|
"Den kvelden ble en øyenåpner for deg. Da det gikk opp
for deg at Nick var forelsket i en annen, ble du stilt overfor din største
frykt: at du aldri ville bli anerkjent som menneske - om summen av alle
delene dine. Bare som en kuriositet. Du hadde ikke noe annet valg enn å bevise
for deg selv at det ikke var slik. Å finne den første og beste som ville ha
deg, noen som ikke kjente til drømmegjengeren. Annet kunne du ikke."
”Ikke så mye som tenk på å synes synd på meg,” sa jeg.
”Jeg synes ikke synd på deg, men jeg vet hvordan det føles.
Å være ønsket bare for hva man har.”
|
Noen konsepter blir for store i bokformat ...Jeg ble ferdig med denne tidligere i natt da det sluddet på det verste. Jeg satt ikke oppe og leste Drømmegjengeren fordi spenningen var til å dø av, men mest fordi jeg ville bli ferdig med den. Og på denne morgenkvisten er jeg fremdeles ikke trøtt så hvorfor ikke skrive anmeldelsen med en gang?
Hvordan jeg skal prøve å forklare denne boka på en fornuftig måte er for meg en gåte hvis jeg skal være helt ærlig. Jeg forstår konseptet og poenget med boka, men hvordan jeg skal formidle budskapet skriftlig på en forståelig måte kommer til å bli hardt, men jeg skal gjøre et forsøk. Paige er en nitten år gammel jente (men jeg mener bestemt at hun også blir nevnt at hun er atten i en annen plass i boka, hvis jeg ikke tar helt feil)?. Uansett ... dette er en futuristisk/dystopsik bok for ungdom og det er visst en sjanger som har vokst og blitt meget populær for denne målgruppen. Jeg liker noen bøker innenfor denne sjangeren, men har ikke blitt helt bitt av basillen ... I hvert fall ikke ennå. Jeg sier ikke at det er dårlig, men det har bare ikke blitt noen favorittsjanger for min del.
Handlingen foregår i London og året er 2059. Paige har en evne/jobb som hun skjuler godt for faren sin. Hun kan nemlig gå inn i andres sinn. Evnen hennes kalles for drømmegjenger. Hun lever i et dystopisk samfunn og en dag blir hun tatt til fange og fraktet til Oxford. En by som har blitt holdt skjult i 200 år. Der møter Paige likesinnede og hun lærer seg selv og andre å kjenne på en voldsom og ummenneskelig måte.
Forfatteren er 91 - modell og hun har allerede skrevet bok som skal bli til en serie på sju bøker og den første boka blir til film. Her er det snakk om et ungt talent, og selv om boka ikke var noe for meg, er det ikke vanskelig å legge merke til at dette er en ung forfatter med kreative sider. Jeg ville så gjerne like denne boka siden det er høstens snakkis angående bøker for ungdom, men boka funket ikke for meg. Jeg syns at forfatteren ble for forklarende. Boka er på over 500 sider og det er viktig at det er flyt og spenning i språket. Og det er ingen tvil om at Samantha Shannon er en kvinne med mange gode ideer, men likevel. Det blir for mye informasjon at det kveler hele handlingen/spenningen. Leseren blir foret opp om hvorfor ting skjer, hvorfor det er sånn, beskrivelser av sammfunnet, hvordan ting fungerer angående evner osv ... at lite blir overlatt til fantasien. Det er som å få alt inn med teskje og det liker jeg ikke når jeg leser en bok. Jeg liker å lese bøker som får meg til å fundere - enten om det er positivt eller negativt, mens med Drømmegjengeren ble det stikk motsatt. Dermed føltes lesingen som drepende.
Og kjærlighetshistorien blandet med denne spennende og voldelige handlingen syns jeg blir oppbrukt. Har du lest Twilight, The Hunger Games, osv ... vet du hva du får. Hovedpersonen faller for en farlig type som også viser seg å være omsorgsfull, og selv om de oppdager at de har sterke følelser for hverandre, skjønner de samtidig også at de ikke er "meant to be". De kan ikke være sammen uansett hvor sterke følelsene er. Hvor mange ganger har vi ikke lest slike historier tidligere i bøker i samme sjanger? Ikke noe nytt der i gården.
Drømmegjengeren er den nye ungdomsboka som får masse oppmerksomhet for tiden av mange grunner. For meg bydde boka på et spennende konsept som ble kvalt av forfatterens skrivestil. Det blir for mye informasjon og forklaring på en gang. Det gjør historien mindre levende for min del og nesten hele leseopplevelsen ble dermed monoton. Forfriskende konsept som dessverre blir for stor i bokformat, men som heller egner seg for filmlerretet? Vi får se. Den skal jo bli til film. Om jeg skal se den er tvilsomt siden boka ikke falt helt i smak, men man vet jo aldri ...
|
Bakpå:
I en verden regjert av Scion, begår
Drømmegjengeren høyforræderi ved å leve.
Året er 2059. Den nådeløse sikkerhetsstyrken Scion
kontrollerer store deler av samfunnet. Nittenåringen Paige Mahoney jobber i
underverdenen – med en helt spesiell oppgave: Hun finner informasjon ved å
bryte seg inn i andres sinn. Paige er en drømmegjenger, en sjelden type
klarsynt. Scion forbyr enhver klarsynt virksomhet.
Da Paige blir brutalt arrestert,
møter hun en makt som er mye verre enn Scion. Sammen med andre klarsynte blir
hun satt i Refaittenes varetekt i den hemmelige og avstengte byen Oxford.
Hennes nye herskere er sterke og mektige skapninger fra en annen verden, en
verden uten menneskelige følelser. Og de trenger de klarsynt – som soldater i
hæren deres.
I Drømmegjengeren blir leseren
kjent med en særegen heltinne – en ung kvinne som må lære å bruke sine krefter
med omhu i en verden hvor alt har blitt tatt fra henne.
Samantha Shannon er en ekstraordinær ung forfatter med høye
ambisjoner og stor skaperkraft. Hun har skapt en utfordrende og ny virkelighet
i denne fengslende debuten.
”En mørk og utsøkt fantasy ulik noe annet som finnes der
ute. Drømmegjengeren må leses.”
Kami Garcia, medforfatter av Beautiful Creatures – serien
”For en reise! Fantasi av en slik størrelse er forfriskende.
Jeg ikke bare likte boka, jeg elsket den.”
Ben McNally Books
|
Norsk tittel: Drømmegjengeren
Forfatter(e): Samantha Shannon
Sjanger: fantasy, dystopisk, science - fiction, romantikk
Målgruppe: Ungdom
Antall sider: 512
Forlag: Bloomsbury
Norsk Forlag: Kagge Forlag
Utgitt: 2013
Min utgave: 2013 (Innbundet)
Lest: 06.11. - 13.11. 2013
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 5 (spennende og forfriskende plot, i hvert fall deler av den).
Tittel:. 5 (Vakker og spennende klang).
Omslag: 5 (Rent og pent. Strålene lyser i mørket).
Baksidetekst: 4 (Dette må jo bare være spennende, selv om det høres litt småkomplisert ut)?
Persongalleri: 3 (Syns mange av karakterene ble litt blasse og lite levende).
Skrivemåte: 2 (Det blir for mye på en gang og for forklarende etter min smak).
Favorittkarakter: Vokteren. Aner ikke hvorfor, men fikk litt sansen for ham.
Slutten: 2 (Typisk slutt. Ikke helt det store).
Høydepunkt: Et spennende konsept som jeg gjerne ville bli kjent med.
Lavpunkt: Forfatterens skrivestil blir for monoton/drepende. Alt for mye informasjon på en gang. Hun vil rett og slett for mye.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013
Boktrailer
Jeg kjøpte den engelske e-boken da denne først ble gitt ut, men den blir ikke prioritert med det første etter å ha lest en del så der anmeldelser fra flere bokbloggere(og nå deg :)). Les Ender's Game du, jeg tror sikkert den vil gi deg mer enn Drømmegjeneren. Ender's Game er ikke en ungdomsbok, men en bok for voksne med litt å tygge på.
SvarSlettTusen takk for din ærlige og oppriktige omtale. Håper det ble litt søvn på deg etterhvert.
Hei!
SlettJa, Ender's game har jeg hørt mye om og har hatt lyst til å lese i mange år nå. Kanskje på tide å bestille den?:) Drømmegjengeren ga meg ikke noe å tygge på og da blir det litt trått så kanskje Ender's game vil gjøre det? Fikk enda mer lyst til å lese Ender's game etter å ha sett filmtraileren av den. Så kanskje den er mer rettet for meg enn Drømmegjengeren. Jeg er relativt fersk innen science-fiction sjangeren, men har ikke fått skrekken ennå:)
Og takk for det. Håper John Blund og jeg blir kompiser etter hvert. Akkurat nå glimrer søvnen med sitt fravær. I mellomtiden får jeg bare lese:)
Tusen takk for påminnelsen om Ender's game:)
Hadde vært artig om du også leste Drømmegjengeren for å se om vi får like eller ulike oppfatninger om den?
Ender's Game var faktisk min første introduksjon til sjangeren i bokformat, jeg trodde ikke jeg skulle like det. Men der tok jeg feil :) Nå tror jeg mest at det handler om å finne den rette historien for seg i sjangeren, og at man ikke kan like en sjanger handler mer om historiene man har valgt ut en sjangeren i seg selv.
SlettKanskje vi får gjøre en "byttehandel", jeg leser "Drømmegjengeren" og du leser "Ender's Game"? :) Først må jeg bare gjøre ferdig evighetsprosjektet på Kindle'n min; boken "Life after Life" av Kate Atkinson. Jeg har falt pladask for historien, men bruker tid på å komme gjennom de 477 sidene. Hovedpersonen dør i hvert kapittel, så det passer å lese et og et liv om gangen, da gjør det ikke så mye om det tar litt tid(spesielt siden jeg leser andre ting ved siden av).
Hvis jeg ser en kar med sekk og lue på, som ikke er julenissen, så skal jeg sende ham din vei.
Den byttehandlen er grei. Jeg tar for meg Ender's game og du Drømmegjengeren. Den er grei. Bestilte meg forresten Ender's game i går kveld. Så nå bare venter jeg på boka.
SlettJa, vet at det handler om å finne de rette bøkene/historien i enhver sjanger. Det er ikke nok med å dømm en bok fra en sjanger. Man må ha større grunnlag enn som så. Jeg likte ikke Hunger games eller Cassias valg noe særlig som er i samme sjanger som Drømmegjengeren, men likevel er jeg ikke villig til å gi opp science-fiction. Jeg liker noen science-fiction filmer, så det må da være noen bøker fra den sjangeren som også faller i smak. Så jeg har ikke gitt opp ennå:)
Og hvis du ser denne karen med sekk og lue på, så send ham gjerne til meg. En hel natts søvn hadde jo vært fint.
Ps: Beklager for litt treg svar fra min side. Men bedre sent enn aldri:)
Du er da vel ikke treg, men det er derimot jeg ;) Så gøy! Da skal jeg skynde meg sakte med Kindle-romanen min. Ble det norsk eller engelsk versjon? Jeg ser filmpocketen har kommet på norsk, den har jeg litt lyst på, eller en eldre utgave på engelsk. Digger litt de retro-coverene. Jeg har en eldre norsk oversettelse her, boka ble gitt ut på norsk for en del år siden av et forlag som ikke lenger eksisterer. Den utgaven fant jeg i en bruktbokhandel i Tromsø. Selv lyttet jeg til lydboka på engelsk, det var en fin opplevelse men jeg har egentlig lyst til å oppleve historien på papir også. Uff, som jeg skravler hehe.
SlettJeg ser liksom egentlig ikke på Hunger Games og Cassias valg som science-fiction, selv om du har helt rett i at det er det :) Det har bare vokst seg så stort i vår tid at det føles ut som mer enn en undersjanger til science-fiction.
Tror jeg bestilte den på engelsk. Enkelte bøker foretrekker jeg å lese på engelsk. Og håper den kommer i posten før jul for jeg har så lyst til å lese Ender's game! Spesielt etter at jeg så klippet med Harrison Ford:)
SlettJa, er enig med deg at Hunger games og Cassias valg er på en måte ikke ren og typisk science-fiction, men kanskje litt. Det er jo så mange undersjangere der ute at det er nesten litt unødvendig. Nesten alle bøker er litt av det og litt av det og litt av det virker det som:) Litt science-fiction aktig er de bøkene selv om det ikke inneholder aliens, men siden de er litt futuristiske så mener jeg at det er delvis science-fiction. Det er sånn jeg ser på den saken. Mener Ender's game er mer ren science-fiction siden handlingen foregår i et romskip og de skal kjempe mot aliens:)
Jeg skravler i vei jeg også og jeg er spent på hva du vil mene om Drømmegjengeren. Håper du liker den bedre enn meg:)