Musikken stilnet, og fortryllelsen ble brutt da Victor nærmest rev Kajsa ut av armene til Kallin.
"Du rører ikke min Kajsa," freste Victor og hyttet med neven i ansiktet på Kallin. Kallin rørte seg ikke. Han så rett inn i det hatske blikket til Victor. Det var tydelig at Kallin ikke lot seg skremme. |
Alt er endelig tilbake til det vante på Tangen gård for tiden. Amalie er hjemme igjen etter en dramatisk hendelse. Nå er både hun og Ola gamle, og er mer i bakgrunnen. For nå er det barna deres som er i sentrum i bøkene, spesielt eldstedatteren deres, Kajsa, som har fylt 16 år. Hun er veldig lik moren sin både når det gjelder utseendet, og ikke minst, oppførselen. Hun er like vakker og stridig. Det er ikke alltid hun vil lytte til foreldrenes råd og heller går sine egne veier. Som moren er hun nemlig attraktiv blant det motsatte kjønn, og det er speielt to gutter som har fått øynene opp for henne. Det fører som regel til bråk. Den ene er en barndomsvenn av Kajsa, og den andre er en finnegutt som heter Kallin. Selv har hun følelser for Kallin, men hun vet at faren hennes ikke vil like å finne ut av det ...
Før i tiden var det Amalie og Ola som var hovedpersonene i fossefall, men nå er det barna deres og barnas omgangskrets som har det store fokuset, noe som er en fornuftig forandring. Etter snart 50 bøker i serien er det godt å få litt andre perspektiver også, slik at det ikke går i samme spor hele tiden. Selv om Kajsas valg og oppvekst er mye likt av moren hennes, og en del gjentagelser så er det likevel spennende og artig å se at barna har blitt store og vi følger deres utvikling istedet for bare foreldrene.
Kajsas dans er en ny utvikling i fossefallserien som denne leseren setter pris på. Det er interessant å lese om andres perspektiv enn fra de samme personene hele tiden. Jeg er spent på denne utviklingen videre.
Bakpå:
Årene har gått på Finnskogen.
Kajsa er seksten år, og skal på sin første dans på nabogården.
Hun er blitt like fager og lys som sin mor, og synet av datteren får Amalie til å minnes sine egne ungdomsår og tiden med Mitti.
På dansen kappes guttene om å få Kajsas oppmerksomhet.
Victor, Mikkels sønn, er selvsikker og frempå. Men det er Kallin, finnegutten, som setter Kajsas hjerte i brann.
|
Forfatter(e): Jorunn Johansen
Sjanger: romanserie, kjærlighet, spenning, overtro
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 254
Norsk Forlag: Cappelen Damm/ NorskeSerier
Utgitt: 2012
Min utgave: 2012 (Pocket)
Lest: 22.01 - 24.01, 2013
Kilde: Kjøpt
Plot: 4 (Godt å lese om andre personer).
Tittel: 4 (Ikke akkurat voldsom spennende tittel, men, men...).
Omslag: 5 (Vakkert, men liker ikke disse boblene fra lesernes sitater på forsiden på de nye bøkene. Syns det ødelegger litt).
Baksidetekst: 4 (Avslører litt mye som vanlig, men ikke Hmye å gjøre med det).
Persongalleri: 5 (Fint å lese om de yngste til en forandring).
Skrivemåte: 4 (Forfatterens skrivegløde forsvinner ikke med det første).
Favorittkarakter: Døde for mange bøker siden.
Slutten: 4 (Ikke akkurat sjokkerende).
Høydepunkt: Har nevnt det flere ganger nå, og det er godt at Amalie og Ola er litt i bakgrunnen.
Lavpunkt: Det er som å lese om Amalies oppvekst, for mye av Kajsas ungdomsår minner om moren da hun var på samme alder. Litt gjentagelser.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013 & Off the shelf 2013
Spennende at barna deres har blitt eldre og at det er de vi hører mer om i bøkene. Jeg sluttet for lenge siden å lese serien, siden jeg synes det ble for mye gjentakelse og jeg ikke er så glad i lange seier. Siden jeg føler mange av forfatterne gjentar hendelser som har skjedd før. Fin anmeldelse du har skrevet:) Novemberbarn likte jeg for den var ikke så lang og heller ikke Maria av Svaneberg, som det er igjen en bok av:)
SvarSlettTakk, Elin:)
SvarSlettJeg likte serien bedre før jeg også. I lange serier er det lett for at det kan bli en del gjentagelser og det må man regne med, men så blir man jo knyttet til en serie også når man har lest så lenge at det er vanskelig å slutte:) Og jeg syns det er fint at hovedpersonene er litt byttet om slik at det blir satt nye perspektiver. Liker jo Amalie og Ola, men noen må holde seg i bakgrunnen før eller senere også:)
Skjønner hva du mener, Jorunn. 50 bæker er jo en del og da blir det jo en del gjentagelser. Det må man bare regne med. Men det jeg mener med gjengagelser nå er at jeg vet at Kajsa er lik sin mor på mange måter, men at det blir litt som å lese om Amalie igjen siden Kajsa følger hennes fotspor ved å forelske seg i en finnegutt. Det blir litt som den samme historien om igjen. Det er bare det:)
SvarSlettGod helg:)
*bøker:) En liten skrivefeil i kommentaren der:)
SvarSlett