16. oktober 2010

Den som graver en grav av Yrsa Sigurdardóttir - humoristisk og uvanlig krim.

Hun skvatt opp fra de halvveis drømmende grubleriene da hun hørte barnegråt. Forvirret trakk hun til seg armen som den sovende datterens hode hvilte på, og satte seg opp. Gråten var der igjen, og hun reiste seg fra senga og gikk bort til vinduet, men klarte ikke se noe i nattemørket. Den merkelige gråten kom igjen fra et sted der ute. Men så sluttet den like fort som den hadde begynt. Thóra lukket vinduet og trakk gardinene godt for slik at hun ikke kunne se ut. En gjennomvåt liten baby som dro seg framover bakken i et blodig tøystykke, var ikke fullt så absurd som da hun hadde ertet Matthew. Hun krøp opp i senga til datteren, fast bestemt på aldri å fortelle noen om denne hendelsen. Det måtte ha vært innbilning. Gjennom det lukkede vinduet hørte hun igjen en uklar lyd av gråt.

Originaltittel: Sér grefur gröf

Norsk tittel: Den som graver en grav

Forfatter: Yrsa Sigurdardóttir

Sjanger: Krim, Hjemsøkt

Antall sider: 400

Utgitt: 2009 (Pocket)

Lesetid: 35 dager

Bakpå: Ny krim fra forfatteren av Det tredje tegnet, oversatt til 30 språk.

Like nytt ved et nytt spa-hotell på idylliske Snæfellsnes i Island skjer et uhyggelig og blodig mord, og de ansatte føler seg utrygge fordi de stadig hører merkelige lyder. De mener noen går igjen på stedet.

Den driftige advokaten Thóra Gudmundsdóttir blir engasjert for å bistå hotelleieren i å heve kjøpet siden han mener å ha kjøpt hotellet under falske forutsetninger. I arbeidet sitt blir Thóra også involvert i mordetterforskningen og letter etter svar på hvordan hendelser i fortiden og et mord på en ung kvinne anno 2006 kan ha noe med hvreandre å gjøre. Det dukker opp dystre hemmeligheter, og i tåken lurer fortellinger om sjeler som ikke finner hvile.

Yrsa Sigurdaróttir debuterte som barnebokforfatter i 1998 og har gitt ut fem bøker for barn og unge. For to av dem har hun mottatt litterære priser i hjemlandet. Det tredje tegnet (2006) var hennes første voksenbok og ble oversatt til over 30 språk.

Oppsummering: Advokat Thóra Gudmundsdóttir får et tilbud av en hotelleier som sliter med et lite problem. Da han kjøpte hotellet for å gjøre det om til et spa-hotell, var det ingen som sa at stedet er hjemsøkt og hotelleieren er redd at det kan ødelegge for sensitive gjester. Han er redd for å miste gjester med tanke på at stedet er hjemsøkt. Det skal være et avslappende og trygt sted. Ikke et sted hvor de føler seg utrygge og redde. Derfor føler han seg lurt ved å ha kjøpt stedet uten at noe nevnte om barnegråt, og andre uhyggelige ting som skjer på hotellet. Derfor tar han kontakt med Thóra Gudmundsdóttir og ber henne om å tilbringe en helg der, og se på den saken som hotelleiren er litt flau å snakke om. Mens Thóra tror hun får en avslappendes helg får hun mer å gjøre enn hun tror. For mens hun er der, blir en kvinne funnet drept, og samtidig må hun grave i fortiden for å løse et gammelt sagn.

Ettertanke: Har aldri lest en eneste bok av Ytsa Sigurdardóttir før og var veldig spent til denne med tanke på at jeg har hørt mye positivt om denne forfatteren. Og både tittelen og forsiden var også veldig tiltalende til meg, så jeg måtte bare ha den og leste den. Håpte at den ville bli riktig så nifs og stemningsfull. Jeg elsker bøker med creepy atmosfære. Da ender jeg opp i en helt annen verden.

Baksiden hørtes jo veldig lovende ut. Hjemsøkt sted, ånder og alt på et øde sted. Det hørtes ut som en god episode av Åndenes makt. Derfor fikk jeg veldig, veldig lyst til å lese ”Den som graver en grav”. (Elsker slike titler).

Boka er godt skrevet, har humoristiske synspunkt og tankeganger, og et ekkelt plott, men likevel var det noe som manglet for å gjøre boka fullkomment. Jeg vet bare ikke hva. Jeg savnet et eller annet. I enkelte partier i boka følte jeg at det skjedde for lite mellom hver gang og det tok litt tid før noe mer skjedde. Siden hotellet også var hjemsøkt, var det veldig lite skrevet om det, og at det var mest fokus på sagn og noe som skjedde der for flere år siden. Savnet litt den ekle atmosfæren på selve hotellet. Den ekle følelsene som arbeiderne der fikk, men det var det nesten ikke nevnt. Savnet litt mer av det. Også løsningen på gåten var heller ikke så vanskelig å finne ut av. Mistanken min fikk rett.

Men for all del så er boka likevel verdt å lese og jeg kommer til å lese flere bøker av Yrsa Sigurdardóttir. Det er det ingen tvil om. Men det er visst ingen som kan kombinere spøkelser/hjemsøkte steder og mordsaker som mesteren selv, André Bjerke. Han gjør det på en fenomenal måte å gjøre det på. Mange krimforfattere i dag har mye å lære av ham!

Høydepunkt: Jess, endelig en krim kombinert med spøkerier. Hva er vel bedre enn det?!

Lavpunkt: Savnet mer av den grøssende stemningen som jeg hadde håpet på.

Terningkast: 4

9 kommentarer:

  1. 2-3 år siden jeg leste denne, og husker den ikke så veldig godt, men hadde den samme følelsen som du. Nemlig at framdriften var for treg inni mellom, og at noen Bjerke- eller King-uhyggeligheter hadde gjort den veldig mye bedre.

    Nå har jeg endelig kommet i gang med "Panserhjerte" (lest rundt 200 sider) og jeg elsker den. Kjenner at jeg vi lese den sakte, spare på den :)
    Og så rart, for jeg kunne ikke fordra den første boka av Nesbø, og tenkte for meg selv at han aldri hadde fått den utgitt, om han ikke allerede var kjendis. Nå tenker jeg at han er den beste krimforfatteren i landet i dag.

    SvarSlett
  2. rufsetufsa20:33

    Jepp, Bjerke og King hadde vært mye flinkere til å få frem uhyggen på en skikkelig måte. Følte at det var litt langtekkelig gjennom noen sider og noen unødvendig gjentagelser. Savnet litt mer fart med andre ord.

    Har lest Flaggermusmannen jeg også for noen somre siden, og hatet den. Den var banal og rett og slett teit. Sverget at jeg aldri skulle lese noe mer av Nesbø igjen. Men så kom Snømannen som jeg syntes var litt fiffig :) Har lest noen andre bøker av Nesbø også som har vært litt så som så. Har lest bedre krimforfattere, men Nesbø er tross alt ikke den verste vi har :)

    Men som sagt, blant dages krimforfattere, savner jeg bøker som er litt i samme kategori som Bjerke og King. Da blir jeg dratt i en helt annen verden og glemmer fort mine normale omgivelser. Det skal godt gjøres eller er det jeg som er bittelitt kresen? :)

    SvarSlett
  3. Man blir kresen av å lese mye... Og jeg savner også flere Kinger og Koontzer, spesielt i skandinavia (har vi NOEN av deres kaliber her hjemme?).

    Likte også snømannen, og nå denne. Han er så rå i virkelighetsbeskrivelsene, liksom. Synes at Holt, for eksempel, blir for mye klisjeaktig (alle har sine egne mareritt de lever), mens Nesbø ikke dveler ved alle slags psykologiske greier.

    SvarSlett
  4. rufsetufsa21:32

    Har ingen skandinaviske svar på Kinger og Koontzer dessverre. Jeg har tenkt og tenkt, men kan ikke komme på noen. Den nærmeste jeg kom til er Bjerke, men skulle ønske det var noen andre også. Noen jeg ikke har lest noe av. En ny oppdagelse. Det hadde vært artig.

    Før i tiden var jeg svært kresen på at jeg skulle lese kun King og Koontz på engelsk, men nå prøver jeg meg på noen norske oversettelser også. Var innom Wangsmo Antikvariat i Trondheim tidligere i uka, og kom over De levende døde (også kjent som Dyrekirkegården) av SK. Har allerede lest engelskversjonen og siden har Pet Sematary vært min store favorittbok de siste årene. Også kjøpte jeg De ukjente av Dean Koontz. Syntes begge har så herlige bokomslager. Jeg liker ikke dagens bokomslager noe særlig. Det er for simpelt. Før i tiden brukte de grøssende bilder som pirret nysgjerrigheten. Begge bøkene var innbudne bøker med herlige bokomslag. Skulle ønske bøkene så litt sånn ut i dag også. De er herlige!

    Har kun lest en bok av Holt, men ble ikke imponert. Gjettet fort hvem som var synderen. Boka var 1222. En bok der hun gjør en versjon av Agatha Christie. Den var skikkelig kjedelig :) Christie sine bøker har i hvert fall mer spenning :)

    SvarSlett
  5. rufsetufsa21:38

    Men av amerikanske vil jeg gjerne anbefale Douglas Clegg og Richard Laymon. Har kun lest en bok av Clegg, men kommer til å lese flere. Han er veldig flink til å få frem den uhyggelige atmosfæren. Og Laymon blir ofte omtalt som B-versjon av King og skrekkfilmer. Han skriver litt festlig og skriver utrolig sært. Vanskelig å forklare hans skrivestil :)

    SvarSlett
  6. Pet sematary er fortsatt den mest skremmende boka jeg har lest! Og husker jeg leste en som het "Poltergeist" da jeg gikk på ungdomsskolen, men ikke hvem som er forfatteren. Bare at den ga meg mange traumer og søvnløse netter (men mulig det var pga alderen) :D Husker "De ukjente" også, som en knallbra bok (var vel to??), men leste de i 1990 eller der omkring.

    Har lest noe av Clegg, og det var ok, han andre kan jeg ikke huske å ha hørt om. Sjekke det ut :)

    SvarSlett
  7. rufsetufsa21:52

    Jepp, leste Pet Semetary i 2006 eller 2007, og jeg har ikke lest en skremmende bok siden. Poltergeist har jeg ikke lest boka av, men jeg må finne ut hvem som er forfatteren og eventuelt lese den selv :) Vet ikke om De ukjente er en bok av to, men det finner jeg ut. Forbauser meg ikke om at det finnes en oppfølger der ute for Koontz har skrevet mange oppfølgere gjennom sin karriere, så det er ikke godt å få med seg det hele tiden :) Bare kom med flere horrorrtips hvis du har noen på lur. Jeg blir aldri lei av å lese, og høsten er jo en perfekt årstid til å lese horror :) Elsker mørketiden skjønner du, og snart er det jo Halloween også :)

    SvarSlett
  8. Gir en ekstra piff og lese "elndigheten" om høsten, ja :D Vind og regn og kvister som beveger seg og kaster skygger over gulv og vegger. Både edderkopper og mus trekker innomhus om de kan, og dører åpner seg plutselig (jada, vet de sier det er på grunn av vind og trykkforskjeller osv, men likevel!).

    Den poltergeist-boka jeg leste var neppe den det ble filmer av, men jeg husker jo ikke noe annet enn tittelen. Og jeg lot meg jo også skremme av flere av isfolket-bøkene, spesielt "Huset i Eldafjord". Huff og gru! :D

    SvarSlett
  9. rufsetufsa00:49

    Beklager sent svar, men begynte å følge med på skal vi danse og så god kveld, Norge, og da ble bloggen glemt. Så beklager den. Av og til blir jeg hypnotisert av tv-skjermen :)

    Men ja, det er noe mystisk med denne årstiden og det elsker jeg! Elsker at det blåser kraftig, regnet høljer ned og løvbladene som bare suser avgårde. Det er en herlig årstid! Også som du sier skyggene utenfra som danser på gulvet og veggene. Det skaper stemning. Spesielt hvis det skraper litt på veggene utenfor og vinduet. Det er en god stemning. Jeg bor i en kjellerstue og der har ytterdøra en tendens til å åpne seg selv når det blåser kraftig og jeg har glemt å låse den. Men heldigvis har jeg en dør mellom gangen og stua så jeg ser ikke at den åpner seg av seg selv. Man vet jo aldri hva som kan befinne seg utenfor døra :) Mørket kan jo lett spille hvem som helst et lite puss hihi... :)

    SvarSlett