22. juni 2011

House of Night: Marked av P.C. og Kristin Cast - en god start på en forfriskende vampyrserie







'If I become a mature vampre.

''You will, Zoey.''How can you be sure?'

Neferet's eyes found the darkened Mark on my forehead.

'Nyx has chosen you. For what, we don't know. But her Mark has been clearly placed upon you. She would not have touched you only to see you fail.'

Forandringer kan være tøft. Spesielt når det står om livet ...

Zoey er en helt vanlig High School jente på 16 år som en dag plutselig blir merket av en Tracker på skolen. Hun får et merke i panna og alle vet hva det betyr. Hun er sakte, men sikkert i ferd med å bli til en vampyr. Det betyr at hun må forlate både familie og venner, og begynne på en annen skole som kalles ”House of Night”. Et sted som alle kjenner til. Der må Zoey gå i fire år for å bli fullkommen vampyr, men hvis kroppen nekter eller ikke aksepterer forandringene, vil hun dø på ordentlig. Så fort hun ankommer skolen, merker hun at alle ser på henne og er nysgjerrige når det gjelder henne. For merket hennes er noe annerledes enn deres eget. Hvorfor?

Utallige ganger har jeg vært innom bokhandelen og valgt andre serier eller enkeltstående bøker enn House of Night. For hver gang har jeg bare rynket på nesa bare av å se på bokcoverne av serien og tenkt at det sikkert bare er en serie om sexfikserte vampyrer. Men så er det jo denne nysgjerrigheten da. Alle, eller nesten alle, leser så å si fantasy for young adult for tiden. Det har blitt et fenomen og jeg blir jo så nysgjerrig på seriene selv om det folk blogger om, og det geniale med ta 3 og betal for 2 konseptet er genialt og det gjør det lettere å velge bøker man er litt usikre på og ved siden av kjøpe noen bøker man leser til vanlig ellers. Så sånn sett blir det ikke et stort tap om jeg ikke liker den ene boka.

Så selv om coverne er turn-off, (er litt lei av motiver av vakre jenter på nesten alle vampyr/fantasy bøkene. På tide å komme med noe nytt, kanskje?), valgte jeg likevel å ta sjansen. Språkmessig var jeg langt i fra imponert. Det hele føltes veldig skolestilaktig (hvis dere skjønner hva jeg mener?), men likevel syns jeg ikke det ødela leseopplevelsen. Stephenie Meyers Twilight var verre enn enn skolestil og jeg hatet hennes såkalte forestillinger av vampyrer, og selv om House of Night bare er så vidt bedre skrevet, hadde den også en mer fengende historie, karakterer og vampyrmyte. Det er noe forfriskende med denne serien som jeg ikke kan sette fingeren på. Jeg likte å lese hvordan folka ble til vampyr. At man ble merket av en Tracker og fikk et merke på panna i stedet for bitt på halsen (selv om jeg liker gammeldagse vampyrer bedre som biter i halsen og eksploderer i sola). Men greit nok å lese om moderne vampyrer også (så lenge de ikke glitrer i sola).

Men språket er ikke alltid en hindring for meg. Selv om det er litt barnslig og enkelt skrevet, så var det veldig fengende og opplevde at det var til tider veldig vanskelig å legge fra seg boka. De gangene jeg gjorde det, tok det ikke lang tid før jeg tok den opp igjen og fortsatte å lese. Jeg ville vite hva som skjedde, selv om mye var forutsigbart, men jeg likte Zoey og sarkasmen hennes veldig godt. Hun bruker en del teite rumpe og puppevitser, men mange av hennes tanker er morsomme.  Hun minner meg mye om meg selv i tankegangen når det gjelder sarkasme og negativitet.

Noe jeg også likte godt med House of Night er at jeg lenge hadde trodd at katter var bare heksenes venn, men i House of Night er de også vampyrenes venn. Som kattemenneske ble jeg sjarmert av forholdet mellom Zoey og katten Nala.

House of Night serien er skapt av mor og datter, og  gjorde meg også litt usikker på serien og tenkte på forhånd at det ville bare være en kul greie for deres egen del, en slags jentegreie og that’s it. Så jeg ble positivt overrasket over hvor avhengig jeg ble av boka selv om skrivemåten ikke var noe å skryte av, og selv om språket også er viktig er det også viktig å la seg underholde når man leser en bok og det ble jeg. Sidene fløy av sted og jeg hver gang jeg prøvde å sove om natta, måtte jeg bare ta frem boka igjen og fortsette. For jeg ble glad i Zoey og House of Night gjengen. Mens jeg leste, ønsket jeg at det fantes en slik nattskole i virkeligheten. Det hadde vært spennende! Vet ikke når jeg er i bokhandelen neste gang, men jeg vet i hvert fall hva jeg skal få tak i da. Den neste boka (og muligens flere) i House of Night serien. Jeg gleder meg til fortsettelsen!




Bakpå:

So the bad news was that I'd have to move into the House of Night, a private boarding school, known by all my friends as the vampyre finishing school, where I would spend the next four years going through bizarre and unnamerable physical changes, as well as a total and permanent life shake-up. And that's only if the whole process didn't kill me.

But the good news was that I wouldn't have to take the geometry test tomorrow.

When sixteen-year-old Zoey is marked by the Tracker, she knows her old life is over. Now she has to leave her friends and family to join the House of Night school, where there's only one subject Zoey needs to study. Vampyre 101.

Of course, there's always a catch, and this one's nice and simple: if you fail, you die ...

Praise for the House of Night Series

'Totally un-put-downable' Sugar

'Fast paced, funny and exciting' Trashionista

'Well-written, entertaining and has an exciting,

original take on the Vampire genre' GirlieGossip.com




Originaltittel: House of Night "Marked"

Forfatter(e): P.C. og Kristin Cast

Sjanger: fantasy, vampires

Målgruppe: Ungdom

Antall sider: 348

Forlag: Atom Books/Cappelendamm

Utgitt: 2007


Min utgave: 2009

Lest: 17.06 - 21.06 (2011)

Kilde: Kjøpt


Plot: 5

Tittel: 4

Omslag: 2

Baksidetekst: 5

Persongalleri: 5

Skrivemåte: 3

Slutten: 4

Høydepunkt: Engasjerende lesing, en god del sarkasme, forfriskende vampyrkonsept og herlig  hovedrolle.


Lavpunkt: Litt barnslig og vel enkelt skrevet, men greit nok.


Terningkast: 5 (svak)


Leseutfordring: 100 Books In a Year Reading Challenge

9 kommentarer:

  1. Anonymous23:04

    Ja, jeg er så enig med deg! Språket er ikke all verden, men serien har en spennende vri på YA - vampyren. Du får kose deg med de neste bøkene, for har du først lest en så må du lese den neste :-) Litt som en såpeserie i bokform, og det er veldig ålreit i blandt :-D

    SvarSlett
  2. Og jeg prøver igjen... jeg er veldig enig med deg! Språket er ikke det beste, men samtidig har serien en ny og forfriskende variant av YA - vampyren og vampyrmytologien. Du får kose deg med de neste bøkene, for har du først lest den ene, så må du lese den neste osv :-) Det er nesten som en såpeopera i bokform, og det er helt ålreit i blandt :-D

    SvarSlett
  3. rufsetufsa23:11

    Hei!
    Ja, språket imponerte ikke. Det var veldig enkelt skrevet, men storyen hadde driv og likte at vampyrene fikk en liten vri uten at det ble for overdrevet, og det likte jeg. Så jeg får vel få tak i bok to neste gang jeg er i bokhandelen :)

    Det er jo såpeserie i bokformat som du sier (god beskrivelse) :) Syns ikke det er nooe galt med såpeserier. Det er jo ikke akkurat beste skuespillerne, handlingene og i det hele tatt, men seriene har noe i seg at man bare må følge med videre likevel. Såpeserier jeg følger med på er Hotel Cæsar, Home&Away og Days of our lives eller I gode og onde dager som det heter på norsk :) Det er jo langdryg underholdning, men syns likevel det er morsomt å se på :)

    SvarSlett
  4. Heia igjen :-) Meldingen ovenfor er skrevet av meg, men jeg var litt for rask med å trykke på send.... Ja, ja :-)

    SvarSlett
  5. rufsetufsa01:06

    Det er lett å gjøre feil når man sender kommentarer eller glemme av ting. Det skjer meg temmelig ofte. Jeg er rene eksperten på det :) Og vi er enige om House of Night så langt. Jeg må si jeg er spent på neste bok :)

    SvarSlett
  6. Blir så ivrig, vet du ;-)

    SvarSlett
  7. rufsetufsa03:08

    Jeg vet. Det er så lett å la seg rive med :)

    SvarSlett
  8. Ble ferdig med den nettopp jeg også. Enig i noe - jeg likte også denne vampyrvarianten, indianerdetaljene, kattene, det religiøse aspektet osv. godt som en fin forandring - og er også enig når det kommer til språket. Ikke imponerende. Men synes også historien var veldig forutsigbar, og ble ikke like revet med som jeg ser at du ble. Jeg leste ut boka ja, men det tok godt over to uker. Selv om det var lett og sånn sett grei underholdning, var det ikke noen stor iver etter å fullføre boka som drev meg.
    Dessuten er jeg fryktelig lei av high school-klisjene som "alltid" dukker opp når noen skal skrive ungdomsbøker som foregår i et slik miljø. Naturligvis er lederjenteskurken blond, vakker og slem, for å ta et eksempel av mange. Intet nytt under solen (eller skal man si månen... ;-) ). Likevel, sett bort i fra disse typiske intrigene og klisjeene, så gled da boka ned. Er litt nysgjerrig på fortsettelsen, for jeg vil gjerne lese mer om det jeg faktisk likte med boka og Zoey og hennes evner, men det blir nok ikke med det første hos meg. Skal i alle fall følge med her inne og se hva du synes om neste bok før jeg evt. plukker den opp. :)

    SvarSlett
  9. rufsetufsa21:06

    Hei :)
    Ja, boka var en god del forutsigbart, men likevel syntes jeg ikke det gjorde noe. Likevel syntes jeg det var "koselesing". Den hadde et driv som gjorde at jeg bare måtte lese videre selv om mye ikke var like overraskende. Men jeg likte Zoey og miljøet så godt. Kunne godt tenkt meg å gå på en slik skole selv :) Men tror neppe det fins.

    Og det var også en god del klisjeer som du sier, men det syns jeg er på en måte i "alle" urban fantasy/paranormal romance sjangrene. Alltid er det en jente som oppdager at hun har helt nye og ukjente evner, også må hun et sted eller det kommer det en ny gutt og det viser seg at han ikke er helt menneskelig likevel. Slike karakterer er det nesten i alle disse seriene. Skulle ønske det kunne ha blitt noen forandringer der. En liten vri. Klisjeer er visst vanskelig å unngå i fleste sjangre antageligvis :)

    Og at jeg likte House of night, den første boka så godt er vel nok om at jeg har ikke lest så mye om moderne vampyrer (foretrekker de gammeldagse vampyrene) tidligere og er litt fersk og har ikke så mange andre moderne serier å sammenligne med ennå. Jeg likte ikke Twilight (har lest kun første boka så lang) og har en følelse av at de som liker Twilight, liker ikke HON og de som ikke liker Twilight har mer sansen for HON? Jeg aner ikke, bare en liten "teori" jeg har. Og jeg har også en følelse av at House of night er enten en elsk eller hat serie for den har fått veldig blandede motagelser.

    Min konklusjon av serien var at selv om den har sine svakheter, så elsket jeg miljøet i boka og syntes det var en fin start på en verden å leve seg inn i og drømme seg vekk i. Jeg mener, å gå på skole med vampyrer hadde jo vært interessant :)

    Så jeg har store forhåpninger til bok to, noe som sikkert er litt dumt med tanke på at jeg alltid er skeptisk til oppfølgere :)

    Stay tuned ;)

    SvarSlett