sofaen og sove. Samtidig er jenta avstandsforelsket i en gutt på skolen. Livet er jaggu ikke enkelt. Vil hun noen gang akseptere morens bortgang? Vil faren hennes bli den samme igjen og vil resten av familien noen gang bli samlet? Hun er lei av elendigheten, prøver å late som om alt er bra, men det er ikke lett. Hva skal hun gjøre?

Dette er en tynn bok på bare 96 sider, men innholdet er svært tungt. Jenta og familiemedlemmenes måte å takle et selvmord på, takles på forskjellige måter og og gir oss et troverdig inntrykk av det. Selv om boka er tynn, blir vi godt kjent med hovedpersonen og hvordan de andre i familien hennes er og hvor dyster situasjonen hennes er. Og skrivemåten er original. Hovedpersonen forteller alt fra hennes ståsted, hun veklser med personene hun snakker med, hvordan situasjonene er og hvordan hun forteller/tenker/fører enveis samtale med sin døde mor.

Dette blir en kort og effektiv anmeldelse fordi jeg er redd for å avsløre for mye siden boka ikke er så tykk. Men vil bare si at Bare en time til tar opp et tema det nesten ikke snakkes/skrives om, hvordan en familie takler det, og vil man klare å reise seg opp igjen etter et slikt tap? Bare en time til er en godvond leseopplevelse som er både realistisk, alvorlig, tankevekkende og full av svart humor. Den har svart humor som letter litt på den dystre stemningen. Les den og den passer fint for både ungdom og voksne.

Bakpå: Visste du at hvis man skriker skikkelig høyt i åtte år, sjumåneder og seks dager, har man nok energi til å varme opp en kopp kaffe. Jeg vet det. Jeg har lest det i Illustrert Vitenskap. En bygd i NORD – NORGE. En ung jente på seksten år. Moren har tatt livet sitt. Faren ligger på sofaen hjemme med gardinene trukket for. Lillesøsteren har flyttet inn hos tante Else i nabohuset. Det er vinter, mørketid, og hun går til psykolog. Hun er desperat etter noe som kan gi livet en ny mening. Som Jonas. Deilige, fine Jonas. Om han blir hennes, vil alt bli garantert bedre. Imens er moren alt hun har å holde fast ved, det som fortsatt er igjen etter henne. Som i debuten Dagene før mai blander Sanne Mathiassen realisme og absurdisme, alvor og svart humor, noe som skaper en helt spesiell og suggererende stemning.

Originaltittel: Bare en time til
Forfatter(e): Sanne Mathiassen
Sjanger: roman
Målgruppe: ungdom/voksen
Antall sider: 96
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 11.05. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 5 (Tar opp et alvorlig og viktig tema, og hvordan folk preges av det).
Tittel: 5 (Nesten poetisk).
Omslag: 5 (Passer godt til innholdet og jeg har nesten lyst til å gå inn i det rommet. Blir nysgjerrig).
Baksidetekst: 5 (Lyder spennnende og trist).
Persongalleri: 5 (Troverdig og levende).
Skrivemåte: 5 (Originalt og forfriskende. Fin veklsing med svart humor).
Favorittkarakter: Hovedpersonen. Man blir godt kjent med henne og at hun holder ut situasjonen er beundringsverdig.
Slutten: 5 (Tankevekkende).
Høydepunkt: Skrivemåten og at det også blir brukt svart humor for å løse opp dystre situasjoner og mørke tanker).
Lavpunkt: Skulle ønske at boka var litt tykkere og at vi fikk vite mer om morens bakgrunn.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014 

---