Hjemgjeld av Ronny Trælvik - sparsommelig på spenningen ...

Det undret ham å kjenne på denne følelsen. Han lengtet - mot nord. Ikke etter hus og folk, forsøkte han å si til seg selv. Men naturen, det skiftende været, mangfoldet. Her nede gled det meste inn i en tykk masse av enighet og allminnelighet. Eller var det snarere likegyldighet?

Ikke all krim kan være like spennende ...

Savnet etter kjæresten er fremdeles dyp for William Blix. Hun forsvant for en tid tilbake da de var på sydenreise, og han har aldri kommet over henne. Savnet river og sliter i ham samme hva han gjør, men likevel prøver han å leve et normalt liv. Opprinngelig kommer han fra Nord - Norge, men har i senere tid bosatt seg i Oslo. Tidligere var han freelance journalist, og nøt friheten av å være sin egen sjef til han en dag bestemte seg å bli hundelufter (av alle ting) i stedet. En dag mens han kjører rundt i Oslo, kommer han over en skyteepisode, og det viser seg at skyteren er hans halvbror, Ole Jensen. Bør han gripe inn eller skal han bare stikke av og late som ingenting?

På et senere tidspunkt drar William nordover til Senja hvor han velger å bo i gjestehuset "Kråkeslottet". For ett års tid siden var det noen som tok sitt eget liv der. Og det viste seg for å være hans halvsøster, Cecilie. Mens William oppholder seg på "Kråkeslottet", får vi også en paralell historie som består av en yatch med døpenavnet Afrodite. I den yatchen befinner det seg noen pakistanere som er ute etter å ansette en leiemorder.

Og det viser seg at William ikke er alene i gjestehuset "Kråkeslottet". Der bor også Maria som er der for å slappe av og lese gjennom et bokmanus. Hva har alle disse menneskene og historiene til felles og er det noen kobling dem imellom i det hele tatt?

Aller først vil jeg beklage hvis denne anmeldelsen virker rotete og kanskje en smule uforståelig, men det var slik jeg også opplevde boka. Det var en bok som var litt vanskelig å få tak på. Det var ikke mye som skjedde, løse tråer og jeg savnet struktur. Det ble for mange løse tråder for min del underveis, og samtidig følte jeg at selve spenningen glimret med sitt fravær. Jeg fikk ikke ordentlig tak på personene, og hvordan de så ut. For meg virket det som om forfatteren var mest interessert i å legge større vekt på miljøbeskrivelsene nordpå. Hvordan det så ut der, og atmosfæren i stedet for intrigene og spenningsfaktor.

Jeg savnet strammere struktur, skarpere "penn" og litt mer action. Jeg strevde litt med å komme meg gjennom boka for det føltes ikke ut som om noe skjedde og handlingen gikk tregt. Dessuten syntes jeg heller ikke at karakteren heller ikke var noe spennende å lese om. Om de døde eller ikke brydde jeg meg ikke noe særlig om.

Dette er en anmeldelse jeg har strevd å skrive fordi det er vanskelig å skrive en bokanmeldelse om bøker man ikke likte så godt og uten at bokanmeldelsen blir falmende. Men Hjemgjeld ble dessverre en bok som er like falmende som denne anmeldelsen. Av og til er det vanskelig å sette ord på noe man ikke liker og skuffelser. Så jeg bare avslutter denne anmeldelsen med å si at Hjemgjeld falt dessverre ikke i smak. Det ble for mange løse tråder og jeg savnet mer dybde i karakterene. I sin helhet var også innholdet en smule rotete. Så dette var en bok som var vanskelig å engasjere seg i. Beklager.

Bakpå: William Blix har forlatt Nord - Norge og en fortid som nyhetsjournalist. Nå lever han et anonymt liv i hovedstaden med en jobb han ikke visste eksisterte. Han bærer et savn etter forloveden som forsvant på mystisk vis. Men da fortiden innhenter ham i form av en desperat handling mitt i Oslos gater, tvinges han til å returnere. I nord venter flere dramatiske hendelser og en uløst mordgåte - like nervepirrende som den føles umulig å oppklare.

Originaltittel: Hjemgjeld
Forfatter(e): Ronny Trælvik
Sjanger: krim
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 351
Forlag: Bok i nord
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Innbundet) 
Lest: 02.04. - 13.04. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 2 (Litt kjedelig og forutsigbart).
Tittel: 2 (Passer jo bra til innholdet, men ingen pirrende tittel).
Omslag: 4 (Litt småstilig i grunn).
Baksidetekst: 2 (Tja, det gjør meg ikke så fryktelig nysgjerrig, men hvorfor ikke gi boka en sjanse)?
Persomgalleri: 2 (Ingen som skilte seg ut noe særlig. Hadde det litt vanskelig for å se dem for meg).
Skrivemåte: 3 (Tar seg aldri helt opp. Det er ikke nok intensitet).
Favorittkarakter: Ingen spesielle. Jeg klarte ikke å like karakterene noe særlig ...
Slutten: 2 (Ikke overraskende, men forventet).
Høydepunkt: At jeg ble ferdig med boka til slutt til tross for lite motivasjon.
Lavpunkt: Det blir litt tynt, både oppbygging av konsept og karakterer, dessverre.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014 

---