Kunsten å være kvinne av Caitlin Moran - masete og irriterende underholdning

Jeg gjorde det samme selv. Frem til mitt eget bryllup hadde jeg gjennomført alt strålende. Jeg hadde absolutt ikke oppført meg dustete på grunn av forelskelse. Jeg var slett ikke overdramatisk eller på jakt etter stadig oppmerksomhet. Jeg hadde kommet meg etter bruddet med Ciurtney ved ganske enkelt å lage en munter button med teksten: "Jeg var sammen med Satan - og overlevde!", hadde den på meg i alle sosiale sammenhenger og besvarte dermed alle spørsmål om forholdet vårt ved ganske enkelt å peke på den.

Ellevill britisk humor eller bare vås?

Aller først vil jeg bare nevne at Moran er en ukjent personlighet for meg. Hadde aldri hørt om henne før, noe som er litt mystisk siden jeg elsker britisk humor. Det har jeg sansen for. Men å bli kjent med nye personligheter skader jo ikke, så derfor tok jeg sjansen på å lese Kunsten å være kvinne.

Jeg elsker britisk humor. Visste dere blant annet at Hugh Laurie (som spiller House i tv-serien House M.D), egentlig er britisk og har vært på samme scene som Rowan Atkinson (Mr. Bean)? Jeg elsker britisk humor fordi de har en veldig sprø og dyster form for humor. Så jeg tenkte at denne boka må jo bare være for meg. Artig cover og forfatteren, Caitlin Moran virker som en festlig person.

Moran jobber for blant annet The Times så hun må jo vite hva hun skriver om og kan å skrive. Dette må jo være lovende. Begynnelsen av boka var ikke så verst, men etter hvert syns jeg det ble veldig mye syt og lite humor. Det føltes etter hvert mer som tvangslesing enn underholdning for min del. Jeg er vel ikke så feministisk av meg, for jeg bryr meg ikke om ekteskap, barn, osv ... så syns mye av det jeg leste ble veldig tørt. Det ble ikke så festlig som jeg hadde håpet på for mye av lesestoffet var ikke min type humor. Selv om dette ikke var en bok for meg, er jeg helt sikker på at den vil slå an hos rett publikum.

Bakpå boka står det blant annet: Med mørk humor og særdeles friske karakteristikker har Moran skrevet en bok alle kvinner med respekt for seg selv må ha under hodeputen.

Selvrespekt eller ikke, denne boka havner ikke under hodeputa mi. Det er ialle fall sikkert!

Bakpå: Endelig en fris og morsom bok om kvinnesak og kvinneliv, helt uten moralisme, kjedelig politisering og sutring! Det har aldri vært bedre å være kvinne enn i vår tid: Vi kan stemme, vi har p-pillen, og de har ikke brent hekser på bålet siden 1727. På den samme side gjenstår det noen gnagende spørsmål: Hvorfor må vi gjennom brasiliansk voksing? Må vi bruke Botox? Hater menn oss innerst inne? Og hvorfor er behåen så trang og vond og trusene så små? Delvis selvbiografi, delvis kamprop - i Kunsten å være kvinne går den britiske humoristen Caitlin Moran løs på disse og andre presserende spørsmål, og gir hardtslående svar som får deg til både å le og tenke. Vi følger henne gjennom en slitsom oppvekst, på jobben, i senga, på strippeklubb, gjennom mer eller mindre vellykkede forhold, frem til morsrollen og livet som lettere frustrert frue. Feminisme er altfor viktig til å bli overlatt til akademikere og intellektuelle. Med mørk humor og særdeles friske karakteristikker har Moran skrevet en bok alle kvinner med respekt for seg selv må ha under hodeputen.

Originaltittel: How to be a woman
Norsk tittel: Kunsten å være kvinne
Forfatter(e): Caitlin Moran
Sjanger: britisk humor, feminisme
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 363
Forlag: Ebury Press
Norsk Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2011
Min utgave: 2012
Lest: 01.09 - 13.09, 2012
Kilde: Leseeksemplar
Plot: 3 (Virker småmorsomt).
Tittel: 3 (Grei nok).
Omslag: 3 (Litt festlig).
Baksidetekst: 3 (Man må jo ha litt tro på at det er en morsom bok).
Persongalleri: 2 (Følte ikke at jeg ble ordentlig kjent med noen. Ga egentlig blaffen i alle jeg leste om).
Skrivemåte: 2 (Masete og slitsomt i lengden. Ikke min type humor, dessverre).
Favorittkarakter: Ingen spesielle
Slutten: 2 (Endelig var det en slutt på maset).
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 + Books In A Year (2012)

---