25. juni 2011

Fossefall (30) Våt grav av Jorunn Johansen - ikke den beste boka i serien, men er spent på fortsettelsen








 


Snart var de borte ved båten, og Ola ålte seg oppi.

”Det er ingen her. Men årene ligger her. Kan det være noen som har falt over bord?”

”Ja, men hvem kan det være?” sa Amalie mens hun trådde vannet.

”Så merkelig,” sa Ola og bøyde seg ned.

Da han rettet seg opp, hadde han noe i hånden.

Kan Amalie og Ola noen gang kvitte seg med Mikkel for godt og alt det andre onde som skjer?

Forbannelser og mørke skyer vil ingen ende ta for Amalie og hennes nærmeste. Når ting ser ut til å roe seg, skjer det stadig noe nytt og Amalie får nye ting å løse. Hun er som en Nancy Drew som har som oppgave å løse mysterier som alltid skjer i nærheten av henne.

Mikkel klarer å flykte etter å ha forsøkt å drukne Amalies, Kasja. Ola setter etter ham, men sammen med Ulla klarer Mikkel å holde seg godt gjemt i traktene, men både Amalie er Ola er ganske sikker på at disse to befinner seg ikke altfor langt unna gården og legger nye, skumle planer. Amalie og Ola er alltid på vakt så lenge Mikkel er på frifot. Man vet aldri hva han kan finne på.

Samtidig får vi også se hvordan Elise liker sitt nye liv ved å late som om hun er en annen og om Amilies lillesøster Sofia kommer til å bli der hun er eller om hun kommer til å vende hjem til Norge. Som sagt, det er mye som skjer!

Jøss, det er bok nummer 30 i rekken. Skal si tiden flyr! Det virker ikke som det var så lang siden jeg leste den aller første boka med stor skeptisisme for jeg hadde ikke lest noen serier fra Norskeserier tidligere. Og jeg er fortsatt glad den dag i dag for at jeg bega meg på denne serien. For Fossefall er en fin serie med mye overnaturligheter, og spennende hendelser.
Og i Våt Grav ble jeg veldig nysgjerrig på denne holmen hvor det spøker. Hva er det som befinner seg der ute og får vi vite mer om den holmen hvor det er gravplass. Hva slags folk ligger under disse gravene osv. Jeg håper vi får vite det senere i serien.

Våt grav er både koselig og skremmende lesing og jeg blir fremdeles glad over å ta opp en Fossefall og begi meg ut på Amalies eventyr. Selv om denne boka ikke er den mest spennende boka i serien, har den både noen høydepunkter og andre fristelser som gjør at man vil lese videre.




Bakpå

Fortvilet kaster Amalie seg ut i vannet etter Kasja. Klarer hun å redde datteren?

Ulla g Mikkel kommer seg unna og søker tilflukt på en øde holme. Det viser seg at holmen ble brukt som gravplass i gamle dager, og om natten får de to seg en uhyggelig overraskelse.

Dagen etter drar Amalie og Ola ned til Røgdensjøen for å bade. De tror de er alene da de ser en båt komme drivende …




Originaltittel: Våt Grav

Forfatter: Jorunn Johansen

Sjanger: romanserie, overtro, spenning, kjærlighet

Målgruppe: Ungdom og Voksen

Antall sider: 254

Forlag: Cappelen Damm


Utgitt: 2011

Min utgave: 2011


Lest: 17.06 - 24.06 (2011)


Plot: 4

Tittel: 4

Omslag: 4

Baksidetekst: 4

Persongalleri: 5


Skrivemåte: 5


Slutten: 5


Høydepunkt: Deilig å komme inn i Fossefallverden igjen etter en pause pga eksamener og travel tid. Har savnet Amalie og gjengen. Må også si at jeg har sansen for Mikkel selv om han er ond. Syns han er litt morsom også Jeg vet ikke hvorfor, men jeg liker slue karakterer!Han skaper litt liv.


Lavpunkt: Ikke den beste boka i serien, men er sikker på at det tar seg opp snart igjen med tanke på slutten.

Terningkast: 4

Leseutfordring: 100 Books In a Year Reading Challenge

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar