Fossefall: Ingen vei tilbake , Bok 6 av Jorunn Johansen

Amalie så inn i de grå, varme øynene hans, men stivnet da en kald ring ble presset inn på fingeren hennes. Hun stirret ned på den, det sved bak øyelokkene. Stemmen hennes skalv idet hun overfor Gud lovte Ola sin kjærlighet. Hun likte ikke å lyve i Guds hus. Amalie sank ned ved siden av Ola foran alteret. Bena skalv under henne, men nå måtte hun være sterk.







Originaltittel: Ingen vei tilbake

Forfatter: Jorunn Johansen

Sjanger: romanserie, overtro, kjærlighet

Antall sider: 254

Utgitt: 2009

Lesetid: 29 dager



Bakpå: Marie og lille Inga er fremdeles forsvunnet, og mannfolkene på Furulia leter etter dem overalt. Til slutt finner Tron og Kalle et spor. Bryllupet mellom Ola og Amalie nærmer seg, men Amalies far er for svak til å overvære vielsen. Det er med tungt hjerte hun drar til kirken for å bli viet.



Oppsummering: Amalies tid til å gifte seg nærmer seg med stormskritt. Hun gifter seg med lensmannen Ola selv om hjertet hennes fremdeles banker for Mitti. En finne som familien helst vil at hun skal glemme for hun kan ikke få et liv med ham. Det kan hun bare glemme. Samtidig er faren hennes sengeliggende etter å ha blitt angrepet av ulv. Han er sterkt medisinert og har en tendens til å snakke om ting fra fortiden i usammenhengendes form. Og Amalie er skuffet over at han ikke kan delta i bryllupet hennes og føre henne til alters. Men bryllupet må gjennomføres uansett.



Samtidig er hun veldig spent på å finne ut hvem denne mystiske Sofia er. Hun  har en detektiv i magen og hun akter å finne ut om Sofia er en hittil ukjent søster av henne eller ikke og hun bestemmer seg for å finne det ut uansett hvordan foreldrene hennes kommer til å reagere på det. Hun har rett til å vite og ingenting skal få hindre henne i å finne sannheten.



Ettertanke: Nå er det lenge siden jeg har omtalt en Fossefallbok. Har ennå ikke fått lest den nyeste, bok nr 7, men jeg har den i bokhylla. Har ligget litt etter, men det skyldes av at jeg har lest litt i andre bøker og at studiene har startet. Men jeg kommer aldri til å gi opp å lese Fossefall fordi jeg har lest siden begynnelsen og jeg er fremdeles spent på hvem den kappekledde mannen er og hva som vil skje med Amalie videre. Er også spent på hvordan ekteskapet til Amalie og Ola kommer til å utvikle seg. Kommer det til å vare evig?



Høydepunkt: Når Amalie er i skogen og ser den kappekledde mannen på den andre siden av tjernet. Grøss og gru.



Lavpunkt: Litt tregt i handlingen. Føles mer ut som en bok som en oppsummering fra hva som hendte i forrige bok og oppbygging til hva som kommer til å skje i neste boka i Fossefall. Ikke like spennende som Forbannelsens Makt og Mørk Horisont. Men jeg er sikker på at etter den spennende slutten i Ingen Vei Tilbake, så blir neste bok mye bedre.



Terningkast: 3