Helgelektyre(190)

Jentene - Emma Cline
Store hvite løgner - Liane Moriarty
The Family Plot - Cherie Priest

Forrige onsdag leste jeg ut Song of Susannah, sjette bok i The Dark Tower serien av Stephen King. Jeg kan ikke begynne på neste bok riktig ennå, for den har ikke dukket opp, men den er bestilt.

Og i går leste jeg ut Unmasked (The True Life Story of the World's Most Prolific Cinematic Killer) av Michael Aloisi og Kane Hodder. Det var en svært underholdende biografi med både humor og alvor. Kane Hodder kan virke morsk, men av intervjuer jeg har sett ham i, virker han både snill, og veldig humoristisk.

I går begynte jeg å lese Jentene av Emma Cline som jeg har kommet et stykke i og jeg skal fortsette å lese Store hvite løgner av Liane Moriarty. Den begynte jeg å lese torsdag i forrige uke. Den går det litt trått med, men så har jeg heller ingen hastverk. Blir det tid til overs skal jeg begynne å lese The Family Plot av Cherie Priest. Det er uansett neste bok på lista. Kanskje litt vel mørk litteratur denne helga, men jo mørkere, jo bedre er det.

I forrige helg så jeg en film jeg ikke hadde sett på veldig lenge, nemlig Se7en og jeg hadde nesten glemt hvor fantastisk den er. Jeg er ingen Brad Pitt fan, men Morgan Freeman er kul. Det er noen av dagens filmer som er bra, men ingen lager filmer som før i tiden. Synes mange av dagens filmer blir fort overfladiske og gir lite inntrykk. Ingen lager horror, psykologiske thrillere og dramafilmer som før, på en måte. Det er et savn. Savner filmer med gode historier og som hjemsøker en lenge etterpå, som denne filmen. Den har en av de beste avslutningene, synes jeg og har en nerve som holder på interessen hele veien.

Når jeg ikke hører på musikk med tekst, hører jeg ofte på filmmusikk fra forskjellige sjangere, og bare filmmusikken i seg selv fra Se7en går rett under huden. Det er sjeldent.

God helg.

Ukas låt: Wrath -  Howard Shore (musikkstykke uten tekst)

---

---

Tankevandring: Hører du på musikk mens du leser?

Jeg er en leser som ikke irriterer meg over lyder når jeg fordyper meg i en bok. Jeg klarer fint å ha tv'n på i bakgrunnen uten at det irriterer meg og gjerne vil jeg ha headpones med musikk på mens jeg leser i en bok. Jeg kan høre på musikk uten at det går utover konsentrasjonen. Syns det bare skaper enda mer stemning når jeg leser i en bok og det gjør til at jeg får større innlevelse i selve handlingen. Har tenkt å skrive litt om hva slags musikk jeg hører på mens jeg leser. Det er meget forskjellig for jeg liker forskjellig type musikk, gjerne mørk sjanger der også (black metal), men hører også på musikk fra andre sjangre. Derfor har jeg tenkt å dele opp disse innleggene litt så listene ikke blir så lange.

Oftest mens jeg leser har jeg for vane å høre på filmmusikk gjerne fra skrekksjangeren. Hvorfor? Grunnen er at mye av filmmusiken fra skrekksjangeren er vakre og veldig stemningsfulle. Meget behagelig å høre på. Og mine favorittfilmmusikk fra den sjangeren er:

---

  The Haunting in Connecticut 

Dette er en av de få moderne skrekkfilmene som jeg liker godt. En av få skrekkfimler som har litt mening i og soundtracket er både spennende, vakkert og stemningsfullt. Lytter til dette soundtracket meget ofte når jeg leser.

---

 Wind Chill

Ikke akkurat en skrekkfilm, men heller psykologisk thriller/skrekk. En meget bra film som er vanskelig å glemme og som har svært så hjemsøkende soundtrack

---

The Texas chainsaw massacre

Elending nyversjon av en film, men herlig soundtrack! Stemningsfult og dystert!

---

Hellraiser

Har aldri likt filmen(e) noe særlig, men syns at the main title fra soundtracket er meget hjemsøkende og herlig av en eller annen grunn

---

The Grudge

Syns filmen er så som så og ikke særlig. Syns musikken er mye bedre:)

---

Dreamcatcher

Kjedelig film, men spennende musikk!

---

I know what you did last summer

En festlig skrekkfilm som er morsom å se på av og til. Soundtracket er bedre.

---

The Ring

Nyversjonen av denne filmen er ikke så verst, men den japanske originalen Ringu er helt klart best. Men nyversjonen skal ha for creepy musikk.

---

When a stranger calls

Nok en nyversjon, men syns den slett ikke er så verst. Liker at filmen er saktegående og musikken beskriver den langsomme og ekle ventingen på at noe skal skje temmelig godt.

---

Det var alt for denne gang. Sikkert mye god filmmusikk fra skrekksjangeren som jeg har glemt, men, men,  det er i alle fall disse musikkstykkene som går igjen i ørene mine mens jeg leser en god, mørk bok for å komme i skikkelig stemningsfull atmosfære.

I neste tankevandring - innlegg skal jeg skrive om hva slags band og artister jeg hører mest på når jeg leser.

Hører du på musikk mens du leser eller må du ha det helt stille rundt deg?

---