22. april 2014

London 2084 av Bing & Bringsværd - liten og tørr leseopplevelse

Stig Holm hadde søkt seg til Trønderdistriktet, mens han selv hadde valgt å bli i Oslo - i de fem årene han hadde sett en mening i politiarbeid. Etter en ulykksalig skyteepisode på Ekeberg hadde han trukket seg ut. Skuffet over både ledelse og kollegaer.
                  
Science fiction er ikke alltid fascinerende ...

Handlingen er et godt stykke inn i fremtiden, nærmere bestemt 2084, og verden og menneskene har gjort noen forandringer enn det vi er vant til i dag. Robert Altermann får vite at en nære og ukjent relasjon av ham er funnet død i London. Han er privatetterforsker, og han får denne beskjeden av en fyr som heter Stig Holm. Robert drar straks til London etter denne urovekkende nyheten, og han blir dratt inn i mildt sagt i forskjellige miljøer under etterforskningen av den døde mannen. Robert blir dratt inn i nettgamling, dyrepark, menneskeorganger til sags og mye annet rart. Hva har alt dette med mannens død å gjøre? Sammen prøver Robert Altermann og Stig Holm å løse saken.

Først og fremst så er jeg ikke helt vant til science fiction sjangeren. Det er ikke akkurat det jeg har lest mest av og heller ikke fått skrekken. Før har jeg lest Haikerens guide til Galaksen av Douglas Adams, og Across the Universe av Beth Revis. Så erfaringen er relativt liten, men jeg er en nysgjerrig person og liker å lese fra mange sjangre selv om mørk litteratur er favoritten.

Boka er relativ kort og er ikke på noen som helst måte avansert. Dette er ikke science fiction med mange avanserte teknologiske beskrivelser. Den er mer overflatisk og ikke så detaljert. Boka består jo bare av 200 sider, så man har ikke mange sidene å gjøre science fiction avansert på. På en måte føles det ikke ut som om boka kommer ordentlig i gang siden den er så kort. Og det som irriterte meg mest var at alle personene ble hele tiden presentert med både fornavn og etternavn. Det gjør karakterene for min del ganske upersonlige og det blir en stor avstand fra karakterene og leseren. Og litt irriterende med denne fortellermåten, sa Robert Altermann, tenkte Robert Altermann og gjorde Robert Altermann osv ... Det er Robert Altermann her og Robert Altermann der. Jeg ble mektig lei av navnet hans underveis. Jeg kunne ikke noe for det.

Det var heller ikke så mange science fiction elementer. Den jeg husker best er at menneskene hadde innebygd mobil/telefon. Så menneskene slapp i alle fall å rote bort mobilen. Og noen andre elementer var også med, som jeg ikke vil røpe, men likevel er ikke det ikke en ren og skjær science fiction bok. Det var noe som manglet, men jeg vet ikke hva.

Jeg ble heller ikke noe særlig glad i forfatternes skrivemåte. Den var litt vel tørr, det var lite som hendte, og alt ble litt pappaktig. Jeg ble ikke godt kjent med karakterene og noen ble litt vel usynlige. Og jeg var ikke engasjert nok til å bry meg om hva som hendte med karakterene. Om de døde eller levde var jeg på en måte revnende likegyldig til.

Alt i alt var dette en grei bok å "smålese" i. Men vil du ha mer avansert science fiction med fullpakket action, er det nok ikke en bok for deg. En grei bok hvis man vil ha noe lett å lese.
Bakpå:

År 2084: Havnivået har steget og satt byer og land delvis under vann. Ozonlaget er tynt, dyrelivet er nesten utryddet, og ny teknologi og et formidabelt offentlig overvåkningssystem har skapt en radikalt annerledes hverdag.

En vanlig grå aprildag i Olso får privatetterforsker Robert Altermann en overraskende ny sak i fanget: I London er en ung mann funnet død, en mann som viser seg å være knyttet til Robert Altermann på måter han ikke kunne ha forestilt seg. Han drar straks over for å gjøre sine egne undersøkelser. Dette fører ham inn i en verden av lyssky nettgambling, organ handlet og utstrakt eksperimentering med biologisk materiale og menneske – maskin – grensesnitt. Og å drive privat etterforskning i et samfunn der alt og alle er under konstant observasjon, og man ikke kan gjøre noe uten å etterlate seg elektroniske spor, er en utfordring i seg selv for den drevne datasnoken Robert Altermann.

«Norges fremste litterære radarpar siden Asbjørnsen og Moe»
JAN OMDAHL, DAGBLADET

«Visjoneært, velskrevet og vitenskapelig velfundert ... En svir å lese! Bravissimo!»
JON H. RYDNE, VG


Originaltittel: London 2084 (en fortelling om fremtidige forbrytelser) 
Forfatter(e): Jon Bing og Tor Åge Bringsværd
Sjanger: science fiction, krim
Målgruppe: Voksen
Antall sider:
200
Forlag: Pax Forlag
Utgitt: 2014
Min utgave:
2014 (Innbundet)
Lest: 12.04. - 17.04. 2014
Kilde:
leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot:
2 (Ikke det mest spennende plottet).
Tittel:
4 (Blir jo smånysgjerrig).
Omslag:
4 (Vakkert og pent).
Baksidetekst
: 3 (Ikke den mest spennende baksiden, men vil gi boka en sjanse for det).
Persomgalleri: 2 (Syns de var litt stive og kantete. Fikk på en måte ikke godt tak på dem).
Skrivemåte:
.2 (Noe tørt og saktegående).
Favorittkarakter: Ingen, dessverre. Det var ingen som skilte seg ut.
Slutten: 2 (Litt vel fortusigbart).
Høydepunkt:
Boka gir meg litt lyst til å prøve meg på science fiction.
Lavpunkt:
Treg handling og det føltes ikke som om det var mye som skjedde, men heller det motsatte.
Terningkast:
2
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2014
 

4 kommentarer:

  1. Jeg drages mot bøker som har handling i London. Siden jeg ikke er så glad i si-fi er dette kanskje boken for meg, siden det var lite av sånt? Ser du ikke er veldig begeistret, men kanskje jeg skal prøve meg på den allikevel, siden den er så kort liksom :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hadde vært artig å få vite hva du syns om boka. Sammenligne den. Jeg liker også London godt selv om jeg var der en gang for lenge siden, og det var ikke altfor mye science fiction heller. Kanskje du vil like den bedre enn meg? Jeg utfordrer deg til å lese den:)

      Slett
    2. Den er bestilt på biblioteket :)

      Slett
    3. Flott! Er spent på din mening:) Se om vi blir enige eller ikke:)

      Slett