27. april 2011

De dødes tjern av Bernhard Borge (André Bjerke) - min favorittbok innennorsk krim!






- Hvor er jeg? hvisket hun. - Hvor er jeg? Det var noen som ropte på meg. Det var noen som ropte ...

Og hun så på meg igjen, så jeg et øyeblikk trodde at hun var blitt gal.

- Du har bare gått en liten tur i søvne, sa jeg. - Det er ikke noe farlig. Kom, så går vi tilbake til huset.

Jeg tok henne under armen, vennlig, men bestemt; hun lot seg villig føre med; ingen av oss sa noe mer.

Men bak oss kvekket froskene i tjernet, iltert og hatefullt som et galleripublikum, når det blir snytt for aftens clou.


Er et sagn bare et sagn?


Ryktet om Tore Gruvik forsterkes når en vennegjeng drar til en hytte, nærmere bestemt Daumannshytta ved Blåtjern hvor en av vennene deres, Bjørn Werner  har nylig oppholdt seg og forsvunnet. Søsteren Liljan er veldig bekymret siden de har daglig kontakt. Hun er redd for at noe har skjedd ham. Og når resten av vennegjengen får høre historien om Tore Gruvik;  mannen som tok livet av sin søster og hennes elsker, før han så tok livet av seg ved å drukne seg selv i Blåtjern. De som oppholder seg ved Blåtjern vil føle et merkelig sug etter å hoppe ut i tjernet for ryktet sier at Tore Gruvik går igjen. Suget etter å hoppe uti Blåtjern (som visstnok skal være bunnløs) blir drevet av Tore Gruviks gjenferd.

Vil vennegjengen være trygge under hytteoppholdet eller kommer de til å bli besatt av dette sagnet? Og hva har skjedd med den forsvunnede kameraten deres som eier hytta?

Bernhard Borge (eller André Bjerke som han egentlig het) var en mester til å skrive krim. Krimbøkene hans er de beste blandt de norske, spesielt De dødes tjern. Hver påske har jeg som tradisjon å lese denne boka noe jeg har gjort siden videregående da jeg leste den for aller første gang. Siden da har jeg vært helt forelsket i De dødes tjern for denne har alle ingrediensene en fantastisk og uhyggelig krim trenger: Et sagn som historien retter seg etter (jeg elsker sagn/vandrehistorier). Forsvinningssak. Hjemsøkt sted og det psykologiske kombinert med det overnaturlige. Alt dette gjorde Bjerke på en mesterlig måte. Han klarte å kombinere alle disse ingrediensene uten å overdrive. Derfor syns jeg at De dødes tjern er ypperlig påskekrim. Så denne boka er et must i påska (men selvfølgelig så leser jeg andre bøker på den tiden også, da).

De dødes tjern er en grøssende god kriminalroman som jeg aldri blir lei av. I flere år har jeg vært på jakt etter en krimbok i likhet med denne, men har ikke funnet noen. Denne boka passer godt til et glass vin og med litt knitring fra ovnen i bakgrunnen. I påska var det for varmt å tenne opp, og selv om det ikke var noen knitring i bakgrunnen, så hadde jeg det litt småmørkt rundt meg likevel for å skape litt uhyggelig stemning. Jeg er ikke spesielt mørkredd innendørs, men det hjalp likevel på å komme i den rette stemningen. Og De dødes tjern er en uhyggelig bok selv om man leser den på en høylys dag for man vet jo ikke helt hva som fins mellom himmel og jord. Denne boka er et godt eksempel på det.

Ingen nordmann bør gå glipp av denne og vil dere se filmversjonen er det bare å trykke her. Det er noen som har lastet opp hele filmen på youtube med engelsk tekst til og med. Det er lenge siden jeg så filmen og det var morsomt  å se den igjen. Selv om boka er mye bedre er det verdt å få med seg filmen også!






Bakpå

En gruppe ungdommer reiser til en hytte for å finne årsaken til at en god venn begikk selvmord. I løpet av noen høstdøgn utsettes de for en rekke nervepirrende opplevelser. Alt beveger seg i grenselandet mellom drøm og virkelighet, i et slør av uhygge, inntil psykoanalytikeren Kai Bugge skjærer igjennom mystikken og presentere løsningen.




Originaltittel: De dødes tjern

Forfatter: Bernhard Borge (André Bjerke)

Sjanger: krim, spenning, grøss

Målgruppe: Voksen

Antall sider: 191


Utgitt: 1942

Min utgave: 2001

Lest: 24.04 - 25.04 (2011)


Plot: 6

Tittel: 6

Omslag: 4

Baksidetekst: 5

Persongalleri: 6

Skrivemåte: 6

Slutten: 6

Høydepunkt: En god kombinasjon av det psykologiske med det overnaturlige. Sagnet i seg selv er utrolig spennende og hvordan persongalleriet håndterer å være på Daumannshytta. Innholdet har også rikelig med humor og masse gode replikker blandet med alt det mørke.


Lavpunkt: At boka aldri tok slutt eller at jeg i det minste kunne finne en bok som lignet litt på De dødes tjern. Det har jeg vært på evig jakt etter.


Terningkast: 6

Leseutfordring: 100 Books In a Year Reading Challenge og Mystery&Suspense Reading Challenge 2011

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar