Kajsa red av gårde med hjertet i halsen. Nå som hun var alene, ble hun engstelig over å tenke på hva hun hadde gjort. Hun hadde gitt seg hen til Kallin uten å være gift. Det var en stor synd. Men hun var jo kjær, og da hadde hun vel lov til å elske. Hadde hun ikke?
|
Kajsa er bare seksten år, men hun er fast bestemt på at hun har funnet sin livs store kjærlighet, nemlig finnegutten Kallin. Hun kan ikke fortelle det til faren sin for hun vet at han ikke vil tro at en finnegutt er bra nok for henne. Hun vet at moren hennes Amalie vil forstå, siden hun var sammen med en finnegutt selv da hun var i ungdomsårene. Men i mellomtiden velger Kajsa å holde forelskelsen skjult. Det er det beste foreløpig. Men vil hun klare å treffe Kallin når hun ønsker det uten å bli avslørt. I mellomtiden vet hun ikke at faren hennes Ola allerede har funnet en ektemann til henne .... Nemlig en fjern slektning av ham som heter Wilhelm. Hvordan vil Kajsa ta nyheten når den tiden kommer?
Jeg vet jeg har nevnt det tidligere at det er forfriskende at det er barna til Amalie og Ola som er i fokus nå og barnas omgangskrets, men det kjedelige er at Amalies datter lever i de samme fotsporene til moren. Det blir som å lese om Amalies ungdomsår på nytt igjen og det blir bare repetisjon. Amalie ble i ungdommen forelsket i en finnegutt, Mitti. Det samme gjør datteren, Kajsa. Hun blir forelsket i finnegutten Kallin. Amalie ble lovet bort til en annen mann, det samme blir Kajsa. Skulle ønske at Kajsas liv ble litt annerledes enn moren for å få litt mer variasjon.
En annen ting jeg irriterer meg litt over er den forbudte kjærligheten. Den begynner i bli litt oppbrukt i dagens litteratur. Og jeg blir lei av det evige maset til Kajsa. Ja vi vet at hun vil ha Kallin, at hun er forelsket i ham og at hun savner ham så fælt når hun ikke er i nærheten av ham. Vi er fullstendig klare over det. Det er et evig mas.
Forbudte kjærtegn tilbringer ikke noe nytt i fossefall og jeg håper at det vil ta en ny retning. Serien trenger litt frisk pust, istedet for å gå i gamle fotspor.
Bakpå:
Ola reagerer med sinne når Victor lyver og forteller at Kajsa og Kallin har kysset. Kajsa vet det ikke ennå, men Ola planlegger å gifte henne bort til en fjern slektning. Wilhelm er mye eldre enn Kajsa, og Amalie forsøker å tale Ola til fornuft.
Men på dette punktet er Ola urokkelig; hans datter skal ikke gifte seg med en finnegutt. Til tross for farens advarsler gjør Kajsa nettopp det hun ikke har lov til ...
|
Forfatter(e): Jorunn Johansen
Sjanger: romanserie, kjærlighet, spenning, overtro
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 254
Norsk Forlag: Cappelen Damm/ NorskeSerier
Utgitt: 2012
Min utgave: 2012 (Pocket)
Lest: 24.01 - 27.01, 2013
Kilde: Kjøpt
Plot: 3 (Mange gjentatte episoder).
Tittel: 3 (Ganske oppbrukt).
Omslag: 4 (Vakkert og uskyldig).
Baksidetekst: 3 (Avslører for mye og vi vet på på forhånd hvordan dette vil gå).
Persongalleri: 4 (Mange nye spennende karakterer).
Skrivemåte: 4 (Savner mer spenning og mystikk).
Favorittkarakter: Døde for mange bøker siden.
Slutten: 3 (Skjønte hvordan dette ville ende).
Høydepunkt: Kajsas forhold til moren, Amalie.
Lavpunkt: Mange gjentagelser fra tidligere bøker. Serien trenger noe nytt.
Terningkast: 4 (Svak).
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013 & Off the shelf 2013
Hei Jorunn.
SvarSlettJeg skjønte budskapen din. Om at det var slik på den tiden når det gjaldt Finnskogen, og det respekterer jeg fullt ut. Men det er ikke bare i dine bøkene jeg er lei av å lese om forbudt kjærlighet, men i bøker generelt. Det er visst svært populært for tiden,spesielt blandt ungdomsbøkene. Og jeg skriver kun ærlige omtaler. Jeg har aldri vært en person som går rundt grøten når jeg skal si/mene noe. Jeg liker fossefallbøkene fremdeles selv om jeg syns at serien var bedre før. Det har lett for å bli sånn.
Det er nemlig disse overraskelsene jeg venter på, Jorunn:) Og jeg koser meg fremdeles med serien selv om ikke alle bøkene faller helt i smak, men det er jo forståelig med tanke på at det er så mange:) Det er jo trist at serien snart tar slutt ettersom jeg hr lest den så lenge. Jeg bare venter utålmodig på at alle disse trådene skal samles. Jeg er en utålmodig person og kan ikke noe for det:)
SvarSlettGod helg til deg også, Jorunn:)