| "Og vi kan kanskje ikke engang stoppe apokalypsen," sier Anna - Karin. "Kanskje det har vært kjørt hele tiden, " sier Minoo. Nå ler hun så hun ynker seg. Og Linnéa snapper etter luft. "Og vi er liksom verdens siste håp," får hun fram. De fortsetter å regne opp alt som har hendt siden den blodrøde månens natt, og alt som venter i framtiden. Alt det skremmende, alt det farlige, alt det mørke. De drar det fram i lyset, konkurrerer om å fortelle det til hverandre så hensynsløst som mulig. Og ingen av dem klarer å slutte å le. |
